Minoriteter er nærmest fritt vilt i Irak

Mange minoriteter risikerer livet hvis de åpent viser sin tro. Voldsnivået steg kraftig i Irak allerede i fjor, lenge før Den islamske staten (IS) gjorde sine store erobringer i vår og sommer. 2013 var det blodigste året siden 2008, med minst 8.000 drepte sivile og 1.100 drepte soldater i voldsrelaterte hendelser, ifølge FN.

Men i år vil tallene bli langt høyere. Innen utgangen av september var minst 12.000 sivile irakere drept, og minoritetene er mest utsatt. Allerede i fjor karakteriserte norske og svenske utlendingsmyndigheter situasjonen som prekær for Iraks etniske og religiøse minoriteter, ifølge en rapport fra Landinfo og Migrationsverket.

LES FAKTA: Minoriteter i Irak

Lever på flukt

Iraks rikt sammensatte minoritetsgrupper er i dag hovedsakelig bosatt i den nordlige delen av Irak, der de fleste har sin opprinnelse. Fortsatt bor en del også i hovedstaden Bagdad og andre steder. Et stort antall lever på flukt, i konstant frykt og daglig kamp for å overleve. Minority Rights Group International (MRG) rangerte i fjor Irak som verdens fjerde farligste land for minoriteter.

– 2014 var ikke starten på krisen for Iraks minoriteter. I årevis har vi dokumentert drap, tortur, kidnappinger, væpnede ran, og bomber rettet mot deres religiøse ritualer, heter det i en ny rapport fra MRG: Fra krise til katastrofe.

Den tar spesielt for seg situasjonen etter at de ekstreme islamistene i IS har erobret store områder i Irak. Men allerede utgangspunktet er tøft, ettersom minoritetene bor i områder som er systematisk neglisjert av myndighetene, med svært begrenset adgang til utdanning, arbeid, bolig, helsetjenester og andre grunnleggende tjenester.

– Med skremmende tempo gjennomfører IS en prosess med etnisk rensing som har vært på gang i flere år. Mange minoritetssamfunn er så redusert av emigrasjon og drap at de nå står i fare for å bli utryddet, advarer direktør Mark Lattimer i MRG.

Lang historie

Tallrike etniske og religiøse grupper har eksistert sammen i tusenvis av år i regionen, men nyere historie er ytterst brutal. Ikke minst under Saddam Husseins diktatur der det sunniarabiske mindretallet kontrollerte mesteparten av maktposisjonene, til tross for at rundt 65 prosent av befolkningen er sjia.

LES OGSÅ: Kamp mot klokken i hellig by

Saddam-regimet holdt flertallet nede med brutale metoder, spesielt etter den første Golfkrigen og opprøret i 1991. Etter USAs invasjon i 2003 ble spillet snudd. Saddam og hans makt­elite ble kastet og representanter for det sjiaarabiske flertallet fikk makten, med påfølgende brutal sekterisk vold og en stat på randen av sammenbrudd.

Kristne flyktet

Konflikten toppet seg i 2006 og 2007 da titusener ble drept og mange flere møtte rømme. Ikke minst landets kristne minoritet valgte å flykte i frykt for sine liv. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) var rundt 30 prosent av de irakiske flyktningene etniske eller religiøse minoriteter.

Til tross for ny grunnlov i 2005, demokratiske valg og opprettelsen av en regional kurdisk regjering, har minoritetenes stilling vært prekær. Grunnlovens beskyttelse av tros- og ytringsfrihet og minoritetenes rettigheter har i praksis vært verdiløs. I de kurdiske selvstyreområdene er de under press også for krav om kurdifisering av levevis, språk og skolegang.

Sunni-sinne

Inntil den sjiadominerte regjeringen til statsminister Nouri Al-Maliki ble skiftet ut tidligere i år, ble det ført en sterkt diskriminerende politikk som skapte stor misnøye og motstand i sunnibefolkningen.

Med næring fra denne misnøyen vokste sterke og militante sunnigrupper fram med sikte på å destabilisere Irak. I spissen stod IS, en gruppe så ­ekstrem at selv al-Qaida har tatt avstand fra dem.

Med framgang i nabolandet Syria og tilsig av tusenvis av utenlandske jihadister, var IS tidligere i vår blitt så sterke at de nærmest jaget den irakiske­ hæren på flukt i et massivt ­erobringstokt, der de kunne­ ­forsyne seg grovt av hærens forlatte våpen.

Det ble en blodig sommer. 500.000 ble drevet på flukt bare den første uken etter at IS i juni erobret Iraks nest største by Mosul. Deretter gikk ferden til Tikrit og Ninewa-provinsen der de med massiv brutalitet – inklusive massehenrettelser – tok kontroll over mange av de landsbyene som har vært historiske hjem for minoritetssamfunn.

Nå fortsetter kampen om kontroll i områdene, med militær innsats mot IS også fra en omfattende og omdiskutert internasjonal allianse. Utfallet er høyst usikkert, men vil bli avgjørende for irakiske minoriteters mulighet til å overleve i et sterkt splittet og sekterisk samfunn.