Kristne inntar araberland

– Det anslås at det nå er mellom tre og fire millioner kristne på den arabiske halvøy. Bare i Saudi Arabia skal det være én million katolikker, sier Berit Thorbjørnsrud, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ: Midtøstens kristne er mer enn en truet art

Vanskelig

Dette er den største tilstedeværelsen av kristne på den arabiske halvøy på over 1.200 år, ifølge forskeren, som for tiden leder et forskningsprosjekt om situasjonen til kristne i områdene der kristendommen oppstod.

Dette er den største tilstedeværelsen av kristne på den arabiske halvøy på over 1.200 år, ifølge forskeren. Nå etablerer de store kirkene seg på den arabiske halvøy etter tusen år med kristent fravær. Thorbjørnsud skriver om utviklingen i artikkelsamlingen De kristne i Midtøsten: Kampen for tiilhørighet, som hun også har redigert.

Nykomlingene på halvøya er i hovedsak arbeidsinnvandrere.

– Brorparten kommer fra Sør-Asia og Filippinene. Det er nesten umulig å få statsborgerskap for arbeidsmigrantene. Mister du jobben må du ut, sier forskeren.

LES OGSÅ: Muslimske kvinner føder færre barn

Søker arbeid

Religionshistoriker og islam-ekspert Kari Vogt synes tallene er interessante.

– De viser noe mange ikke har vært helt klar over, heller ikke de som bor i landene med tilflytting.

Vogt forteller at tilflytningen startet på begynnelsen av 1990-tallet, som regel på grunn av omfattende byggeprosjekter.

– Det er nærmest blitt sett på som et islamsk påbud at den arabiske halvøya skal være forbeholdt muslimer. Dette vurderer man litt annerledes nå, fordi innvandringen har gjort at en del av befolkningen er kristne.

Ifølge Vogt har antallet kristne ført til en oppmykning i landene. Unntaket er Saudi Arabia, som er en «siste skanse». Land som Kuwait, Emiratene og Yemen har på den annen side hatt besøk av kristne ledere.

Seniorrådgiver Jon Aalborg i Mellomkirkelig råd sier det er vanskelig å vite hvordan kristne har det i Gulf-landene.

Lite informasjon

– Det er vanskelig å få ut informasjon. Ofte er kristne ikke så interessert i å snakke om at de er der. Det er heller ikke myndighetene eller den muslimske befolkningen i landene, sier han.

Aalborg viser til at både muslimske og kristne arbeidsinnvandrere blir behandlet som en ­underklasse. Men de kristne er i tillegg nødt til å legge igjen troen hjemme.

– Det er jo en grunn til at sjømannskirken i Dubai ­heter «Seamen’s Center» og ikke «Seamen’s Church», selv om nordmenn har bedre beskyttelse enn andre.

Skaper kristent samarbeid

Til tross for restriksjoner har det blitt bygd en rekke kirker som følge av tilflytningen, ifølge Thorbjørnsrud.

– Kirkene i Gulf-statene skal helst ikke se ut som kirker, men noen land er strengere enn andre. I Emiratene har russerne bygget en skikkelig russisk-ortodoks kirke med blå kuppel og alt. Den anglikanske kirken har et fem meter høyt kors på veggen, sier hun.

I Oman er det derimot strengere, og kirkene ligger ofte bak vegger i såkalte «compounds».

– Derfor samarbeider de kristne. For første gang på mange hundre år bor protestanter, ortodokse, karismatiske og katolske kristne sammen.

En prest i Dubai kalte det «parkeringsplassøkumenikk», ifølge prosjektlederen.

– De må samarbeide om praktiske ting som parkeringsvakt. I Dubai leier anglikanerne ut til over hundre menigheter som mangler lokaler. Den armenske kirken har en nydelig liten kirke i emiratet Sharjah. Da de var ferdig med påskefeiringen, rykket de syrisk ortodokse inn i kirken. De etiopiske kristne tok gårdsplassen, sier hun.

– De bruker liten tid på teologisk flisespikkeri.

Varm relasjon

Samtidig med tilflytningen til den arabiske halvøy, tømmes tradisjonelle kristne områder i Midtøsten for kristne. Thorbjørnsrud synes det er ironisk at det som i over tusen år var en kristenfri region, nå fylles opp.

Alle spor av kristne på den arabiske halvøyen, forsvant på 700-tallet, forteller hun. Enten ble de fordrevet, fordi regionen skulle ha en spesiell status som islamsk land. Eller de konverterte, fordi de ville ha flere rettigheter.

Men bildet er ikke entydig, ifølge Thorbjørnsrud.

– På 1800-tallet ankom noen misjonærer. De fikk ikke misjonere, men gjorde en utrolig jobb med å bygge skoler og klinikker, som til da hadde vært nærmest ikke-eksisterende. Det var begynnelsen på en veldig varm relasjon mellom Gulf-statene og kristne.

LES OGSÅ: 'Hillestad beskriver konseptet en jødisk stat som illegitimt'