– Vi bør være ydmyke overfor muslimer

Mandag tok han bladet fra munnen og ba «både kristne og andre av god vilje» om å vise moderate muslimer tillit.

– Det norske folk må ikke være medskyldige i å drive usikre og skuffede muslimer over i de radikales hender, skriver KrF-toppen Karl Johan Hallaråker.

– Kirkens historie gir oss grunn til å være både ydmyke og tålmodige overfor muslimer. Det har ikke bare vært rosenrødt fra kirkens side, sier han.

LES OGSÅ: Anita Apelthun Sæle reagerer: «Muslimene skriver 2014 som alle oss andre»

Ikke muslimhat

Det har stormet rundt blant andre den muslimske 19-åringen Faten Mahdi Al-Hussaini etter at hun forrige mandag var medarrangør for den hittil største demonstrasjonen mot ekstremisme arrangert av muslimer i Norge.

Fremst i køen av kritikere har lederen for den omstridte organisasjonen Human Rights Service, Hege Storhaug, stått. Hun hevder at den unge kvinnen er med et trossamfunn som promoterer ekstremisme og reagerer blant annet på at hun bruker hijab.

– Jeg ønsker ikke konfrontasjon, men dialog, sier Hallaråker.

– Møter du denne retorikken i kristne miljøer?

– Jeg sikter til debatten generelt, der retorikken er mer preget av frykt og usikkerhet enn av konstruktiv dialog, sier Hallaråker.

– Du vil ikke kalle det hat?

– Jeg har ikke møtt hat i de miljøene jeg kjenner, sier han.

Ønsker respekt

Hallaråker sier det ikke finnes en konflikt mellom konservative kristne og islam.

– Jeg bekjenner meg som konservativ i etiske og dogmatiske kristne spørsmål, men har aldri tenkt at det innebærer manglende respekt og toleranse for annerledes tenkende, sier han.

– Det skjer vel på norske bedehus at islam framstilles som en åndsmakt som forsøker å hindre Israels rettmessige plass i Guds plan?

– Ja, det skjer sikkert. Også jeg mener at den konflikten er mer enn en sekulær kamp. Islam som religion er sterkt involvert, men løsningene ligger på det politiske plan.

– På leit

– «Det finnes ikke moderat islam», sier enkelte, og viser til surer (kapitler) i Koranen som tilsynelatende drypper av blod?

– Det forstår jeg godt at de tenker. Samtidig kan man ikke se bort fra at muslimer i dag arbeider med hvordan de kan tilpasse seg et vestlig demokrati. Det må vi ta på alvor.

– Det er ikke mangel på vold i Det gamle testamentet heller?

– Bibelen selv lærer oss å lese Det gamle testamentet i lys av Kristus. Slike nøkler er det dessverre ikke i Koranen. Samtidig må vi erkjenne at muslimer leter etter måter å aktualisere sin religiøse arv i vesten. Da vil jeg ikke møte dem med en kald skulder.

Motvekt

Journalist og ekspert på høyreekstrem ideologi, Øyvind Strømmen mener «det er en kjensgjerning at en del av det sterkest anti-islamske, og i blant også anti-muslimske, tankegodset har kommet fra sterkt konservativt kristne stemmer.

– I mange tilfeller har retorikken vært knyttet opp mot Israel, uttaler Strømmen.

Han tror «Halleråkers stemme kan representere en klar motvekt».

– Det mest ytterliggående synspunktene om islam kombineres gjerne med andre ytterliggående stanspunkter, for eksempel sterkt negative ideer om katolikker.

– Høyreekstreme miljøer bruker av og til kristen retorikk. Hvor viktig er den religiøse delen av argumentasjonen i de mer ekstreme miljøene?

– For de fleste av dem - i hvert fall i Norge - er dette lite mer enn staffasje. I det ene øyeblikket kan det dukke opp korsfarerbilder og referanser til kristendommen, i det neste er det gjerne vikingene som blir dratt frem som helter, forklarer Strømmen, som understreker at det finnes unntak.

– Det finnes aktivister i anti-muslimske sammenhenger som har et slags kristent fundament, sier han.

LES OGSÅ: Faten mot kalifatet

Takhøyde

Også islamekspert og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Gule, frikjenner langt på vei bedehusmiljøene.

– Det er en del som fronter islamofobe holdninger med referanse til kristendommen. Men det ville være uhyre bombastisk å knytte disse til bedehusene. Ingen forskning har gjort den koblingen, sier islamekspert og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Gule.

Han er derfor ikke overrasket over at den tidligere bedehushøvdingen Karl Johan Halleråker tar til orde for å dempe retorikken.

– Det er kloke og riktige ord. Jeg ser at takhøyden i disse miljøene er større enn man kan tro.

Religiøse termer

Gule mener den norske konflikten mellom muslimer og nordmenn ikke er en religionskonflikt.

– Det er en konflikt om sosialt og politisk konservative holdninger på begge sider. Den uttrykkes imidlertid av og til i religiøse termer, spesielt på muslimsk side, sier Gule, som mener det i liten grad gir mening å snakke om islamofobiske miljøer i Norge.

– Dette er folk som sitter spredt rundt i landet og ytrer sin mening på internett, sier han.

Det er Øyvind Strømmen enig i.

– Det finnes noen organisasjoner men de er små, svake og preget av internt rot, interne stridigheter og det glade kaos, sier han, men vil likevel ikke bagatellisere.

– Det selvsagt ikke slik at folk legger fra seg disse ideene når de logger av nettet. Frykten for muslimer er relativt utbredt og det rene hatet har også utslag i den virkelige verden, sier han.