Nyheter

Medlemslisten vokste 
raskere enn kirkebesøket

Mens medlemstallet i Den katolske 
kirke nesten er doblet på fire år, har gudstjeneste-
besøket bare steget med drøyt 28 prosent.

Oslo katolske bispedømme (OKB) har brukt økningen i messebesøk som forklaring på hvorfor de har lagt til intetanende personer som medlemmer i bispedømme.

– Vi har vært konstant underregistrert på grunn av den store tilstrømmingen av arbeidere fra katolske land, sa biskop Bernt Eidsvig til Vårt Land i februar.

– Vi så en voldsom økning i antall katolikker, men ikke i medlemmer, sa Lisa Wade da OKB la fram sin rapport om medlemsregistreringen i forrige uke.

OKB har innrømmet at de har lagt til over 55.000 medlemmer med det de selv kaller «diskutable metoder». Blant annet skal de ha lagt til folk med polsk- eller spansk-klingende navn de fant i telefonkatalogen.

LES OGSÅ: Den norske kirke frykter effekten av katolsk medlemskaos

Mindre andel til kirke

I sin rapport til Fylkesmannen i Oslo og Akershus skriver OKB at gudstjenestebesøket har steget med 40 prosent i perioden 2010-2014, men bispedømmets egne tall viser derimot at veksten kun har vært på 28,3 prosent.

Medlemsveksten har i samme periode vært på 92 prosent.

Det betyr at andelen medlemmer som har gått til gudstjeneste ukentlig har sunket hvert år siden
2010. Da gikk nesten 1 av 3 av medlemmene til messe (32,4 prosent), i 2014 var tallet omtrent 1 av 5 (21,6 prosent).

Fra 2013-2014 stagnerte gudstjenestebesøket helt, med en vekst på beskjedne 1,5 prosent. Mens medlemsmassen økte med over 16.000, nesten 15 prosent.

Viktig samlingssted

Polakkene er den største gruppen med arbeidsinnvandrere fra katolske land. I OKB er de nå i flertall med over 48.000 medlemmer mot om lag 34.500 nordmenn. I sin rapport til fylkesmannen hevder OKB at de i tillegg har et underskudd på over 30.000 
polakker i Norge de ikke har klart å registrere.

LES OGSÅ: Politiet fortsetter å etterforske

Ifølge polsk-norske Jakub M. Godzimirski, seniorforsker ved Nupi, identifiserer om lag 95 prosent av polakkene seg med Den katolske kirke.

– Men hvor mange som er praktiserende, er et annet spørsmål. Det er en trend som peker mot økt sekularisering, på samme måte som andre steder i 
Europa, sier han.

Godzimirski tror ikke polakkene som reiser til Norge for å 
arbeide er annerledes enn de som blir igjen i Polen.

– For de som reiser hit til Norge er kirken et viktig samlingssted. Det å forlate hjemlandet er ikke bare-bare. Den katolske kirke gir støtte, i tillegg treffer man landsmenn. Kirken gjør landingen i Norge litt mykere, sier Godzimirski, som selv er katolikk.

– Men jeg er ikke noen stor 
kirkegjenger. Det gjelder nok flere polakker, sier han.

– Heller katolsk

Sosialantropologen antar at 90 prosent av polakkene som er i Norge ikke har noe mot å bli behandlet som katolikker.

– Og dersom de fikk spørsmålet om de måtte velge om skatten deres skulle gå til Den norske kirke eller den katolske, er jeg sikker på at 100 prosent ville valgt den katolske, sier han.

LES OGSÅ: Står på sitt

– Umyndiggjøring

Leder for Den polske forening i Trondheim, Krzysztof Orleanski, bekrefter også at de polske arbeidsinnvandrerne ser på seg selv som katolikker.

– De fleste kommer fra små landsbyer der kirken står sterkt. Så det er naturlig at de oppsøker kirken i Norge også, sier han.

– Hvor ofte går en gjennomsnittlig polakk til gudstjeneste?

– Det er veldig individuelt. Noen går hver uke, mens andre bare går i høytiden. Da reiser de også gjerne hjem til Polen.

LES OGSÅ: Katolikkene legger fram 'oppdatert medlemsregister'

Han er selv katolikk, men ville ikke likt om han hadde blitt lagt til som medlem uten å bli spurt.

– Jeg ville følt meg umyndiggjort. De hadde tjent på å ringe og spørre først, sier han.

– Hvorfor har ikke gudstjenestebesøket holdt tritt med medlemsveksten i bispedømmet, 
pater Pål Bratbak?

– Det reelle antallet katolikker hadde begynt å stige allerede fra midten av 2000-tallet, på grunn av arbeidsinnvandring. Det er et etterslep her, vi hadde sett en økning i messebesøk, og det er kanskje noe av grunnen til frustrasjonen som førte til den uheldige praksisen, sier pressekontakt for Oslo katolske bispedømme og sokneprest i St. Olav menighet i Oslo, som forteller at det i hans menighet feires 16 messer hver søndag.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter