Statsministeren tar fatt på regjeringens andre ekte arbeidsår med å ruske i tankesettet rundt kvoteflyktninger og norsk innsats.
– Det er enkelt å være hjertevarm og si: Vi tar i mot litt flere. Men det betyr også at det vil sitte mange menneskeskjebner på mottak som ikke kommer ut i kommunene, sier Solberg.
I samtale med Vårt Land svarer statsministeren på spørsmålet mange brennende og engasjerte grupper har akkurat nå: Hvorfor vi ikke kan ta imot flere kvoteflyktninger enn vi gjør i krisetider?
LES OGSÅ: – Ta imot flere barn!
Hun snakker også om:
• Pengedominans – og hvorfor det ble slik i budsjettdebatten.
• Hvordan mediespill overdøver godt borgerlig samarbeid.
For statsministeren har det å håndtere Norges posisjon i en stadig mer konfliktfylt verden, vært en krevende hovedoppgave i 2014. Og mellom regjeringspartiene Høyre/Frp og samarbeidspartnerne KrF/Venstre har nettopp mottak av flere kvoteflyktninger vært en stridssak.
LES OGSÅ: 87 kommuner tar ikke imot flyktninger
Effektiv nærhjelp
I budsjettforliket ble de enige om 500 flere. Totaltallet neste år blir på 2120. Det er flere enn noen rødgrønn regjering leverte.
– Brennende engasjerte lurer likevel på: Hvorfor sitter det å så langt inne å øke antall kvoteflyktninger?
– Vår regjering har økt antallet. Ikke siden 90-tallet har Norge mottatt flere kvoteflyktninger enn det vi gjør nå. Men samtidig er det veldig viktig å være klar over at selv om vi kan hjelpe noen flere her, kan vi hjelpe enda flere ved å bruke penger i nærområdene deres.
– For det som det koster å hente én flyktning til Norge – med dagens opplegg og bosetning i kommunene – kan du samme året hjelpe 14 stykker i Libanon og 20 i Jordan. Da blir spørsmålet: Skal vi sørge for at en til får skolegang her – eller at 14 eller 20 skal få det, spør statsministeren.
LES KOMMENTAREN: O juleufred
En annen start
Det er den ene utfordring – statsministeren har en til:
– Det sitter et stort antall personer på mottak, som ikke får startet livene sine på nytt fordi de ikke er tildelt kommune ennå, sier hun.
Vårt Land brakte fredag en oversikt der det viser seg at 87 kommuner – vel 20 prosent – har gjort vedtak om ikke å ta imot flyktninger, eller ikke behandlet spørsmålet i det hele tatt.
LES OGSÅ: Venstre mener Anundsen ikke gir asylsvar
Solberg påpeker at kommuner nødvendigvis kan ha begrenset kapasitet. Men det reises likevel saker i kommunestyrer, med engasjement for å ta imot flere syke og andre skadde eksempelvis fra Syria.
– Da har jeg sagt: Da får vi tilby de syke vi har sittende på norske asylmottak, og spørre om de ikke kan begynne med å ta i mot disse? Heldigvis har vi fått til mer bosetning av flyktninger fra mottak i år, men fortsatt er det mange flyktninger som ikke får kommet i gang med livet i Norge.
Norge takkes
Det er derfor Solberg mener det ofte kan være enkelt å opptre hjertevarmt og si: Vi tar flere. Men hun vil altså minne om menneskeskjebnene som fortsatt sitter på mottak.
– Det dreier seg om at de skal ha bolig, norskopplæring. For det er ikke sånn at alle boligene står der. Norge har vokst i befolkning og har ikke overskudd av boliger som står tomme noe sted, lyder påminnelsen fra Solberg.
– Som på andre områder i politikken vil du at det også her bør tenkes nytt – og heller bidras mer i flyktningenes nærområder?
– I en pressemelding takket Høykommisæren for flyktninger Norge for at vi har vært i fremste linje for å ta imot kvoteflyktninger og svake personer. Jeg synes dette viser hva vi internasjonalt gjør: Er blant dem som gir mest bistand per hode, blant annet til krigsrammede Syria og Irak. Det internasjonale bildet er at Norge bidrar godt på dette området.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Bråk og bråk
Ved forrige årsskifte sa statsministeren seg godt tilfreds med løsningen om reservasjonsadgang for fastleger. Få måneder senere ble saken til vårens kraftigste politiske stormvær.
– Reservasjonsstriden eller budsjettbråk: Hvilken sak ble vanskeligst for regjeringens omdømme?
– Det avhenger av hvem du spør. Reservasjonssaken rørte ved andre følelser enn budsjettsaken gjør. Reservasjonssaken ga oss litt utfordringer blant kvinnelige velgere. Samtidig ga det respekt blant dem som var opptatt av det prinsippielle: Skal du respektere et mindretalls sterke overbevisning og ikke påføre dem å delta i handlinger de er sterkt i mot?
Velgerlekk
Nå ved årsskiftet viser gallupene at Høyre og Frp sitter igjen med markant færre velgere etter høstens budsjettbehandling. I regjeringsplattformen lovet partiene fornyelse og omstilling, men også å sikre sosiale sikkerhetsnett. Og de skulle eksempelvis satses mer på rusbehandling.
To år før hun ble statsminister, skrev Erna Solberg boken «Mennesker, ikke milliarder». Den var et signal om fremtidsvei – og et oppgjør med «Kalkulator-Høyre» i partiets politiske retorikk.
– Ble høstens budsjettbehandling preget av mye milliarder og mindre mennesker?
– Det kan godt være. Men samtidig frikoblet debattene seg fra utfordringer vi faktisk står oppe i og som er viktige: Vi må omstille Norge. Vi må skape den nye typen arbeidsplasser. En ting denne høsten har vist, er faktisk at denne omstillingen kommer raskere enn vi trodde.
Bevare velferd
Høstens statsbudsjett skulle bidra til det regjeringen har lovet velgerne: Skape et mer omstilt og robust Norge. Et samfunn som faktisk har evne til å bevare en velferdsstat. Ett verktøy var redusert formueskatt.
– De fire partienes plattform før valget, var at skulle omstille oss både til et grønnere samfunn, men også et samfunn der vi var mindre avhengige av oljeaktiviteten. Da må vi lage de betingelsene som gjør at folk vil putte pengene ikke bare i bygninger, men i risikofylte prosjekter der vi har de nye ideene som skal skape fremtidens arbeidsplasser.
Penger ikke alt
I tillegg advarer Solberg sterkt mot forestillinger om at det å tette hull i sosiale sikkerhetsnett handler om å hente frem flere penger. Spesielt hvis man ikke en gang stiller spørsmålet: Trenger vi virkelig denne støtteordningen?
– Men kan velgerne i høst ha sett et annet og mindre sosialt Høyre enn det de stemte på ved valget?
– Debatter hvor det er konflikt vil alltid være basert på premissene til dem som vil skape konflikten, svarer Solberg og plasserer mye regiansvar hos Ap:
– Ap har forsøkt å si at de er enige i alt som er bra i budsjettet – og uenige i alt som oppfattes litt tøft. Sannheten er at mange av de tingene som er bra i budsjettet, kunne de selv gjort. Men gjennom åtte år ved makten lot de være.
Spillfaren
Solberg finner også en forklaring i medienes opptreden, der de fort går i følgende posisjon foran politiske oppgjør: Hvordan blir spillet?
– Og så dekker man altså spillet, sier Solberg og mener nettopp dette bør føre til prosesser blant samarbeidspartnerne på borgerlig side.
– Derfor bør vi fire partier snakke sammen om hvordan budsjettbehandlingen blir. Jeg hørte Knut Arild snakke pent om budsjettet. Jeg hørte Trine snakke pent om deler av det. Men det var aldri de versjonene som kom på trykk. Dette viser dilemmaet – når vi skal samarbeide – og til slutt skal stå sammen om et budsjett som alle mener er et bra budsjett.
Uenighets-forsterker
– Ville de to sentrumspartiene fått mer ut av denne høsten og konfliktene vært færre om de var deltakerne i denne regjeringen?
– Det hadde vært tøffere å sitte i regjering alle fire – enn bare to. Men konfliktene hadde kanskje vært mindre, fordi andre premisser lå til grunn for arbeidet. Og det er jo sånn at synlige konflikter utenfor regjering forsterker seg selv:
– Er man uenig om noe og lar det gå via media, så blir behovet for tilsvar fra de andre større. Da har du det gående, bemerker statsministeren.
Slik mener hun mediedekning virker forsterkende og forstørrende på uenighet.
– Jeg mener uansett at partier som sitter i regjering, får mer ut av det enn de som står utenfor. Men de får samtidig en merbelastning, som kan være vanskelig. Men alt dette er spørsmål som KrF og Venstre selv må vurdere.
Alltid åpen dør
På spørsmål om hun forventer en tydelig avklaring fra sentrum om eventuell regjeringsdeltakelse før neste valg, svarer Solberg:
– Jeg håper jo at vi ved valget neste gang enten er sammen i regjering eller kan gi forhåpninger om å sitte sammen i regjering etterpå. Vi har en bra løsning med dagens samarbeidsavtale, men den beste ville alltid vært å sitte i regjering sammen.
– Så KrF og Venstre bør ta en ekstrarunde om temaet før den tid?
– Punktet eksisterer i avtalen vår og det er opp til de to partiene å trykke på knappen.
