Nyheter

Lut lei sentrum

Når Erna Solberg sier at justisminisiter Anders Anundsen er blitt mer ydmyk, bør det tolkes som en ordre.

Denne uken har Frps irritasjon mot sentrumspartiene nok en gang boblet kraftig til overflaten. Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg har sett seg lei på kravene fra sentrumspartienes grasrot om mistillit mot justisminister Anders Anundsen. Korsberg hadde åpenbart behov for å sette skapet på plass. Han hevder at mistillit ville sprenge samarbeidsavtalen, og truet med konsekvensen: Boring i Lofoten og Vesterålen.

Knurrer

I går skrev Vårt Land at også grasrota i Frp knurrer. Flere av Frps fylkespolitikere er parat til å skrote et eller begge samarbeidspartiene. De mener Venstre og KrF «tøyer grensen for samarbeidet» og bruker enhver anledning til å «stikke Frp i ryggen». Videre har de en oppfatning av at KrF og Venstre har drevet «klappjakt» på Anudsnen. Blant Frps fylkestopper blir KrF og Venstres opptreden etter statsbudsjettet omtalt som «flausen med statsbudsjettet». Venstre får særlig hard medfart og blir omtalt som «vinglette».

At sentrumsfrustrasjonen i Frp har styrke, er det ingen tvil om. I oktober rant det over for Frps innvandringspolitiske talsmann. Mazyar Keshvari var så sint at han omtalte KrF som «et lite tulleparti». I samme interjvu i Dagsavisen sa han: «KrF har ikke all verdens ryggrad. Det synes også på meningsmålingene».

På listen over Frps sentrumsutblåsninger finner vi også flere fra Per Sandberg. I fjor sommer omtalte han dem som «utgiftspartier» som unødvendig koster skattebetalerne milliarder av kroner.

LES MER: – Frp kan ikke forvente at KrF skal holde munn

Før regjeringskiftet

Listen kunne vært gjort betydelig lenger. Mellom sentrum og Frp ligger det år med konflikter, knyttet til både politiske og personlige motsetninger. Tidligere partileder Carl I. Hagen, og andre sentrale partifolk, opplevde at KrF og Venstre satte ned foten for at Frp kunne delta i en borgerlig regjering. Dette førte til en sterk og nagende frustrasjon i Frp.

Helt siden slutten av 90-tallet har Frp hatt en oppslutning på mellom 14 og 22 prosent. I denne perioden har partiet hatt mellom 25 og 41 representanter på Stortinget. En slik oppslutning over tid kan ingen av sentrumspartiene vise til. Derfor oppsto det bitterhet i Frp over at de ble holdt utenfor.

Dette kan være forklaringen på at Frp ønsker hevn over de små «tullepartiene» som holdt dem utenfor. Mange velgere vil forstå Frp-politikernes sinne. Særlig de som selv befinner seg på høyresiden. Men hverken blant sentrumsvelgerne eller majoriteten av dagens norske velgere er det en selvfølge at Frp-logikken blir forstått.

ALF KJETIL WALGERMO KOMMENTERER: Taktisk stryk for regjeringa

Flertall

Mange Frp-ere ser ut til å glemme et sentralt poeng: Tross sin beskjedne størrelse, er det sentrumspartiene som sikrer det flertallet som nettopp gjør regjeringen til regjering.

Når Korsberg truer med boring i Loften og Vensterålen, framstår han som totalt blottet for evne til å se konsekvensen. For hva vil egentlig skje hvis regjeringen bryter samarbeidsavtalen og åpner for boring?

Selvsagt vil den blåblå regjeringen få støtte for den konkrete saken hos Arbeiderpartiet. Men i praksis vil regjeringen stå uten et flertall bak seg i Stortinget.

Høyre og Frp er slik plassert i det politiske landskapet at de ikke kan forhandle i til høyre og venstre, slik Ap kunne i mindretall. De blåblå må alltid forhandle mot venstre. Lite tyder på at Ap ser seg tjent med å være et støtteparti for Høyre og Frp over tid. Hvis sentrumspartiene trekker sin støtte til regjeringens Solberg, kan dens dager være talte.

Så lenge den blåblå regjeringen ønsker å sitte ved makt, vil den derfor søke å finne politiske løsninger med KrF og Venstre.

Følg oss på Facebook og Twitter

Målt mot alternativet

Den andre realiteten Frp-ere kanskje ikke har tatt inn over seg, er at en fløyregjering i mindretall vil slite. Den vil måtte bøye av mot sentrum eller venstre i alt den foretar seg. Den vil aldri kunne gjennomføre egen politikk uten å betale sine støttepartier på andre politikkområder.

PER ANDERS HOEL ANALYSERER: Nå er virkeligheten her, og fallhøyden stor

Alt dette vet statsminister Erna Solberg svært godt. Derfor gikk hun ut i media denne uken og forsøkte å dempe effekten av Frps sinne. Det gjorde hun ved å gi Anundsen en karakteristikk han bør oppfatte som en ordre. Hun sa omtrent dette: De siste ukene har gjort Anders Anundsen mer ydmyk.

Nå er det store spørsmålet om Siv Jensen har vilje og evne til å formidle videre statsministerens klare ønske om mer ydmykhet. Skal det få effekt, må budskapet ut til både til egne statsråder og egen grasrot.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter