Levde et år uten Gud – ble ateist

Se Ryan Bell fortelle om tapet av troen i videoen nederst i saken!

– Jeg startet eksperimentet med spørsmålet «Hvilken forskjell gjør Gud i livet mitt?». I dag virker det spørsmålet feil, for det forutsetter at det finnes en Gud, skriver eks-kristne Ryan Bell på bloggen «Year Without God».

Den tidligere pastoren i adventistkirken hadde dårlige erfaringer fra kirkesamfunnet sitt, og troen hang i en tynn tråd. Han stod for ett år siden overfor et eksperiment: ett år uten bønn, bibel og kirke.

– Jeg ville ta et steg tilbake og se om jeg hadde brukt hele livet mitt på å jakte noe, eller noen, som ikke fantes, skriver han på bloggen sin.

LES OGSÅ: Den beste ateistvitsen er kåret

Argumentene

Nyttårsaften tok han valget for seg selv. Han skulle fortsette som humanist og ateist.

– Jeg vil heller leve livet med den harde sannheten, enn å leve på en behagelig løgn, skriver han.

Bell oppsummerer hva som fikk han til å miste troen i fire punkter: vitenskap, historie, ­religionmangfoldet og psykologi.

1. Vitenskap: Vitenskapen har kommet langt i å forklare hvorfor vi er i verden. Jeg er klar over at det alltid vil være uløselige mysterier, men jeg føler det tryggere å overlate alle spørsmålene mine om livet på jorda til vitenskapen.

2. Historie: Mens evolusjonen forklarer vår fysiske tilværelse, kan historien fortelle om vår ­sosiale tilværelse - at religion er et produkt av mennesket. Ideen om gud har okkupert tankene til filosofene i årtusener. Menneskeheten har laget gud.

3. Mengden av religioner: Hadde jeg vært født i Saudi-­Arabia ville jeg garantert vært muslim. Det at det finnes så mange­ religioner, er også et ­argument mot gud.

4. Psykologi: Dette er det mest overbevisende argumentet mot gud for min del. Vi frykter død mer enn noe annet, den som holder nøkkelen til et eventuelt evig liv, vil kunne kontrollere menneskene. For å bøte på frykten for å dø, finner vi på historier som gjør at vi kan unngå å dø.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Uten bønn

Stian Kilde Aarebrot er prest i nisjemenigheten Sub Church. I fjor skrev han og ateist Didrik Søderlind boken Presten og ateisten, som kommer i februar, der de blant annet skulle bytte bønneliv i to uker. Ateisten Søderlind skulle be i to uker. Presten Aarebrot fikk ikke lov til å be i to uker.

– Jeg fant ut hvor mye jeg vanligvis ba. Jeg kunne ikke synge for maten, be aftenbønn med dattera mi, da jeg skulle lede et møte i kirka mi, måtte jeg få noen andre til å be for møtet, sier ­Aarebrot.

Den første uken syns han var deilig, selv om han savnet bønnen.

– Det var som å savne en kjæreste som du visste skulle komme tilbake – et godt savn. Siden jeg ikke fikk lov til å be, fikk jeg ­ekstra lyst til det, sier han.

Den andre uka derimot...

– Da ble det et vondt savn. Det var en veldig viktig ting i livet mitt som jeg ikke hadde tilgang til. Siden dette bare varte i to uker, kom jeg ikke nær å miste troen min, men jeg tror det ville hatt stor betydning om det hadde vart i et år, sier han.

Ideen om å kutte ut bønn fikk han fra amerikanske Ryan Bell.

– Bell og jeg hadde nok nokså­ ulike utgangspunkt. Bell hadde dårlige erfaringer fra ­menigheten og stod allerede på kanten av troen da eksperimentet startet, sier Aarebrot.

– Så du er ikke overrasket over at han nå mistet troen?

– Nei.

LES OGSÅ: Ateist får starte privatskole

En ny start

«Én slutt, en ny begynnelse», er tittelen på det siste innlegget til Ryan Bell.

Nå fortsetter han som ateist, og skriver videre på bloggen sin Life Without God.

– Det er behov for en arena der tidligere kristne kan snakke sammen. Det ønsker jeg å være med på å starte, sier Ryan Bell.