Hyret advokat etter overgrepsomtale

Da kvinnen ble spurt om å fortelle sin historie i boken Det som ikke skulle skje, sa hun nei. Hun ønsket ikke å bidra til å gi saken ny oppmerksomhet.

En stor del av dokumentarboken om overgrep i kirkelige miljøer, er fortellinger fra ofre, om hva de har opplevd og hvordan overgrepet er blitt håndtert.

– Min klient ble spurt om å bidra til boken. Det ønsket hun ikke. Hun regnet også med at hennes nei også gjaldt omtale av historien, og at det ble forstått og respektert, forteller advokat Hans Marius Graasvold.

LES OGSÅ: Trygve W. Jordheim: «Det som alltid vil skje»

Voldsoffererstatning

Først da boken kom ut, ble hun klar over at hennes historie var omtalt likevel. Graasvold ble hyret inn av kvinnen for å vurdere etiske og rettslige sider av boka.

I et eget kapittel reflekterer biskop Helga Haugland Byfuglien omkring sine erfaringer med håndtering av og prosessen rundt overgrepssaker. En av sakene hun har vært midt oppi som biskop, er saken til kvinnen – en sak som fikk stor oppmerksomhet i media.

Forholdet ble anmeldt til ­politiet, som henla saken med begrunnelsen «intet straffbart forhold bevist». Tre år etter henleggelsen fikk kvinnen likevel innvilget voldsoffererstatning på 100.000 kroner. Da ble det konkludert med at det seksuelle forholdet skjedde «i rammen av et kvalifisert sjelesørgerforhold».

LES OGSÅ: Overgrep utfordrer biskopens tro

Terapeutrolle

Boken er blitt til gjennom et samarbeid mellom forfatter Gunnar Ringheim og Kirkelig Ressurssenter. Graasvold påpeker at kritikken først og fremst retter seg mot Kirkelig Ressurssenter, siden de har en terapeutisk rolle overfor overgrepsofre.

– Forfattere og journalister er ikke bundet på samme måte. For Kirkelig Ressurssenter stiller det seg annerledes. Det handler om fortrolighet når man skal ta imot en overgrepsutsatt, sier han.

– Hva mener du med det?

– Kirkelig Ressurssenter ­bidrar til omtale av en sak som gjør det vanskeligere for kvinnen å bearbeide sine opplevelser. Senteret har påtatt seg en rolle som fortrolig og kontaktpunkt for overgrepsofre, sier Graasvold.

Den omtalte kvinnen har ikke benyttet seg av tilbudet til Kirkelig Ressurssenter, eller hatt kontakt utover arbeidet med boka.

Gå videre

De samme spille­reglene mener han gjelder for ham som advokat og andre ­yrkesgrupper.

– Mennesker som velger å varsle om overgrep eller andre sensitive forhold må kunne føle seg sikre på at dem de henvender seg til ikke bruker historiene på en måte som strider mot deres ønsker og behov.

– Kvinnen er anonymisert i boka. Er ikke det godt nok?

– Anonymitet hjelper ikke. Hun har en ukrenkelig rett til å eie sin egen historie. Det handler om å legge historien bak seg og komme videre, sier Graasvold

Han mener at Kirkelig Ressurssenter markedsfører seg ved å fremheve at det er viktig å ta kontroll over sin overgrepshistorie, for å få kontroll over eget liv.

– Dette blir på tvers av det de står for. Jeg noterer at de setter sin ytringsfrihet foran overgrepsutsatte, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Prosess

Elisabeth Torp, daglig leder i Kirkelig Ressurssenter, mener det er viktig å presisere at det ikke er selve kvinnens historie som er omtalt i boka, men håndteringen og prosessen i ­etterkant.

– Jeg beklager at vedkommende opplever det som et overtramp at prosessen ble omtalt, sier hun.

– Er du enig med Graasvold i at dere i Kirkelig Ressurssenter, med deres terapeutiske rolle, må være ekstra forsiktige med å ­bidra til at overgrepshistorier blir spredd, mot de utsattes vilje?

– Jeg er helt enig i påstanden, men igjen, her er det kirkens håndtering som er omtalt, ikke selve overgrepssaken, sier ­Elisabeth Torp.

Balansegang

Styreleder i Kirkelig Ressurssenter og biskop i Hamar, Solveig Fiske, er klar på at det er en balansegang i Kirkelig Ressurssenters arbeid.

– Vi skal beskytte mennesker i en sårbar situasjon, samtidig som vi synliggjør vårt arbeid, sier hun.

Selv om hun er enig i at de ­utsatte eier sin egen historie, mener hun at det stiller seg noe annerledes når det gjelder historier som er omtalt i media.

– I en dokumentar om overgrep i kirkelige miljøer er det sakssvarende å reflektere rundt den kirkelige håndteringen av overgrepssaker. Saken har også blitt håndtert av kirkelig forvaltning og påtalemyndigheter, sier Fiske.

Hun erkjenner at det er en krevende å unngå at den det gjelder blir identifisert når prosessen rundt saker er omtalt.

– Vår oppfatning er at dette er ivaretatt på en respektfull måte i denne dokumentaren, sier Fiske.

LES OGSÅ: – Kjerneoppgave å avsløre overgrep

Visste ikke om kvinnens nei

Taushetsplikt: – Jeg ønsket å beskrive kirkelederes dilemmaer i overgrepssaker, sier forfatter.

Kirkelig Ressurssenter spurte flere overgrepsutsatte om å fortelle sine historier i Det som ikke skulle skje i egne kapitler. Kvinnen var en av dem som sa nei til dette, men det ble ikke formidlet til forfatter Gunnar Ringheim.

– Vi har respektert hennes nei. På grunn av taushetsplikten ble verken forfatter, forlag eller andre bidragsytere informert om hvem som ble spurt og hvem som sa nei, forteller Elisabeth Torp, daglig leder i Kirkelig Ressurssenter.

Kapittelet der biskop Helga Haugland Byfuglien reflekterer over sine erfaringer med overgrepssaker, var ikke Kirkelig Ressurssenter involvert i.

LES OGSÅ: Kirken mangler beredskap mot overgrep

– Fordrer ikke samtykke

«Min hensikt var å beskrive hvilke vanskelige dilemmaer en kirkeleder står i når overgrepssaker skal håndteres», skriver Gunnar Ringheim i en epost til Vårt Land.

Han har brukt Vårt Lands arkiv for å belyse saken med korte utdrag – blant annet sitater fra bistandsadvokat om politiets henleggelse og kritikken mot Den norske kirke fra kvinnens støttespillere.

– Jeg har etter beste evne forsøkt å ivareta ofrene i mitt arbeid med boka og valgte å anonymisere strengere enn i avisomtalene, skriver han.

– Å sitere fra publiserte artikler i en boktekst fordrer verken samtykke eller varsling av dem som omtales, mener han.

Advokat Graasvolds kritikk har ikke først og fremst rettet seg mot det juridiske. Forlaget Gyldendal har likevel sjekket saken.

– Vi har forelagt saken vår advokat, og han har ikke funnet noe rettsstridig i bokas framstilling, sier redaksjonssjef Jan Swensson.