Derfor tror ikke jødene at Jesus er Messias

For noen kristne er det bortimot ufattelig at jødene ikke tror at Jesus er Messias. Kristne er vant til å tenke at Jesus oppfylte et stort antall Messias-profetier i Det gamle testamente, og derfor var han Messias.

Oppfylte ikke messias-profetier

Men det er nettopp her jødene anmelder sin protest. Og det er særlig én innvending som gjennom alle århundrer siden Jesus er blitt gjentatt fra jødisk side. For å forstå den, må vi begynne med en kjent skildring av tilstanden i verden slik den vil bli når Messias kommer og gjør sin gjerning. Vi finner denne skildringen to steder i Bibelen, hos profetene Jesaja (kap. 2) og Mika (kap. 4):

Oskar Skarsaune er professor emeritus fra Det teologiske Menighetsfakultetet

«I de siste dager skal det skje at Herrens tempelberg skal stå urokkelig som det høyeste av fjellene og rage over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme. Mange folk skal dra av sted og si: ’Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier og vi kan ferdes på hans stier. For lov skal gå ut fra Sion, Herrens ord fra Jerusalem.’ Han skal dømme mellom folkeslag og skifte rett for mange folk. De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig.»

Jødenes spørsmål er: Hvordan kunne Jesus være Messias når han ikke klarte å skape denne tilstanden i verden?

Les også: Verdens største religioner

Det skjedde jo ingen radikal forandring i verden etter ham. Og de føyer til: For oss jøder ble det heller verre, takket være den kristne kirken.

Og det er stort sett riktig. Gjennom sin behandling av og holdning til jødene har kirken i størstedelen av sin historie gitt jødene god grunn til ikke å tro på Jesus som Messias.

Skulle opprette en fredstid uten krig

Skildringen av universell fred som jeg siterte fra Jesaja og Mika, oppfattes i den rabbinske tolkningstradisjonen som en skildring av «Messias’ dager»; den messianske tidsalder.

Les også: Verdens mest populære bibelvers

Når rabbinere i vår tid skal begrunne jødenes avvisning av Jesus som Messias, sier de gjerne: Fred i verden, slutt på all krig og undertrykkelse, rettferdighet for alle – dette er Messias’ kjennetegn. Derfor behøver vi ikke være i tvil om han er kommet eller ikke. Jesus opprettet ikke denne tilstanden, altså var han ikke Messias.

Har alltid stilt spørsmål om Jesus var Messias

Hvor gammel er denne innvendingen? Jeg tror vi kanskje kan finne spor av den allerede i evangeliene. Vi leser for eksempel at Døperen Johannes, da han satt i fengsel, «fikk høre om alt Kristus gjorde». Da sendte han noen for å spørre Jesus: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» (Matt 11,2f). Kan bakgrunnen for spørsmålet være at han savnet klare tegn på at Messias-riket i Jesaja 2 var i anmarsj?

Omkring år 160 e. Kr. skrev Justin Martyr fra Nablus i Samaria sin «Dialog» med jøden Tryfon. Her lar han Tryfon si: «Daniel 7,27, som du nettopp siterte, beviser at vi må se fram til den store og herlige Messias som mottar det evige rike fra Gud. Men han som du kaller Messias, var uten kongelig ære og herlighet i den grad at han til og med led den største vanære ifølge loven, for han ble korsfestet.»

Sverd skulle bli til plogskjær

I 1263 ble det avholdt en spektakulær offentlig religionsdebatt i Barcelona i Spania, med kong Jakob 1. av Aragonia på første benk blant tilhørerne. Debattantene var en dominikanermunk, Pablo Christiani, og datidens mest kjente rabbiner, Moses ben Nachman.

[ Les flere saker om Bibelen ]

Som forklaring på hvorfor Rabbi Moses ikke trodde Jesus var Messias, sa han blant annet følgende: «Profeten sier at i Messias’ dager skal folkene ’smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig.’ Men fra Jesu dager til nå har hele verden vært full av vold og rov, og de kristne har vært skyld i de verste blodsutgytelser. Og hvor vanskelig ville det ikke være for deg, Herre Konge, og for dine riddere, om de ikke lenger skulle lære å føre krig!»

Og slik kunne jeg fortsette med flere eksempler fra flere århundrer, og fra vårt eget. Denne jødiske innvendingen er ikke den eneste, men den er den mest permanente.

Og for oss som kaller oss kristne, er den vel verdt en stille ettertanke.