Religion

Bekymret for at «muslim» 
blir viktigere enn «norsk»

En ny­ 
forskningsrapport skal avdekke hvorfor mange barn av innvandrere først og fremst identifiserer seg som muslimer.

«Bror» og «søster». Det kaller nye generasjoner norske muslimer hverandre. Selv om de ikke kjenner hverandre og har forskjellige bakgrunner, ifølge Sylo Taraku, generalsekretær i Likestilling, Integrering, Mangfold (LIM-nettverket).

– Det markerer et indre samhold basert på religiøs tilhørighet. I tillegg finnes det eksempler på at ordet «kuffar» – vantro - brukes på en nedsettende måte. Det skaper et veldig hardt skille mellom dem og resten. I verste fall kan det virke avhumaniserende, sier Taraku.

LES MER: – Mislykket integrering skaper antisemittisme

Etnisitet ble religiøsitet

Mens foreldrene identifiserer seg med hjemlandet, identifiserer barna deres seg langt sterkere med ­religionen sin, opplever Taraku.

– Vi ser en tendens blant annen­generasjons innvandrere til å bruke muslimskhet som viktigste identitetsmarkør. Det er bekymringsfullt, sier han.

– Kan du utdype?

– Det kan innebære at noen identifiserer seg mer med muslimske grupper i ulike deler av verden enn med nordmenn eller europeere. Fremveksten av muslimske ungdomsorganisasjoner viser en dreining mot en mobilisering rundt en felles multietnisk muslimsk identitet.

Isolert er det ikke så farlig, mener generalsekretæren,

– Men det er problematisk om det ender i konfronterende og segregerende holdninger. Det kan danne grunnlag for radikalisering og fiendebilder, sier Taraku.

For å kartlegge identitetsutviklingen i muslimske miljøer, bestiller LIM nå en forskningsrapport, med støtte fra Fritt Ord. Én forsker skal engasjeres. LIM håper å ha rapporten klar til høsten.

LES MER: Vil undersøke muslimers holdning til karikaturterror

Pose og sekk

Hossam Belkilani mener derimot man kan få både i pose og sekk. For religiøsitet og tilhørighet til storsamfunnet hører sammen, mener styremedlemmet i Norges Unge Muslimer (NUM), Rabita-moskeen i Oslo sin ungdomsorganisasjon.

– Å være muslim innebærer å være del av og bidra til samfunnet. Ungdommene er både norske og muslimer. Våre medlemmer er også aktive i Røde Kors, eller skriver avisartikler om økonomi og miljø.

Når foreldrenes etniske opprinnelse blir mindre viktig, skyldes det at barna først og fremst snakker norsk, ifølge ham.

LES MER: Kan muslimer leve med jøder?

Et nedverdigende ord

Ordet «kuffar» brukes på to måter i dag, forklarer Belkilani.

– Flere misbruker ordet. Da menes det nedverdigende og betyr det at man skal skille seg fra den det brukes om, fordi han ikke er muslim. Egentlig betyr det bare at noen ikke er muslim. Andre bruker ordet sånn, sier han.

Selv velger Belkilani ikke å bruke ordet, fordi det kan misforstås.

Er det en vanlig holdning at man skal skille seg fra ikke-muslimer?

– Ja, det finnes en liten gruppe som mener det, og som får stor plass i media. Da tenker jeg på mulla Krekar og Profetens Umma. Journalister stiller dem teologiske spørsmål og bruker dem som talspersoner i islam. De får en oppmerksomhet som etablerte organisasjoner, som har jobbet i 20 til 50 år, ikke får. Krekar burde ikke fått forvrenge islam på NRK. Imamer med stor innflytelse i det etablerte miljøet får ikke den oppmerksomheten.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Intern respekt

Når muslimer omtaler hverandre som «bror» og «søster», handler det om det religiøse forholdet dem i mellom, ifølge Beklilani.

– Det viser at du har respekt for personen og at noe samler oss. At vi ber i moskeen sammen og har en sterk tilknytning til det religiøse. Det handler ikke om å skille seg fra andre, men er en intern ting. På samme måte som man viser respekt innen familien, gjør man det i den muslimske familien. Utvider vi betydningen, er også ikke-muslimer våre brødre og søstre.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion