Nekter å finne falne

For 70 år siden skjøt tyskerne ned et sovjetisk fly i Finnmark. 70 år etter nekter Norge å bidra til at likene blir funnet.

Årsak: Russland har en rolle i konflikten som pågår i Øst-Ukraina.

Krigshelter

15. september 1944: Pilot Jevgeni I. Frantsjev hadde ingen anelse om at livet denne dagen skulle ta slutt utenfor kysten av Finnmark. 22-åringen var en krigshelt. En måned tidligere var han blitt utnevnt som «Helt av Sovjetunionen».

Da han tok av i et amerikanskprodusert Douglas A 20G Boston-fly denne dagen var oppdraget å jakte på tyske skip i konvoi. Også sju andre russiske fly dro ut på samme oppdrag, men ingen av flyene fløy sammen.

Klokka 15.51 angrep Frantsjevs fly en liten vestgående konvoi med tyske skip ved utløpet av Tanafjorden. Fartøyene var på vei fra Berlevåg til Honningsvåg. De tyske minesveiperne «M-31» og «M-251» åpnet ild. Flyet styrtet, og ingen overlevde.

Krigshistoriker Rune Rautio i Kirkenes har gravd fram historien som NRK gjengir. Ved hjelp av russiske arkivkilder og sammenstilling av krigsdagbøker fra den tyske marinen har han funnet stedet der han mener flyet ligger.

Sanksjoner

Russland ba i fjor Norge bistå med å heve flyet. Nå har Forsvarsdepartementet svart: Vi vil ikke. De har også sagt tvert nei til et forslag om å gjennomføre et felles russisk-norsk minnesermoni for Nordflåtens marinesoldater som omkom under 2. verdenskrig, skriver ABC Nyheter.

Grunnen er at Norge, sammen med flere andre land, har innledet sanksjoner mot Russland etter at den store bjørnen i Øst ble part i krisen i Øst-Ukraina.

– På bakgrunn av Russlands folkerettsstridige annektering av Krim og vedvarende støtte til destabilisering av Øst-Ukraina har vi fra norsk side suspendert det bilaterale militære samarbeidet med Russland ut 2015, sier Forsvarsdepartementets pressevakt, seniorrådgiver Marita Isaksen Wangberg, til ABC Nyheter.

LES OGSÅ: De som ­elsket Russland

– Respekt

Rune Rautio er blant dem som mener at Norges reaksjon er upassende når 70 årsjubileet for freden i år skal markeres.

– Dette handler mer om menneskelighet og respekt for døde. For 70 år siden kjempet disse mennene mot en felles fiende. Det er umusikalsk å bruke mennesker slik i politikk. I Russland er dette følsomt, for de har stor respekt for sine veteraner. Mange falt i krigen, sier Rune Rautio til Vårt Land.

Under offensiven der tyskerne ble drevet ut av Øst-Finnmark i 1944, falt 7.000 russere. Tallet på nordmenn som falt i kamp er 2.000. Etter at krigsarkivene i Russland de siste årene er åpnet, har russernes interesse for skjebnene til sine falne landsmenn eksplodert.

De siste dagene har Rautio fått «utrolig mange» henvendelser fra nordmenn som er opprørt av at Norge ikke vil hente opp de russiske likene fra Tanafjorden.

– De opplever at den russiske krigsinnsatsen blir brukt negativt. Det opprører også russere av samme grunn, sier Rautio.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Nære naboer

Han mener det må gå an å bistå Russland i denne saken samtidig som man har sanksjoner mot landet. Å gjøre saken til politikk mener han er «upassende».

– Vi må se lenger. Det kommer en tid etterpå der vi fortsatt skal leve i lag ved en felles grense, sier Rautio.

Også andre som Vårt Land har snakket med i Finnmark mener at Norge burde ha bistått for å få opp de falne i takknemlighet for at sovjetrusserne frigjorde Finnmark i 1944. Det ville også vært et tegn på det nære naboskapet som eksisterer mellom nordmenn og russere i Nord.

Norges avvisning avdekker hvordan nordmenn i sør betrakter krigshistorien i deler av landet ulikt, hevder Rune Rautio.

– Vi har et problem ved at Sør-Norge ikke har forståelse for hva som skjedde i Nord-Norge, at Øst-Finnmark var en regulær frontsone under krigen, sier han.

LES OGSÅ: Det store sviket

Biskop: Dårlig folkeskikk

Å ikke bistå Russland er en feilvurdering, mener tidligere biskop Per Oskar Kjølaas på Facebook. Han kommer selvfra Kirkenes, nær russergrensa:

«Dette tror jeg er en feilvurdering! Om Norge deltar i sanksjonene mot Russland, behøver man ikke å lukke alle dører. Noen dører må stå åpne. Når en nabo ber om samarbeid og hjelp, snur man seg ikke bort. Det er dårlig folkeskikk. Jeg kan ikke se at henvendelsen fra Russland er storpolitikk. Det handler om å bruke de små anledningene til å holde naboskapet ved like», skriver biskop emeritus i Nord-Hålogaland, Per Oskar Kjølaas.

I kommentartråden får han støtte av de fleste, blant annet Harald Solbakken:

«Norge er i stor takknemlighetsgjeld til Russland for frigjøringen i 1944. Jeg skjemmes over regjeringen i denne saken. Den bekrefter mitt inntrykk av at forsvarsministeren er for ung og uerfaren. Landet burde ikke styres av ungdommer med så liten historisk ballast.»

Kåre Arild Espenes er også enig: «Norge lager ris til egen ræv med å overdrive sanksjoner» og «har Norge startet en egen kald krig?».

Eksperter uenige

Hele saken om å heve det russiske flyet og markere russerne som falt i Norge minner mistenkelig om russisk propagandakrig, hevder kommunikasjonsrådgiver Per Arne Totland, ifølge NRK Nordnytt.

– Det er et tema som er veldig godt egnet som en bitteliten brikke i propagandakrigen som føres mot Vesten, og som primært har som mål å skape oppslutning om den russiske presidenten internt i Russland. Da passer det å framstille Norge som anti-russisk, lite medgjørlige og ufølsomme, sier PR-eksperten.

Russlandsekspert Julie Wilhelmsen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt synes at grunnlaget for å slå fast at russerne driver PR-krig er for tynt.

– Slik de tolker alt i et anti-vestlig lys, tolker vi alt i et anti-russisk. Vi må passe oss, sier Wilhelmsen.

LES OGSÅ: De glemtes gravplass

Russerne: Forbauset

Den russiske ambassaden er forbauset over å bli møtt med en kald skulder fra Norge, skriver ABC Nyheter

– Vi er selvsagt litt oppbragt over svaret fra de norske myndighetene. De som mistet livet under andre verdenskrig bør begraves med verdighet, sier Andrej Kulikov som er ambassadens presseattache.

Han tror derimot at det er økonomiske betraktninger som ligger bak det negative svaret.