Nyheter

Endringer i Det norske kirkeskipet

Det er lokalkirkene som har gitt det nye kirkemøtet et «GO!» til forandring. Nå må de sørge for at den kommer – men ikke glem kirkebyggene og den lokale økonomien.

Kirkevalget ble en «brakseier» for en protestliste. Åpen folkekirkes lister vant valget overalt hvor de stilte lister.

Kirken fikk «krav» om å bli mer demokratisk i forbindelse med at den skal ta over styret selv.

Det tar tid å snu en supertanker. Men det norske kirkeskipet har virkelig klart det.

Store konsekvenser for kirkebygg

For meg forteller dette valget at det er mange som har meninger om kirken lokalt. Dette engasjementet henger i vår del av landet (i nord) veldig sammen med tilhørighet til kirkebyggene.

Der blir folk døpt, de konfirmeres, de gifter seg og følger sine kjære til graven. Min appell er derfor rettet mot de som nå skal styre oss og som skal ha ansvar for nettopp byggene.

Jeg er nemlig en smule bekymret.

Kirkebyggenes skjebne ved det kommende skillet mellom stat og kirke, har kommet skremmende lite frem. Vi kan komme til å få en stor utfordring når det går opp for oss hvilket ansvar vi faktisk sitter med som kirke for å forvalte en del av samfunnets felles kulturarv.

Les også: Hvem eier kirken? av Nils Jøran Riedl

Denne arven går svært mye lengre enn å bare forholde seg til at en menighet skal ha steder å treffes og prester skal ha steder å preke.

I dag er ansvaret for kirkebyggene i all vesentlig grad basert på kommunal økonomi.

Bør verne kirker

Det er lite statlig støtte som kan innrømmes (det er en rentekompensasjonsordning ved lån, stavkirker har blitt oppjustert og steinkirker står for tur).

En har ikke engang ville foreta vern av bygg i noen utstrekning, som vil kunne utløse noen offentlige midler til vedlikehold av vernede kirker. Dette til tross for at det svært mange steder kun kirkene som har kulturhistorisk eller arkitekturhistorisk verdi.

I Sverige og England har myndigheter skjønt dette og mange flere kirker er fredet. Vi snakker der om henholdsvis 73 og 84 prosent av byggene. Dette er helt andre tall og forteller om en helt annen forståelse for betydningen av kirken som bygg i lokalsamfunn.

Her hos oss i Norge er det bare litt over 14 prosent av kirkene som er vernet.

Hva med lokale kirker?

De nyvalgte rådene skal overta styringen av den kirkelige økonomien, også den lokale om to år. Foreløpig sier få noe om hvordan dette i framtiden skal foregå ut over at «dagens ordning med deling 2/3 lokalt og 1/3 statlig» skal opprettholdes. Hvorfor er det bare den statlige 1/3 som diskuteres?

Vil ingen ta i den lokale økonomien i det hele tatt?

Hva med kirkebyggene – skal kirken ta over alle de råtne bjelkene og det elendige vedlikeholdet som kommuner har bevilget oss inn i gjennom kommunal armod og manglende forståelse for ivaretakelse av kulturen?

Det er på tide at spørsmålene stilles. Det er fordi noen må gjøre noe veldig raskt. Hvis ikke er budsjettforslaget for 2016 i Oslo, som kan medføre ytterligere tre stengte kirker, bare begynnelsen på raset som vil komme.

Les også: Vil ikke tillate at kirkebyggene forfaller

Men det er de nyvalgte representantene som skal ta avgjørelsene – kanskje vil den lokale kirken i framtiden først og fremst bare bli politiske kasteballer?

Til dere som er valgt inn: Det er lokalkirken som mange steder bokstavelig talt råtner på rot som nå har gitt dere «GO» for en forandring. Sørg for at den kommer – men glem ikke kirkebyggene og den lokale økonomien.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter