Nyheter

87 kommuner tar ikke imot flyktninger

Men åtte kommuner tar imot flere enn forventet. Se listene!

Dette er de nakne tall om hvordan norske kommuner tar imot flyktninger i år:

• 87 kommuner har gjort vedtak om å ikke ta imot flyktninger, eller de har ikke behandlet saken i det hele tatt. Disse utgjør vel 20 prosent av alle norske kommuner.

• 140 kommuner sier ja til å ta imot alle de blir bedt om å ta.

• 201 kommuner tar imot færre enn de blir bedt om.

LES OGSÅ: Justisdepartementet: – UDIs asylråd ble fulgt

Oslo best

Av fylkene (se tabell) er det Oslo som er best i klassen. Byfylket tar imot alle 500 som de er bedt om å ta imot.

Finnmark er dårligst. De tar bare imot 60 prosent av dem de er bedt om å ta. Ser vi på hvor mange de faktisk tar imot i forhold til folketallet, er finnmarkingene best. Alle Nord-Norge-fylkene er best på å ta imot flyktninger i forhold til folketall.

Østfold tar imot 61 prosent av forventet og bare 0,1 prosent av folketallet. Det gjør dem dårligst til å bosette flyktninger.

Oslo er de som tar imot færrest sammenlignet med folketallet, bare 0,08 prosent.

Totalt sett tar fylkene imot tre fjerdedeler av alle flyktningene de er blitt bedt om å bosette.

LES OGSÅ: Ser blidere på innvandring

Bolig og jobb

En av kommunene som har sagt nei til å ta imot flyktninger, er Lyngen kommune i Troms. De ble bedt om å ta imot 15 flyktninger i år av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

– Vi har veldig få ledige boliger og arbeidsplasser, sier ordfører Sølvi Jensen i Lyngen kommune.

Tidligere har Lyngen tatt imot flyktninger. Da fantes det en arbeidsplass hvor de kunne få jobb, men den ble lagt ned.

Erfaringene med å ta imot flyktninger var gode, ifølge ordføreren.

– Påfører dere andre kommuner en belastning ved ikke å ta imot flyktninger?

– Vi får litt dårlig samvittighet av ikke å ta imot flyktninger. Men vi synes vi må ha noe skikkelig å tilby flyktninger og andre tilflyttere hvis de skal komme hit, sier hun.

Så snart de har bolig og jobb på plass, vil de ta imot flere flyktninger, sier ordføreren.

Følg oss på Facebook og Twitter!

På glid

Heller ikke Rødøy kommune i Nordland har tatt imot flyktninger i år.

– Kommunen disponerer få boliger og det er ikke noe utleiemarked for boliger, sier fungerende ordfører Torsten Simonsen (Rødøy Fellesliste) i Rødøy kommune.

I tillegg er det mange enkeltmannsforetak og få bedrifter som ansetter folk.

– Vi vet at vi burde ta imot flyktninger. Hver gang vi diskuterer temaet, er vi nærmere å si ja, til tross for problemene vi har. Vi er på glid.

Flere kommuner i regionen mener flyktninger kan være en måte å stabilisere eller øke folketallet på, sier han.

Men det kan være kostbart å investere i boliger og et apparat rund første gangen. Simonsen ønsker statlige garantier for investeringene, slik at de ikke taper penger dersom flyktningene avbryter oppholdet i Rødøy.

LES OGSÅ: Øker antallet kvoteflyktninger

Flere enn forventet

Mens Lyngen sier nei til å ta imot flyktningene de ble bedt om, tar åtte kommuner imot flere enn det de blir bedt om. Her er Larvik best i klassen. De bosetter 70 flyktninger, 20 mer enn forventet. Også Sarpsborg, som tar imot fem flere enn forventet, er et lyspunkt i et fylke som sliter med å bosette.

– Vi ønsker å være i front og ta et ­ansvar, sier ordfører Rune Høiseth (Ap) i Larvik kommune.

Kommunen har bygget opp et godt ­apparat for å ta imot flyktninger, mener han. Årlig setter kommunestyret av 30 millioner til kommunale boliger. Kommunens boligkontor kjøper opp og leier boliger til kommunalt bruk.

I tillegg er det et stort arbeidsmarked i regionen, forklarer Høiseth.

Ordføreren mener flyktningene er et positivt tilskudd til Larvik.

– Vi har et fargerikt fellesskap i kommunen, noe vi blant annet ser på kulturområdet. Vi har en holdning av at vi bygger et samfunn der det er plass til alle.

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter