Muslimske kvinner føder færre barn

Fødselstallene per kvinne faller dramatisk i muslimske samfunn, både i muslimske land og for muslimske minoriteter, påpeker forskerne Nicholas Eberstadt og Apoorva Shah i siste nummer av Policy Review som utgis av Stanford University.

Forskerne skriver at også de tradisjonelle ekteskaps- og bomønstrene er i rask endring i de fleste muslimske samfunn. De mener dette er trender som knapt er fanget opp av forskere og en bredere opinion, og de legger fram en rekke tall og beregninger for å underbygge sine konklusjoner.

Jevn nedgang. Av 48 land med muslimsk majoritetsbefolkning, hvorav 40 med over 90 prosent muslimsk befolkning, finner forskerne en nedgang i fødselsrate i samtlige land fra i perioden 1975–1980 og fram til perioden 2005–2010. I gjennomsnitt føder hver kvinne i disse landene 2,6 færre barn nå enn for 30 år siden. I absolutte tall er dette en langt sterkere nedgang enn i verden som helhet (- 1,3) og for utviklingslandene totalt (- 2,2).

Også relativt er fødselsnedgangen i muslimske land markant, med 41 prosent færre barn per kvinne i dag enn på slutten av 1970-tallet, noe forskerne betegner som et eksepsjonelt raskt tempo i fødselsnedgang på 30 år. Mens det bare er marginal nedgang i fødselsraten i enkelte muslimske afrikanske land som Mali, Somalia og Niger, er det en nedgang på 50 prosent eller mer i 22 av de 48 landene, og i særtilfeller som Iran og Maldivene er fødselsnedgangen i løpet av en knapp generasjon på mer enn 70 prosent.

I en tabell over de 10 landene med størst nedgang i antall fødsler per kvinne i en 20-årsperiode, er over halvparten muslimske: Oman, Maldivene, Kuwait, Iran, Algerie og Libya. Det er altså i muslimske land i Midtøsten at fødselstallene, og dermed folkeveksten, har bremset mest markant opp de siste tiårene.

Fortsetter. Trenden fortsetter også etter 2005 med nedgang i fertiliteten i muslimske samfunn. Vanligvis henger nedgang i fertilitet sammen med økonomisk og sosial forbedring, der fødselstallene i mindre utviklede land ser ut til å synke i takt med økt urbanisering, gjennomsnittsinntekt, kvinnelig lese- og skrivekyndighet, samt tilgang på moderne prevensjon og utsiktene til at småbarn skal overleve.

Det beste målet for å forutsi fødselstall de siste par tiårene, har likevel vært det antall barn kvinnene selv oppgir at de ønsker å ha. Når Stanford-forskerne trekker dette med i ligningen, finner de oppsiktsvekkende nok at på ethvert gitt nivå av inntekt, lesekyndighet og bruk av prevensjon, vil dagens kvinner i land med muslimsk majoritet faktisk få færre barn enn sine medsøstre i ikke-muslimske samfunn.

Justerte anslag. Forskerne ser ulike konsekvenser av den sterke nedgangen i fødsler i de fleste muslimske land. For et land som Jemen var FNs mest sannsynlige anslag i 2000 at landet på den arabiske halvøy i 2050 ville ha 102 millioner innbyggere. I 2010-revisjonen ble anslaget justert ned til 62 millioner, mens det nå ligger på under 48 millioner.

En slik utvikling vil bety at mange muslimske land vil endre seg fra dagens situasjon med betydelig arbeidsledighet, til en framtid med mangel på arbeidskraft. En rask aldring av en befolkning med relativt lav inntekt innebærer et sterkere press på en mindre andel arbeidsfør befolkning.