– SV må manne seg opp på miljø

Mens SV lenge klarte å holde fanen høyt som det store miljøpartiet, har konkurransen tydelig hardnet de siste årene. Flere partier har meldt seg på i kampen om velgernes gunst, og Venstre og SV møtte for alvor kamp om miljøvelgerne fra Miljøpartiet De Grønne (MDG) i forrige valgkamp. Nå puster de SV i nakken på gallupene, med en voldsom organisering om miljøvelgernes gunst frem mot kommunevalget.

Vårt Land har kontaktet vaktbikkjene i norsk miljøpolitikk: Miljøbevegelsen. Rådene de gir til SV, dersom de skal vinne tilbake sin posisjon som miljøparti, er tydelige.

LES OGSÅ: SV-Audun åpner for makt med KrF

Sak nummer en

SV må prioritere beinhardt, melder miljø-lederne:

• Miljø må opp som sak nummer en.

• De må ta flere egne initiativ på miljø.

• Sette hardt mot hardt mot Ap, og kreve kutt i innenlands ­utslipp.

– Når man er et så lite parti er det uinteressant hva man velger som sak tre eller fire. Hvis velgeranalysene viser at velgerne er mest opptatt av miljø, men velgerne får inntrykk av at partiet er mer opptatt av for eksempel en del av velferdspolitikken, vil de kunne snu ryggen til partiet, forklarer Marius Holm, leder i Zero.

Prematurt

Prioritering er spesielt viktig for SV, tror Nina Jensen, leder i Verdens Naturfond (WWF). Nettopp dårlig prioriteringsevne, kombinert med regjeringsslitasje og håndteringen av Erik Solheim, fikk partiet til å stupe, tror hun:

– SV prøvde å bre seg ut over et altfor bredt felt – litt prematurt. De satset på for mange politiske saker på samme tid, sier Jensen.

Hun tror dette kom brått på velgere som trodde SV ville satse mer på miljø i regjering. Det skapte utilsiktet grobunn for konkurrenten MDG.

LES OGSÅ: Hareide: – Dette var andre toner fra SV

MDG utfordrer

Dermed står SV i en situasjon der tidligere miljøparti-status ikke kan tas for gitt. Årets kommunelister tyder på at MDG haler innpå. MDG satser hardt på listestilling, med mål om å stille i 300 av landets 428 kommuner. I dag har partiet 101 lister på plass. Flere er på vei, og partiet har nå lokallag i 235 kommuner.

– Det er klart at MDG utfordrer SV, i tillegg til Venstre, i kampen om miljøvelgere. De kan ikke være dårligere på miljø enn MDG, og må også overbevise velgere om at de har en helhetlig politikk på andre områder, sier Holm i Zero.

I kampen om velgerne står gjenkjennbarhet og tydelighet­ sentralt, understreker Lars Løvold, daglig leder i Regnskog­fondet. Han tror SV har en større utfordring enn MDG.

– MDG har en klar fordel fordi de kan kjøre på sin klare hovedsak, mens eldre partier som SV også har andre hovedsaker, som gjør det vanskeligere å kjøre så tydelig på miljø.

LES OGSÅ: SV-Lysbakken sier unnskyld til KrF

Garantist mot Ap

Frederic Hauge, faglig leder i Bellona, mener konkurransen fra MDG må få SV til å manne seg opp:

– SV må si at vi skal av­vikle oljealderen og vise hva vi skal leve av etterpå. At vi skal ­betale for velferden med nye ­arbeidsplasser innen industri, ­utdanning og turisme.

Dette stiller store krav til et eventuelt nytt Ap-samarbeid, mener Ellen Munden Palgaard, nestleder i Naturvernforbundet og ansatt i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold:

– SV må være en garantist for Lofoten, Vesterålen og Senja. Og skal de inngå i en Ap-regjering igjen, må de være en garantist for at norske utslipp ikke økes innenlands.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– SV har det i seg

Fra grasrota i SV reises det på helgens landsmøte flere forslag til miljøpolitikk, med 12 av 57 forslag til uttalelser om miljø. Palgaard mener SVs troverdighet som miljøparti står og faller på evnen til å ta mer initiativ:

– SV har det i seg, og har veldig mye bra på papiret i arbeidsprogram og prinsipprogram. De stiller gjerne på debatter, og kan si seg enig i mye. Men de kjører i liten grad frem egne 
forslag, sier hun.

Partiets representantforslag på Stortinget befester noe av bildet: I partiets første år i opposisjon var kun 6 av 23 av rene SV-forslag fra partiets representanter i Stortinget miljø­politiske. I perioden 2014-15 dreier hittil 2 av 7 rep­resentantforslag seg om miljøpolitikk. Forslag knyttet til ­arbeidsliv og asyl dominerte mer.