– Språk er inngangen til større kulturforståelse

Erling Lorentzen Sogge studerte egentlig religionsvitenskap før han bestemte seg for å lære arabisk.

– Jeg opplevde at det ikke var tilfredsstillende å lære om islam og Midtøsten. Jeg ville møte menneskene det gjaldt. Jeg ville delta, men innså at jeg manglet helt den praktiske kunnskapen, forteller Sogge.

Dermed ble han en av mange studenter som de siste årene har tatt språkutdanning i arabisk. De siste fem årene har det vært omlag 600 søkere til arabiskstudiet ved Universitetet i Oslo. Dette er 20 ganger så mange som på starten av 2000-tallet.

LES OGSÅ: Knuste Israels myter

Forbigår tysk og fransk

– Økningen er voldsom, konstaterer Gunvor Mejdell ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun tror det vil bli avgjørende at stadig flere kan forstå og uttrykke seg på arabisk.

– Språk er inngangen til større kulturforståelse. Politisk er det viktig at samfunnet vårt får direkte adgang til alt som sies og gjøres i ett av verdens viktigste kulturområder. Nyhetsbildet er preget av et begrenset og selektivt kildegrunnlag. Vi trenger mange flere som kan være med å formidle herfra, sier Mejdell.

Arabisk benyttes i 28 land. Det er et av de offisielle språkene i FN-systemet, og har en lang og viktig kulturhistorie.

Interessen overgår tradisjonelle språk som tysk og fransk. Ved universitetet i Oslo har arabisk nå flere studieplasser enn bachelorprogrammene i tysk og fransk. Det er over dobbelt så mange søkere til arabisk som til fransk, og fire ganger så mange som til tysk.

Bare japansk og kinesisk er i nærheten av å være like populært som arabisk blant søkerne.

LES OGSÅ: Oppgjer med hat

Vil lese koranen

Vårt Land har snakket med flere som jobber med arabisk på universitetsnivå og i videregående skole. Alle peker på to motivasjonsfaktorer for å lære seg språket:

• Studentene har interesse for Midtøstens kultur, og håper på en karriere i en frivillig organisasjon eller diplomatiet.

• Studentene ønsker å lese koranen og islamske kilder på grunnspråket. Ofte har de selv muslimsk bakgrunn.

Mejdell tror økt politiske oppmerksomhet trolig har slått ut på søkertallene:

– Vi pleier å spørre studentene hva de vil med arabisk. Da forteller mange at de ønsker å arbeide humanitært og politisk i Midtøsten. Også har vi 20-30 prosent som har bakgrunn fra muslimske områder, der noen er interessert i å lese religiøse primærkilder, sier Mejdell.

LES OGSÅ: Hva sier Koranen?

Besøkte jihadister

– Større kjennskap til språket kan bety økt forståelse for mange av konfliktene i området, mener Kai Kverme som forsker på politiske og ideologiske trender i Midtøsten.

– Det gjør at du kan samtale med folk på deres eget språk, og kommer tett på primærkildene, sier han.

Erling Lorentzen Sogge erfarte dette da han skulle skrive masteroppgave. Han hadde da studert arabisk i tre år, og hatt utenlandsopphold i både Syria og Libanon. I forbindelse med mastergraden reiste han tilbake til sør-Libanon for å gjøre feltstudier ved den palestinske flyktningeleiren Ain al-Hilwe i sør-Libanon.

I juni leverte han sin masteroppgave om «den globale jihadismens lokalpolitikk». Sogges funn var at selv de mest idealistiske jihadistene ble tvunget til å bli pragmatiske når de fikk politisk makt.

Sogge klarte seg uten tolk mens han undersøkte hvordan jihadist-salafi militsgruppen Usbat al-Ansar deltok i den lokale styringen. Men han bemerker at det var krevende å lære språket:

LES OGSÅ: Faten mot kalifatet

– Krevende

– Særlig det første året var vanskelig. Det merket vi også på klassen. Frafallet var stort, og bare de mest motiverte gjennomførte, sier Sogge.

– Også internasjonalt er det frafallet et problem. Språket er krevende, og det er stor forskjell på skriftspråk og talespråk, forteller professor Gunvor Mejdell.

Tar du en bachelorgrad i arabisk, utgjør selve språkstudiet bare to av tre år. Dette er det samme som for europeiske språk som tysk og fransk. Fagmiljøet har i flere år jobbet for at arabisk samt kinesisk og japansk skal gå over tre år, men dette har de ikke fått lov til.

Fere videregående skoler har begynt å tilby faget. Mejdell håper dette vil få betydning:

– To år er for lite, særlig når studentene ikke har noen annen bakgrunn. Og får elevene lagt et grunnlag allerede på videregående vil det være fantastisk utgangspunkt med tanke på videre universitetsstudier. Det er litt absurd å sitte på universitet og lære studentene alfabetet, sier hun.