Kultur

– Mislykket integrering skaper antisemittisme

Svikt i integreringen av muslimer er en av hovedårsakene til økende antisemittisme i Europa, mener professor i Midtøsten-historie.

Saladindagene på Litteraturhuset i Oslo neste uke setter søkelyset på jødene i den islamske verden. I kjølvannet av de siste ukenes terror er kunnskap og refleksjon viktigere enn noen gang, mener programansvarlig Andreas Liebe Delsett.

– Vi vil gi plass til de sammensatte bildene og tenke høyt om hvordan vi kan bruke historien for å forstå kompliserte spørsmål i samtiden. Muslimer og jøder har i lange perioder levd i sameksistens. Finner vi noe i den historien som gir oss større mulighet til å håndtere dagens problemstillinger? spør han.

Arabiske jøder

Orit Bashkin er professor i Midtøstenhistorie ved University of Chicago og skal holde Saladin-foredraget på tirsdag. Hun har nylig utgitt bok om jøder i Irak og deres vei til Israel. Det er også en historie om mislykket integrering.

– Jødene som kom til Israel etter opprettelsen av staten Israel i 1948, møtte utestengelse og tendenser til rasisme fra sine etniske søsken. De hadde sin bakgrunn i en arabisk kultur og møtte tøffe vilkår og lite sympati i møte med den nye staten – og et samfunn basert på sionistiske ideer. Forholdene i Irak endte i blodige opptøyer på 40-tallet og de måtte flykte til Israel. Her brakte de med seg en fiendekultur og ble sett ned på og trakassert, forteller Bashkin.

Hun vil fortelle historien gjennom barna.

– Barna så elendigheten foreldrene ble utsatt for og mange av dem ble på 1970-tallet plukket opp av høyrepartier som Likud, som pekte på rasismen de hadde vært ofre for under sosialistene på 50-tallet. Integreringen tok lang tid, selv i dag er det få fra denne gruppen som sitter i elite-posisjoner i det israelske samfunnet, forteller hun.

– Er du bekymret over fremveksten av antisemittismen i Europa i dag?

– Ja, det er en vanskelig situasjon. Men det er ikke et problem skapt av muslimer, mislykket integrering i de europeiske landene må ta en større del av skylden. Antisemittismen må også skilles klart fra det å kritisere Israels rolle i Midtøsten-konflikten, mener Bashkin.

LES KOMMENTAR: Ringar av mistru

Muslimer i Europa

Hun er redd for hvordan muslimer blir sett på i Europa.

– Vi er opptatt av tendenser til økt polarisering mellom religionene globalt. Men vi må alle stille oss spørsmål om hva vi kan gjøre for at muslimer skal føle seg som verdige mennesker i våre egne lokalsamfunn. Det vil være et stort skritt på veien mot en mer fredelig sameksistens i fremtiden, mener hun.

– Hvilke tanker har du om fremtidig forståelse religionene i mellom?

– Jeg vil være optimist, men realisten i meg skygger for det positive bildet jeg gjerne skulle sett. Israel-Palestina-konflikten er et kjerneproblem. En løsning på den fastlåste situasjonen der ville inntatt en nøkkelposisjon - og bedret dialogen mellom religionene dramatisk. Men ny teknologi og en tettere mediesituasjon gjør at det stadig blir vanskeligere å snakke om to adskilte verdener. Båndene forsterkes på mange plan, både økonomisk, kulturelt og politisk. Jeg merker en genuin nysgjerrighet og et ønske om å forstå hverandre, særlig blant unge mennesker. Det gir håp, sier Orit Bashkin.

Sammensatt kunnskap

Programmet for Saladindagene er ikke satt sammen for å skape motmyter eller å skjønnmale historien.

– Vi vil bringe til torgs mer sannferdighet, og sammensatt kunnskap, der problemstillingene blir sett i lys av alle de tre religionene. De jødiske samfunnene har en lengre historie i Midtøsten enn i Europa. Vi vil spesielt ta for oss jødenes historie i Irak og Egypt, der forholdene var bra i mange hundre år – og hvor galt det kan gå. Vi understreker at historien om Midtøsten ikke bare består av nød og elendighet, forteller Andreas Liebe Delsett.

Ravid Kahalani er musiker med jødisk-jemenittisk bakgrunn og har et moderne musikalsk uttrykk. Han er frontfigur i bandet Yemen Blues som vil opptre under Saladindagene.

– Musikken deres har et utrolig spennende uttrykk som også trekker inn vest-afrikanske rytmer, jazz, soul, mambo – og til og med litt opera, forteller Delsett.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Øke bevissthet

Prost Trond Bakkevig har vært sterkt engasjert i tverr-religiøs dialog i Midtøsten. Han mener det er viktig å øke bevisstheten om Midtøsten som et pluralistisk samfunn.

– Vi kan for lite om samspillet som har vært mellom jøder og muslimer. Det er både spennende og vanskelig, men vi må huske at det finnes lange perioder med fredelig sameksistens. Muslimene har vært den dominerende part, men jødene har vært en akseptert og respektert minoritet, sier Bakkevig.

De kristne korsfarerne erobret Jerusalem i 1099, og drev jødene ut av byen. De ble sluppet inn igjen av Saladin i 1187.

– Men vi skal være litt forsiktig med å idealisere Saladin. I Jerusalem fremstår han som befrier, i andre sammenhenger var han en grusom hærfører, forteller Bakkevig.

Sekterisme

Han ser at sekterismen gjør seg sterkt gjeldende i Midtøsten i dag.

– Det er viktig å lære av historien, særlig i vår tid der konfliktnivået øker. De kristne er den beste temperaturmåleren på kvaliteten i mangfoldssamfunnet i Midtøsten i dag. Den kristne minoriteten står under sterkt press både i Syria, Irak og Egypt, mener han.

Bakkevig ser veldig alvorlig på den økende antisemittismen i Europa.

– Når antisemittismen øker og truer jødene og deres tradisjon, er det noe galt med oss og våre verdier. Antisemittismen er til stede i mange muslimske miljøer. Men det er ikke hele forklaringen, når 12 prosent av vår egen befolkning har et negativt syn på jøder. Vi må ta på alvor at antisemittismen har dype europeiske røtter. Samtidig må vi være klar over at de fleste muslimer bosatt i Europa vil leve i respekt for demokrati, religions- og ytringsfrihet, mener Bakkevig.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur