– Det kristne høyre står ikke sterkt blant ungdommen

– Når folk med en liberal, politisk grunnholdning tar avstand fra begrepet «religion», er det egentlig konservative politiske holdninger de tar avstand fra, sa Claude Fischer, professor ved det amerikanske universitetet Berkeley, til nettstedet fritanke.no denne uken.

Fischer kommenterte nedgangen i antall amerikanere som ser seg selv som religiøse, en tilbakegang han tolket som en liberal protest mot politisk og religiøs konservatisme. Det er de konservatives tendens til å koble religion og politikk som skaper reaksjonene, forklarte han.

LES OGSÅ: Evangelist roser nordmenn for å la barna få velge religion selv

Ulike verdier

Sammenkoblingen mellom religion og politikk har også betydning for amerikanernes barneoppdragelse. Det viser en fersk undersøkelse utført av analysebyrået Pew Research Center.

I en stor, representativ undersøkelse av den amerikanske befolkningen kommer det fram at amerikanere stadig blir mer splittet politisk. Undersøkelsen finner også store forskjeller i graden liberale og konservative vektlegger religion.

Mens 81 prosent av de konservative oppga at det er viktig å lære barna sine om religiøs tro, sa bare 26 prosent av de liberale det samme (se graf).

LES OGSÅ: Religion like viktig på venstre- som på høyresiden

Lydige

Alf Tomas Tønnesen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Volda og USA-ekspert, forklarer at politiske og religiøse ståsteder tradisjonelt har vært knyttet opp mot synet på oppdragelse. Dette gjelder både i land som USA og Norge. Slik er det også stadig i konservative kretser, spesielt i USA, tror Tønnesen.

– Lydighet er nok viktigere for de konservative. Det er strengere i miljøene som består av hyppige kirkegjengere, der de er mer strikte på innetider, alkoholbruk og så videre, sier førsteamanuensisen.

– Hvorfor finner man slike forskjeller?

– Konservative miljøer er ofte mannsdominerte. Det er viktig at mannen er en sterk leder innad i familien. Her vektlegges autoritet, hierarki og rolledeling, og dermed følger gjerne lydighet.

Både vektleggingen av religion i oppdragelsen, og den generelle, politiske tilhørigheten, er imidlertid i ferd med å endre seg for den oppvoksende generasjonen i USA.

– Jeg tror ungdommen er relativt liberal generelt. Det kristne høyre står ikke spesielt sterkt blant ungdommen nå. Det er en utfordring for det republikanske partiet, som har en relativt godt voksen velgerbase, sier Tønnesen.

Kirken avgjør

De amerikanerne som går oftest i kirken, stemmer like fullt fortsatt republikansk, sier USA-ekspert Tønnesen.

– Ved de siste presidentvalgene har vi sett veldig tydelig at hvor ofte man går i kirken er avgjørende for hvilken stemme man putter i valgurnen, sier han.

Han forteller at sammenkoblingen mellom politisk konservatisme og religiøs tilhørighet har en historisk forklaring.

– På 60- og 70-tallet vokste mange konservative kirkesamfunn fram, som følge av en misnøye med samfunnsdreiningen mot økt radikalisering, hippiebevegelsens framvekst og Vietnam-krigen, forklarer han.

Engasjerte konservative

Radikaliseringen skal ha skapt konflikter mellom generasjonene, som ledet til at mer konservative menigheter som sørstatsbaptister, adventister og pinsevenner vokste fram. Parallelt med dette opplevde mer liberale menigheter som presbyterianere medlemsfall.

Det konservative opprøret ble nøret opp under av både menighetene og i politikken.

– Da kvinner fikk rett til abort i 1973, provoserte det høyresiden. Det bidro til en mobilisering der de mer konservative menighetene ble mer politisk engasjerte, sier Tønnesen.

Sammenkoblingen mellom religion og politikk er ikke et rent amerikansk fenomen, påpeker Tønnesen. Også i Norge er inntrykket hans at nordmenn med religiøs tilhørighet ofte stemmer på KrF og konservative partier. Han legger til at dette spesielt er tilfelle i enkelte geografiske områder, som Sørlandet og Vestlandet.

Svekket

Selv om konservative fortsatt ønsker å bringe religion inn i politikken, har det i dag blitt vanskeligere å få gjennomslag for det i praksis.

– De siste årene har den kristne høyresiden blitt mer svekket. Den liberale fløyen, som er mer opptatt av de frie samfunnskreftene enn religion, står sterkere, sier Tønnesen.