Nyheter

Byprester 
kan tape
 31.000 
kroner

Uten boplikt i tjeneste­bolig risikerer prester i sentrale strøk å tape titusener. Prest Maria ­Paulsen Skjerdingstad frykter godt over 50.000 i minus.

Prester i og nær store byer kan i snitt tape minst 31.000 kroner på bortfallet av boplikten. Det viser utregninger som Vårt Land har foretatt. Beregninger viser også at det kun vil være et fåtall av prestene som vil gå i null eller tjene på den nye ordningen.

– Spesielt eneforsørgere med barn er livredde for hvordan dette blir, sier boligombud for prestene i Oslo, Ketil Rosnes.

– Bortfallet av boplikten utgjør en dramatisk endring i min arbeidsavtale. Jeg tok denne prestejobben blant annet på grunn av at tjenestebolig fulgte med, og det er overraskende at en slik endring kommer så plutselig, sier prest Maria Paulsen Skjerdingstad.

LES OGSÅ: Fortviler over bortfallet av boplikten

Må betale skatt

Presteforeningen sa seg godt fornøyd med at deres medlemmer skulle få 50.000 kroner i lønnsøkning før skatt da Kulturdepartementet bestemte at ordningen med boplikt skal falle bort fra 1. september i år.

Fasiten ser likevel ut til å bli et kraftig inntektstap for mange. Skjerdingstad er blant dem som frykter prisen for bortfallet av boplikten kan bli for høy dersom prestene må betale skatt for differansen mellom subsidiert leie og reell markedsverdi.

Husleien er i dag 3.785 kroner per måned, uansett størrelse og beliggenhet, og prisnivået videreføres selv om boplikten faller bort. Prestene frykter imidlertid såkalt fordelsbeskatning av den lave leien. Eksempel: Dersom markedsleien anslås til 20.000 må presten skatte for «ekstrainntekten» på 16.125 kroner.

Frykter flytting

Maria Paulsen Skjerdingstad har jobbet som prest i menighetene Røa og Sørkedalen i Oslo siden høsten 2012.

– Som prest har jeg alltid bodd i tjenestebolig. Da vi flyttet til Oslo ville jeg ha en stilling som var med prestebolig. Da kan jeg blant annet bo nært jobben, sier trønderen.

LES OGSÅ: Prestene får 50.000 kroner mer i året

Sammen med mann og to barn bor hun i ene delen av en tomannsbolig. Tjenesteboligen er på 135 kvadratmeter og har tre soverom. Utenfor er garasje og en liten hageflekk. Å bo nært kontoret gjør at hun enkelt kan dele opp arbeidsdager der hun for eksempel har en begravelse på formiddagen og et møte sent på kvelden.

– Dette er viktig for meg, og gir meg tid til å være med barna mellom arbeidsbolkene. Dessuten er det viktig å kunne bo innenfor soknegrensen for å bli kjent med nærmiljøet og ta del i dagliglivet til dem som bor her, sier presten.

Nå viser utregninger som hun og mannen har gjort at prestefamilier i Oslo med bolig på 150 kvadratmeter kan tape 80.000 kroner i året. Vårt Land har tidligere skrevet om prest Jakob Furuseth i Gjerdrum og Heni menighet frykter å tape 100.000 kroner på den nye ordningen.

– Hadde jeg visst at det i tiden fremover blir ugunstig å bo i tjenestebolig, er det ikke sikkert jeg hadde flyttet hit for å ta denne jobben. Akkurat nå er det mange tanker som svirrer. Skal jeg fortsette i jobben? Skal vi flytte? Dette handler ikke bare om oss prester, men om hele familier, sier Skjerdingstad.

For at prestene skal gå i null, kan ikke den reelle utleieverdien av presteboligen være på mer enn 11.500 kroner. En tilfeldig valgt dag sist uke var det bare 27 av 173 «familieboliger» til leie i hele landet til den prisen (se egen sak), og bare seks av dem lå i eller ved de store byene.

– Tøft for eneforsørgere

– Hvordan er det eventuelt å gå ned i lønn?

– Jeg har alltid visst at jeg som prest ikke kommer i toppsjiktet når det kommer til lønn, men jeg har aldri klaget, ettersom tjeneste­bolig er en del av «lønnspakken». Den er et godt bidrag til familieøkonomien. Dersom jeg går ned i lønn må jeg tenke over hva jeg skal gjøre, sier Maria Paulsen Skjerdingstad og legger til:

– Vi har heldigvis to inntekter i familien, men de som er alene og bor i store tjenesteboliger vil rammes hardt, spesielt de som har barn.

LES OGSÅ: Måtte redde dialogen med prestene etter bolig-klinsj

Bekymring

Boligombud for prestene i Oslo, Ketil Rosnes, forteller om mange bekymrede kirkeansatte.

– Dersom den vanlige fordelsbeskatningen skal gjelde, så går prester ganske mye ned i lønn. Det er det ingen som liker, spesielt når det trengs prester mange steder og når man jobber hardt med å rekruttere nye.

Han sier at mange sitter og venter spent på den endelige løsningen, og han ber om svar fra fagforeningene og Kulturdepartementet på hvordan ordningen endelig vil se ut.

– De bør ha i mente at den nye ordningen må virke rekrutterende. Nå virker dette som et hastverksarbeid der konsekvensene av å ta vekk boplikten ikke er analysert. Det ser ut som beslutningen er tatt før de har sett hva det kan ha å si for presteyrket og rekrutteringen til det, sier Rosnes.

Derfor taper de penger

Utregningen som viser at prester i og ved større byer taper over 31.000 kroner er basert på 95 utleieannonser fra finn.no hentet fra byer over hele landet. Søket tar for seg eneboliger, rekkehus, tomannsboliger med tre eller fire soverom og en størrelse mellom 130 og 200 kvadratmeter. Snittprisen er om lag 19.000 kroner i månedsleie - eller nesten 230.000 kroner i året.

Når boplikten fjernes vil prester få en lønnskompensasjon på 50.000 kroner.

Men prester kan fortsatt bo i presteboligene til den lave husleien de har hatt til nå. Den er 3.785 kroner per måned (45.420 kr i året), inklusive garasje, per 1. januar 2015.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Må skattes for

Forskjellen mellom markedsleie og den subsidierte leien vil da være om lag 180.000 kroner i året. Denne fordelen må det skattes for. Hvis vi legger til grunn en skattesats på 35 prosent, gir det en ekstraskatt på 63.000 kroner (5.250 kr. i måneden).

Men også lønnsøkningen må skattes for. Utbetalt kompensasjon for prestene ender da på kun 32.500 (ca. 2.700 i måneden).

Dermed vil en gjennomsnittlig byprest gå med over 30.500 kroner i minus i året, det vil si 2.550 i måneden (kompensasjon minus ekstra skatt).

For at dette regnestykket skal gå i null, kan ikke markedsprisen på husleien være mer enn om lag 11.500 kroner i året.

Den dagen Vårt Land sjekket utleiemarkedet, var det kun 6 av de 95 «byboligene» som kunne leies for 11.500 kroner eller mindre, i hele landet var det bare 27 av 173 objekter til den markedsprisen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter