Hvert 40. sekund tar noen livet sitt

En ny rapport viser at over 800.000 mennesker hvert år begår selvmord. De fleste i lavinntektsland, og ofte med metoder som kunne vært forhindret.

Rapporten fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) dokumenterer at selvmord og forsøk på selvmord er et massivt helse- og samfunnsproblem, med store og negative ringvirkninger for familie, venner og samfunnet.

LES OGSÅ: – Tro kan virke beskyttende

Skal ned

– Det vil være god offentlig helsepolitikk å sette inn flere og mer effektive tiltak for å få ned selvmordstallene. Vårt mål er en global nedgang på 10 prosent innen 2020, sier direktør Shekhar Saxena i WHO.

Tragedien er særlig stor for familie og venner som opplever at unge mennesker tar livet sitt. For aldersgruppen 15–29 år er selvmord nest største dødsårsak. Bare trafikken tar flere unge liv.

WHO-rapporten peker på store forskjeller i selvmordsrate i ulike land og regioner, men tallgrunnlaget er ofte svakt. Stigmatisering og noen steder også kriminalisering av selvmord, bidrar til utbredt underrapportering.

LES OGSÅ: Sykepleiere kan hindre selvmord

Fattige rammes

Men noen trender peker seg ut. Det har vært antatt at selvmord er mest utbredt i rike land, men i realiteten skjer tre av fire selvmord i land med middels og lav inntekt. Og i de fattigste landene begås selvmord i utstrakt grad på bygda, ofte ved å drikke plantevernmidler som er enkelt tilgjengelig i butikkene.

Sist måned vakte det oppsikt da en kinesisk kvinne i Guangshui i Hubei-provinsen anmeldte en butikk til myndighetene for å ha solgt henne en flaske med plantegift som var falsk eller dårlig, slik at hun overlevde selvmordsforsøket.

Kvinnen var rasende over at hun overlevde, og fortalte at hun hadde helt i seg plantevernmiddelet etter en krangel med ektefellen. Myndighetene undersøkte saken og fant ut at butikken solgte ekte og lovlige varer, men at produktet var gått ut på dato for flere måneder siden.

LES OGSÅ: Diskuterer religioner og selvmord

Desperate bønder

– Kanskje en tredjedel av alle selvmord i verden blir begått ved å innta plantevernmidler. De fleste skjer i fattige land – ikke minst i mitt eget land India – når småbønder opplever avlingssvikt og ikke klarer å betjene lånene de har tatt opp for å kjøpe såkorn, gjødsel og plantevernmidler, sier WHO-direktør Shekhar Saxena.

Rapporten skisserer en rekke tiltak for å begrense muligheten til å få adgang til redskaper og metoder for selvmord. Der betyr sterkere kontroll med omsetning av plantevernmidler, sovemedisin og andre medikamenter, alkohol og våpen. I tilegg må høye bygninger, broer, tog- og jernbaneperronger sikres bedre.

– Japan sliter med høy selvmordsfrekvens, med rundt 30.000 tilfeller i året. Tidligere var selvmord tabu, men nå tar myndighetene det på alvor og iverksetter mange forebyggende tiltak. Blant annet å åpne sperrene først når toget er ankommet perrongen, sier Saxena.

Kinesisk bedring

Også nabolandet Kina har hatt høye selvmordstall. På 1990-tallet ble det rapportert rundt 250.000 tilfeller av selvmord hvert år, en rate på over 23 per 100.000 innbyggere. I 2012 var dette redusert med nesten 60 prosent, ifølge myndighetene.

Mye av forklaringen skyldes økonomisk vekst, men bedre kontroll med salg av plantevernmidler og kull har medvirket. Mest markant er nedgangen i selvmord blant eldre kvinner på landsbygda, som tidligere toppet statistikken, trolig på grunn ev lav sosial status, undertrykking, dyp fattigdom og få muligheter.

Direktør Paul Yio ved Senter for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Hong Kong frykter at den positive utviklingen kan endre seg, både fordi veksten vil bremse opp og fordi ettbarnspolitikken har skjemt bort mange barn slik at de ikke tåler motgang så godt:

– Nedgangen i Kinas selvmordrate kan snu det neste ti­året på grunn av den sosiale påkjenningen som følger med en lavere økonomisk vekst, en rask aldring av befolkningen, økte ulikheter i inntekt og sosial ustabilitet, påpeker Yio, som etterlyser et bedre utbygd psykisk helsevern og offentlig åpenhet om depresjon og selvmordstanker.

Medienes ansvar

WHO-direktør Shekhar Saxena sier at mediene ofte dekker selvmord på en måte som forsterker snarere enn begrenser problemet. Det rapporteres i for stor grad om hvilke metoder som er blitt brukt, ikke minst blant kjendiser, noe forskning har vist sporer til kopiering blant mennesker med suicidale trekk.

– Mediene rapporterer ofte om de rike og berømte som tar sine liv, som nylig med Hollywood-stjernen Robin Williams, men sjelden noe om de andre og langt mer tallrike tragediene. Det er en fare for at selvmord kan glorifiseres gjennom sensasjonspreget journalistikk, sier Saxena, som roser norske mediers Vær varsom-plakat, som maner til varsomhet ved omtale av selvmord.

Risikofaktorer

Flere faktorer øker faren for selvmord, utover den økte faren blant mennesker som lider av depresjon eller andre mentale sykdommer:

Når mennesker blir gamle tar flere livet av seg, spesielt blant menn. Årsaken kan ligge både i ensomhet og dårlig helse.

De som har kritiske og alvorlige sykdommer er mer i faresonen enn andre, spesielt blant eldre.

Økonomiske forhold som tap av inntekt og arbeidsløshet øker faren.

Det samme kan personlige stressfaktorer som kjærlighetsbrudd, at man mislykkes på eksamen, eller opplever skilsmisse og begrensinger i retten til samvær med barna.

Faren for selvmord øker når et samfunn eller en person gjennomgår store omveltinger. WHO-rapporten peker på faren ved nedgangstider og økt økonomisk ulikhet.

– Krise og økonomiske nedgangstider øker selvmordfaren, som når man mister jobben og blir mer redd for framtidsutsiktene. Det er rapportert økning i selvmord i flere europeiske land som ble hardt rammet av økonomikrisen, påpeker Saxena.