Derfor begynte de å tro

«Det er mange veier til Jesus, men bare én vei til Gud».

Det er så mange forkynnere som etter hvert har sagt setningen, at det er umulig å spore opp hvem som sa det først. Det amerikanske nettstedet Word on Fire laget en oversikt over kjente tidligere ateister, som ikke er ateister lenger.

Her kan du se hva som gjorde at de ble kristne:

Kristen litteratur

Karen Edmisten var tidligere en ihuga ateist, som brukte mye tid på å formidle sitt eget verdensbilde. Da hun opplevde en depresjon, begynte hun å lese mer filosofi, og ble interessert i andre religioner, selv om hun gjerne ville unngå å lese om kristendommen. Hun prøvde å få religioner til gi mening.

«Jeg begynte plutselig å beundre kristendommen, og så at den egentlig gav mening. Jeg ble døpt, og begynte å gå i en katolsk kirke».

Nå sier hun at livet er bedre, og at hun er mer glad enn tidligere.

LES OGSÅ: Derfor sluttet de å tro

Ble trosforsvarer

Også Holly Ordway var ateist, men ble kristen etter hun hadde lest bøker, skrevet av kristne trosforsvarere. Hun omtaler seg selv som en «ateist-akademiker som la ned våpnene», som også er tittelen på en bok hun skrev.

«Boken er historien om et herlig nederlag. Ordway var overbevist om at kristendommen var overnaturlig nonsens, men ble overbevist av kristen litteratur», skriver bokhandelen Amazon om boken hennes.

Også den kjente forfatteren C. S. Lewis var ateist, men hadde en holdning der han leste mye om alle mulige tankesett. Han ble fascinert av kristendommen, og ble selv en av 1900-tallets mest kjente trosforsvarere.

Eksperimentering med Bibelen og bønn

Tidligere ateist Devin Rose innså en dag hva hans ateistiske verdensbilde innebar.

«Konsekvensen av min ateistiske tro er at det ikke er noe håp, det er bare tomhet», skriver han.

Han ble deprimert, og kom til et ultimatum: «Enten må jeg ta livet mitt, eller så må jeg prøve å tro på Gud.»

Han begynte å be:

«Gud, du vet at jeg ikke tror på deg, men jeg er i trøbbel, og trenger hjelp. Hvis du er ekte, hjelp meg!».

Les også: Levde et år uten Gud – ble ateist

Han begynte også å lese i Bibelen. Startet i 1. Mosebok, og skulle lese gjennom alle bøkene.

«Da, sakte, men sikkert, vokste troen min på Gud, og fjernet etter hvert usikkerheten og tvilen min».

John C. Wright var også ateist, og filosof, og kom frem til at det eneste logiske han kunne gjøre, som ateistisk filosof, var å gi Gud en sjanse. Han begynte å be:

«Kjære Gud, jeg vet at du ikke finnes. Likevel, som en akademiker, er jeg nødt til å utelukke den hypotetiske muligheten for at jeg tar feil. Så, i tilfelle jeg tar feil, vennligst vis deg for meg, på en måte som vil bevise at du finnes», skriver han.

Les også: Prest og ateist byttet bønneliv

To dager senere fikk han et hjerteinfarkt. Smertene i etterkant forsvant etter kona hadde tatt kontakt med noen i kirken hennes som drev med helbredelse.

«Gud har tydeligvis humor», sier han i ettertid.

LES OGSÅ: Derfor sluttet de å tro

Filosofisk tenkning

Filosofi betyr direkte oversatt «kjærlighet til visdom». Når en ærlig filosof diskuterer, vil han alltid måtte følge det beste argumentet, samme hvor det leder. Det er en del av den filosofiske logikk.

Filosof Dr. Ed Feser, er filosof, og var ateist. Han leste en gang middelalderfilosofen Thomas Aquinas' fem argumenter for at det må finnes en Gud (se faktaboks).

«Jeg gikk fra å tenke at 'disse argumentene er ikke noe gode', til 'disse argumentene er litt bedre enn jeg har antatt', og til 'disse argumentene er egentlig litt interessante', før det til slutt slo meg: 'Kjære vene, disse argumentene har jo rett!'», skriver Feser.

Han tror faget filosofi etter hvert vil lede folk til Gud og kristendommen.

«Litt filosofi leder deg vekk fra Gud. Mye filosofi leder deg tilbake», skriver han.

«Smarte kristne»

Leah Libresco var ateist – en aktiv ateist, og var inspirert av flere kjente ateister, som for eksempel Richard Dawkins. Da hun ble med i en debattgruppe på college, møtte hun for første gang «smarte kristne», og det kom som et sjokk.

«Jeg ble med i en debattgruppe, og prøvde hele tiden å problematisere sin egen tro, for å rense den for argumenter som ikke holder mål», skriver hun.

Hun fikk i møte med «smarte kristne» en ny måte å tenke om moral og etikk på. En måte som hennes ateistiske venner mente ikke var forenelig med å være ateist. Blant annet ble hun overbevist om at samliv bør ha tydelige rammer, som for eksempel en vielse.

«Mange av de anti-kristne bøkene er skrevet mot anti-intellektuelle kristne. De holder ikke mål i møte med intelligente kristne.», skriver hun.

Hun ble ikke kristen med en gang, men etter noen år fant hun ut at det ikke lenger var kristendommen som ikke stemte overens med verdensbildet hennes – det var ateismen.

Kompleksiteten i skaperverket

Anthony Flew var en berømt ateist på slutten av 1900-tallet. Han ble kristen fordi han så på Albert Einsteins arbeid og tanker om at det måtte være en intelligens bak skaperverket. Det som noen i dag kaller intelligent design.

«Jeg fikk empati for Einstein og andre moderne vitenskapsmenns måte å tenke på: at skaperverket er så kompleks at det må våre en intelligens bak det fysiske universet», sier Flew i et intervju.

Han mente at det er mest logisk at det må være en form for intelligens som har organisert rom, tid materie og energi. Denne intelligensen kalte han senere for Gud. Han gikk da hardt ut mot Dawkins argument i boka «The God Delusion» om at verden må ha blitt til ved en tilfeldighet.

Bevis for Jesu oppstandelse

Tidligere ateist, nå apologet (betyr trosforsvarer) Allister McGrath ble kristen fordi han ville få på plass hva de kristne egentlig trodde, og hvorfor de trodde på det. Da han så på hvorfor kristne trodde på Jesu oppstandelse, ble han overbevist.

«Hvordan kan kristne tro på oppstandelsen? Etter mange år da jeg kjempet med disse spørsmålene, fant jeg at den tradisjonelle, kristne teologien svarte best på dette», skriver han i en artikkel.

LES OGSÅ: Derfor sluttet de å tro