Venstre for kirkeskatt

Det går frem av forslaget til nytt partiprogram, som presenteres i dag. I utkastet blankpusser partiet det overordnede målet: Et mer livssynsnøytralt Norge.

Men nå går Venstre som første parti inn for at medlemmer av Den norske kirke i større grad skal finansiere trossamfunnet selv.

– Det kommer til å bli debatt om trosfinansiering i neste stortingsperiode. Vi håper også andre partier kan ha en ny, prinsipiell tilnærming til saken, sier Guri Melby, nestleder i Venstres programkomité.

Færre støttepenger

I programforslaget lover Venstre å fjerne de gjenværende bindingene mellom stat og kirke. Komiteen vektlegger at «kirken og andre tros- og livssynssamfunn er viktige samfunnsinstitusjoner», men:

«Det er likevel naturlig at medlemmene selv bidrar slik vi krever i andre organisasjoner som mottar statsstøtte. Derfor vil vi på sikt redusere statens utgifter til finansiering av tros- og livssynssamfunn og innføre en egen kirkeskatt etter svensk modell».

LES OGSÅ: Over 15.000 meldte seg ut på fire dager

Svensk ras

Sverige har hatt en ordning med kirkeskatt i mange tiår. Etter endring av båndene mellom stat og kirke i Sverige i 2000, ble dette tydeliggjort på skatteseddelen. Det er en av ­årsakene til medlemsraset i Svenska Kyrkan.

– Svært mange i Den norske kirke frykter kirkeskatt fordi det også her kan gi et medlemsras og tungt fall i inntekter?

– Det er det godt mulig at det gjør. Men på den andre siden har utgiftene til Den norske kirke økt i senere tid. Ved den løsrivelsesprosessen man er inne i, så påløper det faktisk nye utgifter for det offentlige.

Distrikts-trøbbel?

Melby poengterer at det også kan handle om å fryse utgiftene på dagens nivå. Men for partiet er det prinsipielt feil at andre trossamfunn fremover skal få beregnet sin støtte ut fra totalbidraget til Den norske kirke. Melby anser dagens ordning som «kjemperar».

– Men Stortinget har nettopp samlet seg bak parolen om «kirke i
hele landet». Lavere offentlig støtte kan vel undergrave dette målet?

– Det er ikke nødvendigvis slik at det er noen sammenheng mellom statstøtte og tilstedeværelse. Om man har en levende kirke lokalt, avgjøres også av om medlemmer på stedet faktisk organiserer seg og bidrar.

Det er ikke uenighet i programkomiteen om mer kirkelig egenfinansiering, men om farten. Et mindretall vil først «utrede» den nye kirkeskatten.

LES OGSÅ: Unge Venstre: – Innfør frivillig kirkeskatt

Pengefrykt

Topper i Den norske kirke har lite sans for kirkeskatt. Leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, sa dette til Vårt Land i vår:

– Det er en finansieringsordning som jeg ikke stiller meg bak. Nå finner det jo sted mye medlemsfinansiering av Den norske kirke – og dette er en 
undervurdert og underkommunisert finansieringsordning. Men hovedfinansieringen skal være offentlig.

Toleranse

I Venstre-utkastet heter det at «i et liberalt samfunn er den enkeltes livssyn et personlig anliggende». Staten «skal verken diskriminere eller favorisere livssyn». Partiet foreslår dessuten å:

• Gjøre formålsparagrafene for skolen og andre offentlige institusjoner livssynsnøytrale.

• Innføre borgerlig ekteskapsinngåelse som en generell ordning.

• Ikke sette krav utover støtte til demokratiet og menneskerettighetene når trossamfunn mottar offentlig støtte.

Et mindretall ønsker å tillate hodeplagget turban sammen med politiuniform og dommerkappe.

LES OGSÅ: Venstre kan samle flertall for ny livssynspolitikk

Stikk til KrF

Programkomiteen kommer også med et stikk til KrF. Den foreslår nemlig omkamp om innføringen av K for kristendom i fagnavnet til livssynsfaget KRLE.