Drømmer om en vanlig hverdag

Vårt Land har fulgt familien Karajoul siden de var flyktninger i Tyrkia. Nå har de bodd i Norge i nesten ett år.

– Mange snakker bare om at flyktningene kommer fra krig, og at de har mange traumer og problemer. Nå får vi også vist noen positive sider, sier Sherihan.

For en drøy uke siden bestemte Geitmyra matkultursenter i Oslo seg for å invitere til syrisk familiemiddag. Mer enn 4.000 påmeldte, og over ett tonn mat senere, ble middagen til en gatefest søndag.

HVA GJØR NORDMENN?: Les flere flyktningsaker her

Under nullpunktet.

– Før krigen hadde jeg mange drømmer og ambisjoner i livet, men nå er et vanlig liv mer enn nok for meg. Jeg drømmer om et hverdagsliv med rutiner der jeg kan lage middag til familien og gå på jobb. Krigen har lært meg hvor verdifullt et hverdagsliv er, sier Sherihan.

Hun opplever det som en vanskelig balansegang å være voksen, men samtidig så avhengig av andre.

– Når man er over 18 år er man selv ansvarlig for å finne jobb og et sted å bo. Men som flyktninger trenger vi mye tid for å i det hele tatt komme oss tilbake til nullpunktet. Vi er fortsatt under null, sier Sherihan.

Sherihan har blitt et ansikt utad for de mange syriske flyktningene som nå kommer til Norge. På direktesendt TV gjennomførte hun intervjuet i forbindelse med partilederdebatten på norsk.

– Det er på tide å diskutere hvordan vi kan stoppe krigen, i stedet for å diskutere problemet med alle flyktningene. Flyktninger er bare et resultat av krig, ikke selve problemet. Hvis krigen ikke stopper vil flyktningstrømmen fortsette, sier Sherihan.

VIL DU HUSE EN FLYKTNING? Her kan du registrere deg

Kunne vært båtflyktninger

Familien Karajoul ble plukket ut som kvoteflyktninger, og fikk komme til Norge med et rutefly i november i fjor. Men de er ikke i tvil om hva de hadde gjort dersom det ikke hadde skjedd.

– Jeg vet hvordan det føles å være i den situasjonen båtflyktningene er i, og jeg klandrer ingen for å velge å flykte i båt. Jeg ville gjort det samme. Men jeg er så sint over at folk ikke har noe annet valg enn å flykte i båt, sier Sherihan.

Familiens første sommerferie i Norge ble brukt til å følge med på andre familiemedlemmers farefulle flukt fra Syria.

– Søsteren og broren til Hannan flyktet i båt fra Syria til Hellas. Vi visste at det var farlig, men vi kunne ikke be dem om ikke å gjøre det.

Fra Hellas kom søsknene til Hannan seg til Norge med lastebil, gjennom Ungarn og Østerrike.

LES MER: Fikk asyl på ettårsdagen

Ble for mye

– Det er den verste sommerferien jeg har hatt. Vi kunne ikke gjøre noe, bare vente. Vi var på internett hele tiden for å se etter livstegn. Noen av dem de flyktet sammen med døde på veien, og vi var utrolig bekymret for dem, sier Sherihan.

På grunn av Dublin-avtalen har søsknene nå fått beskjed om at de blir sendt tilbake til Østerrike, der de først søkte om asyl. Nå venter de på et asylmottak i Hedmark

– Jeg forstår ikke at det er mulig å sende dem tilbake etter å ha risikert så mye. De er reddere nå enn det de var før de flyktet fra Syria. Det er utrolig at reisen fortsatt ikke er over, sier Sherihan og fortsetter.

– Jeg er veldig skuffet. Norske myndigheter var så hyggelige med oss, og jeg trodde de skulle være hyggelige med familien vår også.

Etter en stund har det blitt for mye for Sherihan. Hun måtte slutte å se på TV og følge med på sosiale medier fordi hun bare strigråt.

– Det er verre for meg å se ting, og derfor ba jeg heller mannen min oppdatere meg. Bildet av den tre år gamle gutten som lå på stranda – det var tungt å se, sier Sherihan.