Ser islam som en del av terrorisme

– Sier vi at islamistisk ekstremisme ikke er en del av oss eller vår religion, tar vi oppmerksomheten bort fra en mye viktigere diskusjon, sier Bård Larsen, historiker i Civita.

I etterdønningene fra skoleterroren i Pakistan, har Larsen de siste dagene entret debatten om islam og terrorisme. Han og flere norske og utenlandske samfunnsdebattanter reagerer på uttalelser av typen «Ekstremister følger ikke islam» og «Terrorister har ingen religion».

LES OGSÅ: Faten mot kalifatet

Om vi avviser at ekstremistiske holdninger har noe med islam å gjøre, kan vi heller ikke forstå terrorismen, lyder argumentasjonen. Det gjør i sin tur at vi ikke kan bekjempe den, hevdes det.

Avviser religion

Flere hendelser det siste året, som halshugginger utført av IS og nå senest skoleterroren i Pakistan, har fått islamdebatten til å blusse opp på ny. Mange har tatt avstand fra terroren ved å frikoble den fra islam. I Storbritannia gikk blant annet statsminister David Cameron ut og sa at massakren i Pakistan «ikke har noe å gjøre med en av verdens største religioner – islam, som er en fredens religion».

Her hjemme fikk skoleterroren VG-journalist Shazia Sarwar at «terrorister har ingen religion, ingen menneskelighet, ingen hellighet», og 3000 mennesker gikk søndag i fakkeltog mot terrorisme. «Terror knyttes noen ganger til religion. Terrorister har ingen religion eller livssyn», sa imam Sikander Madni til VG under demonstrasjonen.

Samme med kristendom

Selv om ønsket om å ta avstand fra IS og Talibans grusomheter er er både forståelig og nødvendig, mener Larsen det er viktig å forstå at ekstremistiske holdninger også har røtter i religion:

– Hvis ikke blir det vanskelig å argumentere ordentlig for det teologisk, og da får man heller ikke tatt opp spørsmål om islam og demokrati, begrunner han.

Historikeren mener at å benekte islams plass i terror skygger for en viktigere diskusjon: Hva som er islams grunnleggende, demokratiske syn:

– Det jeg etterlyser er en debatt om islam og demokrati. Jeg skulle gjerne fått konservative muslimer eller moderate islamister på banen, for å fortelle hva som er deres demokratiske, grunnleggende syn, sier Larsen.

LES OGSÅ: – Imamer i Norge tar ikke opp temaer som appellerer til unge

Utfordrende med islam

Statsviter Ole Michael Bjørndal er langt på vei enig, og påpeker at dette gjelder alle religioner. Likevel er det vanskeligere å ta til orde for dette når det gjelder islam, sier han.

– Jeg føler det nærmest har blitt kontroversielt å si at islamismen legger en religiøs fortolkning til grunn, eller at islamismen har en del av islam i seg. Men akkurat som kristendommen, kan islam på den ene siden være grunnlag for uendelig gode handlinger, og for helt groteske handlinger på den andre siden, sier Bjørndal.

Ubetenksomt og feil

Internasjonalt har diskusjonen om utsagn som «ekstremister følger ikke islam» funnet veien til blant annet britiske The Telegraph. Alan Johnsen, britisk islamismeforsker, mener vi har blitt livredde for å snakke om det han selv ser som «åpenbare fakta»:

– Å si at islamisme ikke har noe å gjøre med islam bunner i gode intensjoner. Men benektelsen av de dype og mangfoldige forbindelsene mellom islam og islamisme må ta slutt, skriver Johnsen.

Islamismeforskeren mener utsagn som den britiske statsministeren David Camerons «Det er ingenting i islam som kan legitimere terrorhandlinger», er kontraproduktivt.

LES OGSÅ: Beskylder norske imamer for å være feige

Han viser blant annet til egen forskning med intervjuer av tidligere ekstremister. Her fant han at veien mot ekstremisme ofte startet med religiøs søken – som ble kuppet av islamistiske lederskikkelser. For disse lå nøkkelen til avradikalisering i å finne tilbake til en annen forståelse av islam – en mer fredelig tolkning, forteller forskeren.

– Det er på tide «å gjøre» religion. Det er på tide at vi snakker om religiøs reform, skriver forskeren.

Kan forhindre

Historiker Larsen er enig i at faren for at ekstreme lederskikkelser kan kuppe unge mennesker på religiøs søken er en av de viktigste grunnene til å ta denne debatten på alvor.

Også Knut Vikør, historieprofessor og islam-ekspert, ved Universitetet i Bergen understreker betydningen av å ta de religiøse referansene på alvor:

– De ekstreme gruppenes ideologiske lederskikkelser er i stand til å føre en religiøs talemåte som kan overbevise selv dem som kjenner religionen godt. Det gjør at vi også må ta religion på alvor sier Vikør.

Grunnleggende

I en Aftenposten-kronikk Larsen nylig skrev om temaet, illustrerer historikeren blant annet påstanden om at det tidvis hevdes at jihadisme og religiøs begrunnet vold ikke har noe med islam å gjøre, med det nevnte utsagnet fra VG- journalist Shazia Sarwar, om at «terrorister har ingen religion».

Det mener Sarwar er å ta utsagnet ut av kontekst. Hun sier hun står for utsagnet, men at det var et retorisk grep. Hun er derfor enig med Larsen i at religion er en viktig komponent her:

– Religiøs ekstremisme er en av de grunnleggende faktorene bak terror i regionen, sier Sarwar.

Følg oss på Facebook og Twitter!