Skyver giverne fremst i donorkøen

Etter mange år med donormangel, har Israel bestemt at noen pasienter med transplantasjonsbehov skal prioriteres fremfor andre:

Israelere som enten selv har undertegnet et donorkort, eller har noen i familien som tidligere har donert organer, skal stille foran andre med tilsvarende medisinske behov i køen.

Løsningen trådde i kraft i 2012. Den ble innført for å løse et skrikende behov for organdonorer. Siden jødisk lov forbyr skjending av lik, har mange tolket det som at jødedommen forbyr organdonasjon.

Mens mange pasienter synes det er greit å få organer, vil de ikke gi bort sine egne. Dette har sendt Israel til bunns på lista over organdonasjon i vestlige land.

Forskjellsbehandling

I Norge venter nå flere mennesker enn noen gang tidligere i kø for nye organer. Men den israelske løsningen er overhodet ikke aktuell i Norge, mener Anne Hambro Alnæs, forsker ved Senter for medisinsk etikk:

– Dette skaper forskjellsbehandling. Et rettferdig system må gi alle like sjanser til å ta standpunkt til donasjon når situasjonen oppstår, sier Alnæs.

Hun viser til at i et så sammensatt land som Israel kan vi ikke vite om alle borgere virkelig har blitt gitt god nok informasjon om dagens lovgivning.

I tillegg understreker hun at mennesker som havner i situasjoner der de plutselig må ta stilling til donasjon, kanskje ikke er orientert om hva som står på spill for andre organtrengende.

Gjennom samtaler med donorlegene kan de komme til å endre standpunkt fra «nei» til «ja» når de først står i situasjonen.

Ikke true

Norske køer er såpass korte at vi ikke trenger tvang, mener Alnæs:

– Vi ligger litt over midt på treet på verdensbasis når det gjelder donasjonsrater, og høyest i Norden. Så og si alle som står på venteliste i Norge får et organ, og innen mye kortere tid enn i de fleste land. Fordi vi har så korte ventetider er det er ikke nødvendig å innføre truende regler om at de som ikke har skrevet under på et donorkort skal komme bakerst i køen, sier Alnæs.

Hun har selv i flere år forsket på hva som avgjør utfallet av ulike organdonasjonssituasjoner.

Sikre frivillighet

Forskeren viser til at gjennomsnittet for å vente på en nyre i Norge, den vanligste transplantasjonsformen, er på ni måneder. I andre land kan ventetiden være mange år.

Alnæs er også skeptisk til det israelske systemet fordi hun forsvarer pårørendes rett til å si nei til organdonasjon, hvis avdødes eget syn er usikkert.

– Å donere et organ bør alltid være basert på frivillighet. Det kan ikke bli noe samfunnet forutsetter som en medisinsk avgift eller beskatning. For eksempel at det underforstås at: «Staten har gitt deg så mange tusen kroner i medisinsk behandling i løpet av livet ditt – nå er det din tur til å gi bort til andre».

LES OGSÅ: Tror info gir donor-ja

Religion viktig

Forskeren mener religiøse begrunnelser må respekteres:

– Man kan ha religiøse, etiske eller kulturelle begrunnelser for at kroppen skal være hel og ikke røres før den går i graven. For eksempel sier noen muslimer at kroppen tilhører Allah etter døden. Slike begrunnelser må respekteres.

Dermed er det også viktig at vi som samfunn avstår fra å ta organer fra personer der det ikke er kjent om vedkommende var mot organdonasjon, mener Alnæs.

– Dette er spesielt viktig i tilfeller der en person ikke har pårørende, som for eksempel papirløse innvandrere, sier hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Utfordringer

– Hva hvis man har sagt man er mot organdonasjon, bør man kunne få motta nye organer selv?

– Det er et vanskelig spørsmål. Man kan ha forandret mening etter at man har gitt beskjed om at man er mot donasjon, uten at det har blitt registrert. Mennesker er ikke alltid helt konsekvente. De som i utgangspunktet erklærer seg mot donasjon, kan endre mening, for eksempel om et familiemedlem blir sykt.