Nyheter

Pavens juletale var leder-refs

Frans anklager sine egne for å lide av maktbegjær, «åndelig alzheimer» og å ha «begravelsesansikter».

Ingen skal ha sagt et ord da paven mandag var ferdig med juletalen til sine ledere i Klementin-hallen i Vatikanet.

Vatikanets øverste ledelse lider av maktbegjær og «åndelig alzheimer», ifølge pave Frans. Han kom med skarp kritikk av Den katolske kirkes kurie – Vatikanets «regjering» – i en juletale til kardinaler, biskoper og prester mandag, melder NTB.

– Dette er temaer vi kjenner igjen hos pave Frans, og det er hans rolle å riste oss litt. Alle har vi godt av en åndelig ørefik av og til. Vi kan sulle oss bort i for høye bilder om oss selv og vår tjeneste, sier pater Pål Bratbak, rektor ved St. Olav domkirke i Oslo.

LES OGSÅ: Paven lukker døren for Dalai Lama

Sjalusi og baksnakking

– Kurien må forandres og forbedres. En kurie som ikke bedriver selvkritikk, som ikke holder seg oppdatert og ikke forsøker å forbedre seg, er et sykt legeme, sa paven.

Han anklaget ikke-navngitte medlemmer av kurien for å være sjalu, for å baksnakke andre og for å tro de er udødelige. I tillegg advarte han mot egoisme, grådighet, maktbegjær og «åndelig alzheimer».

– Hvordan har det blitt en sånn kultur i kurien, Bratbak?

– Det er ikke noe nytt at kurien også preges av dette. Vi er en del av verden med alle fristelser som ligger i makt og penger. Derfor må vi hele tiden passe oss, slik alle med makt og innflytelse må. Det er klart at man skal kunne forvente mer av åndelige ledere. Ofte gir åndelige ledere mer og lever enklere, men ikke alltid.

LES OGSÅ: Pave: Dialog er løsningen

Kaldblodig omdømmedrap

Den katolske kirkes sentrale ledelse – paven og de sentrale, kirkelige myndighetene – holder til i og rundt Vatikanet. Det er denne forvaltning som kalles «den romerske kurie», og den består av en stab på om lag 500 personer. Kurien består av fem ulike kategorier av administrasjoner eller enheter: Statssekretariatet, kongregasjonene, domstolene, de pavelige råd, samt den økonomiske forvaltning.

– Noen maktsyke geistlige er skyldige i kaldblodig omdømmedrap på sine egne kolleger og brødre, sa paven.

Frans listet opp 15 «plager» hos ledelsen som han ønsker helbredet i løpet av 2015. Én av plagene som kurien må hamle opp med, er den åndelige og mentale forherdelsen.

– Det er farlig å miste den menneskelige følsomheten som gjør at du kan gråte med dem som gråter, og feire med de som er glade, sa Frans.

– Risikerer han egentlig noe når han sier dette, Bratbak?

– Det gjør han. Samtidig som han skal riste må han vise den kjærligheten og medfølelses som han snakker om også til sine egne ledere.

LES OGSÅ: Paven har bedt ham rydde opp i Vatikanet

Steril pessimisme

Når paven anklaget kurien for å lide av «åndelig alzheimer» rettet han pekefingeren mot dem som «har glemt sitt møte med Gud».

– Vi ser det i dem som er fullstendig avhengige av sine lidenskaper, innfall og manier, i de som bygger murer rundt seg selv og bli slaver av avgudene de har bygget med sine egne hender.

Den katolske kirkes øverste leder etterlyste også flere glade ansikter og mener én av kuriens plager er «å ha begravelsesansikt».

– Teatralsk alvorlighet og steril pessimisme er ofte symptomer på angst og utrygghet. Apostelen må være høflig, rolig, entusiastisk og glad, og spre glede uansett hvor han beveger seg, sa paven.

Frans er tydelig frustrert over det seige og trege byråkratiet i Vatikanet. Ved hjelp av en gruppe kardinalrådgivere han har kalt inn fra ulike forsøker han å få utarbeidet en ny grunnlov. I tillegg til å bekjempe korrupsjon har også paven lansert en opprydding i Vatikanbanken der det har blitt avdekket en rekke skandaler de siste årene.

LES OGSÅ: Katolsk toppmøte droppet honnørord om homofile

Pastell-Jesus

– Hvordan har pave Frans klart å få et så godt omdømme når han samtidig er så skarp?

– Fordi han er ekte. Han er helstøpt og det er tiltrekkende. Han holder ikke frem en pastellfarget Jesus, men evangelienes Jesus som kunne være ganske streng iblant, sier Pål Bratbak.

– Han er blitt anklaget for å snakke mye, men gjøre lite?

– Hans rolle er først og fremst å påvirke oss til å handle. Hans innflytelse er avhengig av at mennesker tar imot det han sier og lar seg riste. Han er ingen supermann.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter