Nyheter

Paven har bedt ham rydde opp i Vatikanet

Kardinal Rodriguez skal gjøre det katolske «regjeringsapparatet» enklere. – Det er sikkert mye daukjøtt i Vatikanet, mener katolsk professor.

– Arbeidet er utfordrende, fullt av håp og tidkrevende, sier kardinal Oscar Rodriguez Maradiaga.

Han ble i fjor utpekt av pave Frans til å lede reformen av «regjeringsapparatet» til Den katolske kirke. Den sentrale administrasjonen som paven er overhode for, består av ulike råd og organer. Disse dekker alt fra lærespørsmål til samfunnsaktivitet.

Målet med reformen, som nå er i en tidlig fase, er å gjøre det kirkelige byråkratiet enklere, mer effektivt og i takt med tiden. Blant endringene som Rodriguez spår er:

• Lekfolk inn i toppstillinger.

• Færre byråkratiske stillinger.

• Forenkling av struktur, blant annet ved å slå sammen organer.

LES OGSÅ: Paven taper på sitt eget kontinent

Nye verdier

Rodriguez er president i Caritas, Den katolske kirkes hjelpeorganisasjon. Denne uken var han på besøk i Norge i anledningen Caritas Norges 50-årsjubileum. Kardinalen møtte også KrF-leder Knut Arild Hareide på Stortinget, hvor både forhandlinger om statsbudsjett og fattigdom ble et tema.

KrF-lederen står i tøffe budsjettforhandlinger, men heller ikke Rodriguez' jobb er enkel. I fjor stormet det rundt Vatikanbanken i forbindelse med korrupsjonsanklager og tvilsomme transaksjoner. Kardinalen bekrefter at dette er noe av bakgrunnen for reformarbeidet.

– Ja. Det er nødvendig. I dag er åpenhet og gjennomsiktighet nye verdier. Det gir håp og trøst til dem som deltar i kirken at informasjonen blir tilgjengelig. Vi har ingenting å gjemme, sier Rodriguez.

En forenkling av administrasjonen er også viktig for Den katolske kirkes omdømme, mener han.

Enklere kirke

Pave Frans har markert seg som et nøkternt overhode for Den katolske kirke. Etter at han ble innsatt, har mediene fortalt om at han kler seg i mindre prakt enn sine forgjengere, spiser lunsj i Vatikanets kantine og tar bussen sammen med de andre kardinalene. Ambisjonen er at den samme enkeltheten skal forme apparatet rundt ham.

LES OGSÅ: Katolsk toppmøte droppet honnørord om homofile

– Hva vil endringene innebære konkret? Vil det bli færre råd, organer og byråkratiske stillinger?

Ja. Men det er andre aspekter. Det er ikke nødvendig å ha en kardinal som leder for hvert råd. For eksempel foreslår vi at sekretariatet for familie ledes av et ektepar.

Et av kjennetegnene på reformen er at lekfolk skal kunne ha høye stillinger i apparatet rundt paven, bekrefter kardinalen. Rodriguez sier at Den katolske kirke har vært preget av å være et prestelig hierarki, men at man nå ønsker å myke opp dette.

– Paven vet at det ikke er i takt med tiden at medlemmer av det kirkelige hierarkiet fremstår som kongelige. Vi er enkle tjenere og står ikke over andre folk, men befinner oss midt iblant dem.

Krevende jobb

Det er på tide med en reform av administrasjonen i Vatikanet, mener Bernt T. Oftestad. Han er katolikk og professor emeritus i kirkehistorie. Over tid har det nok blitt laget masse byråkrati som er «grusomt tungvint», mener han.

– Det er sikkert mye daukjøtt i Vatikanet, sier han.

Han påpeker at jobben som kardinal Rodriguez har fått kan være krevende. På den andre siden kan en hierarkisk organisasjon reformeres ganske hurtig dersom topplederen bestemmer seg for det.

– Samtidig er hierarkiske systemer ofte veldig motstandsdyktige, bemerker Oftestad.

Også andre spenninger kan bremse reformarbeidet. Det kan være vanskelig å ivareta hele den globale kirkens deltakelse når så mange forskjellige nasjoner, kulturer og miljøer er representert, mener han.

LES OGSÅ: Ikke alt er hugget i stein

Entusiastiske

Oftestad tror katolikker flest hilser en reform av Vatikanet velkommen. Endringene vil bli merkbare også for vanlige katolikker, tror Rodriguez.

– Det vil ta tid, men det er vakkert at folk kan bli bedre kjent med kirken sin og være nær myndighetsstrukturene.

Så du tror de vil merke at det kommer forandring?

– Det har allerede begynt. Mange er entusiastiske for pave Frans og liker den enkle stilen han har i kommunikasjonen med folket og i sin tjeneste.

På spørsmål om hvilke endringer som blir synlige om ti år som følge av reformen, svarer Rodriguez slik:

– Jeg skulle ønske jeg hadde en krystallkule for å se inn i fremtiden. Men selv i vanskelige tider med økonomiske vanskeligheter, krig og arbeidsløshet har kirken en rolle å spille: å gi menneskeheten håp om at noe bedre kan gjøres. Her er solidaritet særlig viktig. Derfor er 50-årsjubileet til Caritas Norge et tegn på håp. Det norske folket er veldig solidarisk og kan gjøre mye.

LES OGSÅ: Tror på ny holdning til homofile – på sikt

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter