– Det er ikke plass til sorg i moderne lovsang

I norsk salmebok er det åtte salmer under kapittelet «nød og klage».

– Det burde vært mer enn det er. Når vi tar frem klagesalmer og bruker dem, er det mange som kommer og sier at den beskrev akkurat min situasjon, sier sokneprest i Ytre Arna, Ingvar Fløysvik.

[ Følg Tro24 på Facebook! ]

En ny forskningsartikkel fra lovsangsartist, forsker og pastor Glenn Packiam viser at av de 104 sangene som ble sunget mest i amerikanske kirker i den siste tiden, er det kun 9 som kan omtales som en klagesang. Det går både på innhold og melodivalg; en sang er i denne sammenhengen en klagesang om melodien går i moll eller om innholdet er preget av klage og sorg.

LES OGSÅ: Gamle salmer om igjen – gjerne på norsk

Naturlig del

– Selvfølgelig hører klagesangen med i lovsangen. Spørsmålet er i hvilken setting det er naturlig.

Øistein Øvergaard i IMI-kirken sier at han ikke syns det er et mål å få menigheten til å klage.

LES OGSÅ: 8 tips til lovsangsledere

– Som lovsangsleder må jeg ta utgangspunkt i hvor folk er. Hvis det bare er 4 prosent som sliter med sorgtanker, er det vanskelig å velge klagesalmer, sier Øvergaard.

Han får støtte fra lovsangsartist og lovsangslærer Thomas Wilhelmsen.

– På samme måte som det er kjedelig å bli «påtvunget» sukkersøte kjærlighetserklæringer, kan det også være ugunstig å prakke sorg, tvil eller skuffelse på hele forsamlinger som ikke kjenner på det, sier Wilhelmsen.

Han skrev i 2006 sangen «Hvor lenge», som er en henvisning til Salme 13 – en klagesalme.

– Jeg skrev denne for å utvide sangskatten vår, noe jeg syns vi må bli bedre på, sier han.

Han syns at det er fort å bli feig, når det kommer til å bruke klagesalmer i forlengelse av vonde felleserfaringer.

– Klagen og sorgen har sin tid. Noen ganger er vi for feige, og unngår dette, sier han.

Øvergaard tror den historiske situasjonen Salmenes bok ble skrevet i, gjør at det er så mange klagesalmer i den.

– Israel var i en situasjon som ikke var så god. De trengte nok flere klagesalmer enn vi gjør i dag.

LES OGSÅ: Vil du skrive lovsanger – her er tipsene

50 av de 150 salmene i Salmenes bok er klagesalmer. Et fellestrekk for mange av klagesalmene er at salmisten ber om at Gud må ta et oppgjør med en «fiende».

– Men i en del salmer protesterer salmisten mot Gud. Det er ting ved troen deres som de ikke får til å stemme, og det blir et problem i troen. Dette med oppstandelsen fra de døde var ikke så sentralt i Det gamle testamentet, og dermed ble kontrasten enda større når Guds løfter ikke passet med det som skjedde i livet. De kunne ikke bare si «det blir bedre en gang».

Generelle sanger

Wilhelmsen ønsker at lovsangene først og fremst skal handle om Gud, ikke om dem som lovsynger.

– Derfor velger jeg «objektive» sanger som taler objektivt sant om hvem den kristne Gud er, og hva han har gjort. Dét står fast uavhengig av menneskenes følelser, sier Wilhelmsen.

«Mer generelle sanger», kaller Øystein Øvergaard det.

– Sånn at de som er glade kan synge som om det er en gledessang, og de som sørger opplever det som en klagesang?

– Ja. Til de som sørger kan sangen virke som en trøst. «Jeg er syk, ingen er syke i himmelen». Mens en som er glad, vil oppleve det som en motivasjon til å gjøre mer for Jesus, sier Øvergaard.

LES OGSÅ: Vingeklippet av lovsangen

Klagesalmer

«Å skape kollektive ritualer for klage, er ikke bare en måte å dempe tristheten på, men det er også i overensstemmelse med klageritualene i salmenes bok», skriver Packiam i rapporten som konkluderte med at det ikke var plass til sorg i moderne lovsang.

Fløysvik har skrevet doktorgrad om klagesalmene i Salmenes bok. Han ønsker at sorg og klage skal kunne være en mer naturlig del av gudstjenestelivet.

– Hvis man ikke får inn sorgen og klagene i salmene, er det en viktig del av virkeligheten som ikke kommer med, sier han.

Han tror det er spesielt viktig å ha innslag av klagesalmer nå til dags..

– Om vi har det aldri så godt generelt, så preger sykdom, ulike slag misbruk, rusmidler og fysiske lidelser livene til mange. Og nettopp nå, når alle skal ha det så godt, blir det ekstra vondt for de som lider.

Å bruke sanger som gir inntrykk av at alt er bra i livet, kan virke negativt på dem som ikke har det på den måten, ifølge ham.

– I en del sammenhenger kan man ha en følelse av at en lever som om alle er kjempeglade og oppstemt hele tiden. Det er viktig at menigheter ikke velger sanger som håner de som sliter. Da blir det en tanke om at kristne alltid skal være glade, og du legger en stein til byrden for de som kanskje strever med tvil og er sint på Gud.