Faten mot kalifatet

– Hege Storhaug er ekstrem. Det er ikke bare islam som har ekstremisme.

Faten Mahdi al-Hussaini vet hva hun mener om lederen for Human Rights Service. I en kronikk i Dagbladet har Storhaug kritisert den unge jenta som holdt appell mot ekstreme muslimer for selv å tilhøre islamister. Å gå med hijab er islamisters tydelige tegn, mener Storhaug.

– Jeg synes hun burde ha bedre bevis for at jeg er ekstrem enn at jeg strammer hijaben min. Skal jeg dømmes etter hijaben min? spør al-Hussaini.

LES OGSÅ: Kaller Faten Al-Hussaini fundamentalist

Håndhilser. Faten Mahdi al-Hussaini møter oss på Eidsvolls plass foran Stortinget, . Her sto hun mandag og talte mot Den islamske staten (IS) og ekstremistgruppen Profetens Ummah. Mange mener hun er en helt som torde å kritisere ekstremistene i tydelige ordelag. Hun er ikke i tvil om at hun var med på å skrive historie 25. august 2014 – dagen da norske muslimer tydelig distanserte seg fra brutale islamister.

Faren prøvde å stoppe henne. Han har tidligere fått telefoner der datteren har blitt truet etter å ha deltatt i ulike demonstrasjoner. Han er bekymret for datteren sin.

Men det nyttet ikke. Faten Mahdi al-Hussaini er sta, hun sier det selv.

Nittenåringen tar oss i hånda, selv om islam sier at kvinner ikke skal ha fysisk kontakt med menn.

– Om man tar noen i hånda eller ikke, er et personlig valg. Jeg håndhilser for å vise respekt, men det er like mye respekt om man hilser på andre måter, sier hun.

– Har du bedt i dag?

– Ja, vi ber fem ganger daglig. Jeg ba med et chador, et bønneklede, som jeg dekket meg til med. Jeg liker å bruke det, for jeg konsentrerer meg mer om bønnen når jeg har det på. På skolen bruker jeg det ikke.

Faten Mahdi al-Hussaini og de andre ungdommene bak demonstrasjonen er opptatt av å vise et sannere bilde av islam.

LES OGSÅ: Forsker: – Massemønstring kan virke begge veier

Ber om styrke. Nå tar hun opp igjen fag etter videregående. På skolen har det ikke vært noe problem å praktisere troen.

– På skolen jeg gikk på i fjor, sa jeg bare «det er bønnetid», så åpnet læreren et ledig grupperom. Nede i hallen var det også en krok der jeg kunne stå og be.

– Hva ba du om i dag?

– «Gi meg styrke til å klare å kjempe videre». Det er veldig viktig. Man skal be for andre før man ber for seg selv. Derfor pleier jeg først å si «hel de syke og hjelp dem i nød».

Bønn er først og fremst et ritual der man ligger på kne og legger pannen mot gulvet fire ganger, forklarer Faten og de to venninnene som er sammen med henne. Det jeg spør om er dua, tiden etter bønnen der man kan snakke med Gud.

– Ba du for Ubaydullah Hussein (leder av Profetens Ummah red. anm.)?

– Ikke i dag, men jeg har gjort det tidligere. Jeg har bedt om at Gud skal veilede ham og alle dem som er ledet vill. Gud er jo barmhjertig og tilgir, ikke sant?

LES OGSÅ: Religion er tilbake i norsk samfunnsdebatt

En drøm. Ubeskrivelig. Stolt. Glad Det er ord hun bruker for å beskrive opplevelsen av å stå framfor fem tusen mennesker mandag.

– Etterpå tenkte jeg at «nå har jeg sagt det jeg har drømt om å snakke om».

Da hun var 15 år kom hun i kontakt med ekstreme. Siden har hun hatt et sterkt ønske om å offentlig si i mot dem som skaper et vrengebilde av troen hennes. Denne uken skjedde det.

Det har blitt mange og lange intervjuer i dagene etterpå. De to første nettene sov hun bare fire-fem timer. Nattetimene har nemlig gått med til å svare på alle Facebook-meldingene. Mens vi snakker sammen, kommer det meldinger på telefonen. Al-Hussaini kikker på dem og svarer raskt på enkelte.

– Hvordan er det å være ung muslim i Norge?

– Før mandag var det litt vanskelig, i hvert fall da Profetens Ummah begynte å dukke opp i mediene. Når han (Ubaydullah Hussein red. anm) står fram som muslim, tror folk at alle muslimer er lik ham. Nå tror jeg noe har skjedd i Norge. Det kan bli slutt på fordommene.

LES OGSÅ: – Muslim-demo er historisk vendepunkt

Den frekke. Foreldrene kom til Norge som flyktninger fra Saddam Husseins Irak-regime. De hadde med seg ett år gamle Faten.

Navnet hennes betyr «tiltrekkende skjønnhet». Det er oldemors navn. Hun ler mens hun forteller det – og at hun har tolv navn til sammen, alle fra ulike forfedre.

Vennene kaller henne for «den frekke». Fordi hun sier hva hun mener.

– Hvor viktig er islam for deg?

– Ganske viktig. Det er jo min identitet og min livsstil. Det er alt ved meg. Måten jeg lever, snakker, går og spiser på, er islam.

Når jeg spør hva som er vakkert ved islam, mener hun jeg heller bør spørre om hva som er ikke er vakkert.

– Det er alt det dårlige folk har koblet til islam. Muslimer har ødelagt for islam. Islam er for meg perfekt. Det er vi muslimer som har masse feil. Men vi er ikke feilfrie, vi er ikke helgener.

Venninnene nikker.

– Radikale muslimer tar ting ordrett fra Koranen. Koranen er skrevet på vanskelig arabisk. Man bør være professor for å forstå hva som står der. Og det er dype, dype tolkninger av hver setning. Boken betydde noe helt annet da den ble skrevet enn i dag. De radikale tar tekster ut av sammenheng.

LES OGSÅ: – Vi kan ikke lenger være stille

Djevelen. «Dere følger ikke islam. Dere følger djevelen!» ropte den unge kvinnen henvendt til Profetens Ummah i talen mandag. Hvorfor ordla hun seg slik?

– Alle kan kalle seg muslimer. Muslim betyr bare «fredelig». Men å handle etter islam er noe annet. Handlingene deres, og deres støtte til IS, har absolutt ingenting med islam å gjøre. Det er brutale, ubeskrivelig kvalme handlinger. For meg er det ikke annet enn djevelens handlinger.

– Islam kan også virke strengt, selv om vi ser bort fra islamistene?

– Nei, ikke i det hele tatt. Det er ingen tvang i religion, står det i Koranen. Du kan gjøre alt du vil, men du har grenser. Jeg ser ikke at islam skaper noen hindringer for hvem jeg er venner med, hvor integrert jeg blir eller hvorvidt jeg kommer meg ut og fram i samfunnet. Islam har ikke satt grenser for hva en kvinne kan gjøre. Profetens kone, Kadidja, styrte økonomien i hele Mekka og pengene til profeten. Fatima, profetens datter, var en sterk kvinne.

– Hvem er det da som setter grenser, for eksempel når en kvinne ikke kan skille seg uten at mannen samtykker?

– Du sa det. Det er mannen. Igjen: Oss muslimer, det er vi som lager grenser for islam.

Muslimer som undertrykker kvinner, hevder hun er blant de ekstreme.

– De er radikale, hjernevasket, kunnskapsløse. De hører på en imam uten å være kritisk eller sjekke om det han sier er riktig.

– Hva tenker du at dere var tre unge kvinner, sammen med to menn, som tok initiativet til demonstrasjonen?

– Imamer og moskeer burde ha tatt initiativet, mener jeg. Men det var vi som torde å ta skrittet, og det var ikke en enkel avgjørelse. Ved at det står tre kvinner der, har vi slått tilbake mot mange fordommer.

Muslimske kvinners liv diskuteres også blant venninnene

– Problemet er ikke at mennene undertrykker dem, men at kvinnene ikke står opp. Jeg håper de tør mer nå, etter mandag.

Elsker moskeen. – Hva betyr det for deg å gå i moskeen?

– Jeg elsker moskeen. Når jeg går fra moskeen, går jeg ut med mer kunnskap.

Hun hevder at moskeene har et viktig ansvar for å gi unge muslimer et sant bilde av islam. Hvis ikke kan de bli tiltrukket av ekstreme.

Al-Hussaini går i alle moskeer hun føler seg velkommen i. Tauheed Islamic center er likevel den moskeen hun går mest i. Hege Storhaug i Human Rights Service kritiserer denne moskeen for å tiltrekke seg Iran-utdannede imamer.

– Kronikken hun skrev var ganske morsom. Hvorfor skal jeg bry meg om hvor de er utdannet når de holder en bra tale mot ekstremisme, eller om forening mellom sunni og sjia? Storhaug har fordommer.

– Imamene forkynner et hat mot Vesten, mener Storhaug?

– Jeg har ikke opplevd det.

– Hvorfor bruker du hijab?

– Fordi islam ber oss om å bruke det. Samme som med håndtrykket, det er mitt personlige valg. Plagget er en del av min identitet, og jeg har aldri vurdert å ta det av. Hijab avgjør likevel ikke om man er god eller dårlig muslim.

Familie i krig. For noen måneder siden var hun tilbake i Irak. Samholdet irakere viste mot IS gjorde inntrykk.

– Alle hjalp hverandre uavhengig av tro. Det var vakkert å se. Mange ser på Irak som et splittet land der sunni og sjia står mot hverandre. Men du kan se både sjia og sunni be sammen i hverandres moskeer.

– Hva opplevde du der som var avgjørende for at dere dro i gang demonstrasjonen?

– Frykten. Jeg så folk fra mitt land frykte. Jeg så kister bli båret inn. Jeg hørte historier fra familien, mange av dem har meldt seg som soldater. Mine onkler, fettere og tanter har meldt seg til militærtjeneste, og jeg kan risikere å miste dem.

To onkler ble myrdet av Saddam Hussein. De er i dag hennes forbilder.

– De har gitt meg motet. Profetens barnebarn Zaynab, fred være med henne, ser jeg også opp til. Hun sto opp mot tyranniet og reddet islam, blant annet ved en tale hun holdt i Syria.

– Er du også profetens barnebarn ved det du har gjort?

– Kanskje... Jeg kan ikke ta æren ved å si det. Men jeg håper jeg virkelig representerer det islam står for.

Enkelte angriper henne for Facebook-meldinger der hun kritiserer kurdere for å kreve et eget land når Irak blir angrepet utenfra.

– Kurdere er mine venner, men jeg kan ha uttalt meg uheldig. Jeg er bare en jente på 19 år som gjør masse feil. Jeg beklager om jeg har såret noen, og da vil jeg be om tilgivelse.

– Du ber om tilgivelse…

– Jeg gjør jo ikke det hele tiden, sier hun og smiler.

– Man nedverdiger seg ikke ved å be om tilgivelse, man får mer verdighet, synes jeg.

Truslene. Siden mandag har hun fått flere trusler. «Måtte Gud forbanne deg, skitne shia-svin» og «jeg gleder meg til ISIS har deg som et offer og å se deg på dommedagen sammen med de vantro» er skrevet på Facebook-veggen hennes. Slikt kan man vel bli redd av?

– Jeg har ingen grunn til å være redd, jeg tror Gud er med meg. Jeg har fått fram mitt budskap, og da har jeg i hvert fall ingenting å være redd for. Frykten er at jeg ikke får ytre meg.

De to venninnene har insistert på å følge med for å passe på henne. Når Vårt Lands fotograf ber henne stå på samme stedet der hun holdt appellen, kommer venninnen Zahra etter og holder seg bare noen meter unna.

– Hvordan er det å bli kalt et «skittent menneske» og «horunge»?

– Jeg bryr meg ikke. Jo, det gir meg faktisk positiv styrke til å fortsette kampen. Så det er fint, det er bare å komme med flere slike betegnelser, sier hun og ler.

På Facebook har Faten Mahdi Al-Hussaini skrevet «Jeg vil også takke alle som sendte meg hatmeldinger, for at dere orket å bruke tid og krefter på meg».

Noe mer svarer hun dem ikke. Hun er altfor opptatt av å svare alle dem som støtter henne.