Kan samle flertall for ny livssynspolitikk

Bør barn ha hijab i småskolen? Er det greit at elever går rundt juletreet? Kan lokaler med kors kan brukes som asylmottak?

Alt er ifølge Venstre ferske eksempler på at en mer helhetlig livssynspolitikk bør på plass.

– Norge har nå en tilfeldig livssynspolitikk, basert på enkelthendelser og lokale debatter. Det er behov for å se ting i sammenheng og derfor bør Stortinget få gjennomdrøftet prinsipper, sier Venstres Guri Melby.

Sammen med partikollegene Abid Q. Raja, Iselin Nybø og Sveinung Rotevatn fremmet hun fredag et representantforslag om å be regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om politikk for tros- og livssynsfeltet.

[ Du fant dagens adventsstjerne. Trykk på den for å delta i konkurransen! ]

Stålsett fra skuffen

I praksis ber partiet om at arbeidet fra det såkalte Stålsett-utvalget hentes opp av skuffen. Der havnet nemlig den omfattende livssynsutredningen etter at Høyre/Frp-regjeringen overtok.

Venstre-fremstøtet kan ende med at kulturminister Thorhild Widvey (H) presset til å handle.

LES OGSÅ: Frp vil ha skolegudstjenestene tilbake på gamlemåten

Det er nemlig potensielt stortingsflertall for å få frem en stortingsmelding om en samlende tros- og livssynspolitikk.

Stålsett-utvalget ble utnevnt av regjeringen som Ap, SV og Sp satt i, fordi partiene ønsket et fundament på plass. Venstre og KrF støttet opp om arbeidet. Også innad i Høyre ble det jobbet med prinsipper for en mer helhetlig livssynspolitikk.

– Livssynsdebatten er for viktig til å bli basert på enkeltutspill og innfallsmetoden. Det er behov for å se ting i sammenheng. Stålsett-utvalget satte ned noen prinsipper som kunne gjelde uansett. Det er på tide vi får den debatten, sier Melby.

«Defensiv» regjering

Melby er vararepresentant fra Oslo, sitter i Venstres sentralstyre og var i sin tid medlem av nettopp Stålsett-utvalget.

– Innstillingen fra utvalget var på høring og interessen var stor. Men ingenting har egentlig skjedd etterpå. Regjeringen forholder seg defensiv til tematikken. De bør i større grad komme på banen og lansere politikk, sier Melby.

LES OGSÅ: – Ingen blir indoktrinert av noen julesanger

I Høyre og Frps regjeringserklæring lover partiene å utarbeide «en helhetlig lov om tros og livssynssamfunn». Men kilder i regjeringspartiene har flere ganger påpekt overfor Vårt Land at den saken handler om selve vilkårene for trossamfunnene.

Juletreets kvaler

Melby sier partiet derimot ønsker en gjennomgang av prinsipper for religionens plass i samfunnet som helhet. I forslaget henter Venstre frem de åtte punktene som Stålsett-utvalget lanserte. Det ønsket en framtidig tros- og livssynspolitikk, der samfunnet skulle være «livssynsåpent».

LES OGSÅ: – Å kutte presten er en fryktelig dum ting å gjøre

I bakgrunnsteksten viser Venstre hvordan det offentlige selv strever med å møte nye livssynsutfordringer. At UDI famlet og snudde i saken om kors ved asylmottak er ett eksempel. Partiet nevner også dagens runder om julegudstjenestene.

– Spørsmål om tros- og livssyn i offentlige institusjoner skriker etter oppdatert politikk, sier Melby, som selv er utdannet lærer.

– Jeg forstår den usikkerheten lærere har når det kommer et rundskriv om gudstjenester og ord om «sånn skal dere gjøre det». Ansatte på sykehjem møter lignende uklarheter, sier hun.

Grundig runde

Melby tror politikere med ulik politisk farge nå er på leting etter gode prinsipper å tenke livssynspolitikk ut fra.

– Så Stortinget har godt av en grundig debattrunde, også for sin egen del?

– Da kan de eksempelvis bli minnet om hvorfor spørsmål om juletregang på skolen faktisk dukker opp. Konklusjonen kan fort bli at slikt er helt greit. Men det handler også om at vi alle trenger en økt bevissthet om livssynsfeltet og problemstillinger man daglig møter.