– Å lære opp barn nøytralt er viktigere enn ytringsfriheten

KIFO gjennomførte nylig en undersøkelse blant 1.000 elever i videregående skole i Oslo og Akershus om holdninger til ulike menneskerettigheter. Den viste at unge i Oslo blir stadig mer skeptiske til religiøse uttrykk i det offentlige rom.

– Det er litt overraskende. Man har liksom tenkt at unge i Oslo er mer tolerante enn andre, fordi de må forholde seg til så mange ulike kulturer i hverdagen. Men fordommene mot religion er ikke borte, sier Pål Ketil Botvar, forsker ved Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO).

LES OGSÅ: Høyre-politiker: Kall meg 'Kristen-Trond'

– Hun skal ikke være seg selv, hun skal være lærer

Kan læreren gå med korssmykke eller hijab i RLE-timen? Tredjeklassingene på Oslo katedralskole synes det er vanskelig å ta stilling til.

– Hvis RLE-læreren har på seg et kors, viser det at hun ikke er nøytral – og det er uprofesjonelt, sier Jonatan Tanke (18).

– Ingen er jo nøytrale, innvender klassevenninne Renate Leth-Olsen (18).

De diskuterer hvordan det ville blitt hvis RLE-læreren tydelig viste hvilken religion hun tilhørte.

– Når hun går inn i et klasserom som lærer, skal hun ikke være seg selv, hun skal være lærer. Hun skal gjøre en jobb, sier Leonard Biermann (18).

Spesielt RLE-læreren må passe på hva hun går med, ifølge tredjeklassingene.

LES OGSÅ: «Et parodisk eksempel på berøringsangst for religion»

Svak religionsfrihet

KIFO-forsker Botvar forteller at de fleste politiske og sivile rettighetene oppnår høy grad av støtte blant de unge. Unntaket er nettopp religionsfrihet.

* 43 prosent synes det er greit at staten blander seg inn når religion kommer til uttrykk i det offentlige rom. Bare 24 prosent synes ikke dette er greit.

* 24 prosent mener det er greit at staten legger seg opp i religioners misjonsvirksomhet. 35 prosent mener det ikke er greit.

* 31 prosent synes ikke det er akseptabelt at kvinnelige lærere bruker hijab, mens 43 prosent synes det er greit.

* 27 prosent mener elever bør få mulighet til å samles til bønn på skolen. 42 prosent er imot dette.

De resterende prosentene har inntatt et mellomstandpunkt.

Undersøkelsen viser høy oppslutning om beskyttelse av utsatte grupper, som for eksempel homofile, og deres rettigheter.

– De unge har fått med seg at dette er en utsatt gruppe, men det virker ikke som at de har forståelse for at også religiøse grupper kan være utsatte, sier Botvar.

LES OGSÅ: – Merkelapper på politikere er fordummende

Forsterkede spenninger

Botvar trekker fram to hovedforklaringer på at ungdom som har vokst opp i det flerreligiøse Oslo likevel ikke er mer tolerante overfor religion.

* Flere konfliktfylte saker knyttet til religion i det offentlige rom har preget Oslo spesielt. Han nevner saker som karikaturstriden og diskusjonen om bønnerom på Hellerud videregående skole som harde debatter, som kan ha bidratt til å forsterke spenningene knyttet til religion.

* Oslo-ungdom er mer sekulære enn unge i resten av landet.

– Dette kan være et utrykk for at de mangler kunnskap om hva det vil si å være religiøs, sier han og legger til at vi også må huske at det her er snakk om ungdom i alderen 16-19 år, som ikke alltid forstår rekkevidden av sine holdninger.

LES OGSÅ: Støre liker ikke 'Kristen-Jonas'

Avgjørende kunnskap

Ingrid Rosendorf Joys, representant for Oslo katolske bispedømme i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), er overrasket over tallene.

– Jeg hadde håpet at det multireligiøse Oslo hadde ført til økt toleranse for religion i det offentlige rom. Det er trist at religiøse ytringer i det offentlige skal møtes med skepsis. Religionsfriheten må være en bærende kraft i vårt samfunn, sier hun.

– Hvor viktig er det at befolkningen har kunnskap om ulike religioner?

– Jeg tror religionskunnskap blir viktigere og viktigere nettopp fordi vi er et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Å ha basiskunnskap om religion tror jeg er helt avgjørende for at vi kan leve sammen, sier hun og legger til:

– At en generasjon med ungdommer kan gå gjennom et skoleløp uten å få basiskunnskap om religion, er veldig uheldig.

Nøytrale lærere

Tilbake ved Oslo katedralskole er elevene usikre på hva deres egen RLE-lærer tror på.

– Det vil hun ikke si, sier Leth-Olsen.

– Jeg ville gjettet at hun var ateist. Måten hun snakker på avslører det litt, sier Tanke.

Elevene sier at det er viktig at lærerne snakker objektivt, i den grad det er mulig.

– Så lenge det de lærer bort er nøytralt, bryr jeg meg ikke om hva de har på seg, sier Tanke.

Klassekameraten er ikke helt enig.

– Jeg ville vært kritisk hvis læreren underviste med hijab. Små ting som er lett å skjule går greit – et halskjede, et kors eller en halvmåne i et smykke er helt i orden, sier Biermann.

– Ville det vært greit med en t-skjorte med bilde av Richard Dawkins, da, spør Gaute Berge (17).

– Nei, men et halskjede med Dawkins burde gå greit, svarer Biermann.

Konsekvent

– Ytringsfriheten er viktig, men det er viktigere å lære opp barn nøytralt, sier Berge.

– Er det greit hvis staten sier til lærerne at de ikke kan bruke religiøse symboler?

– Jeg skjønner det jo, men jeg syntes det er litt ugreit. Det blir jo å hindre deres personlige frihet, sier Leth-Olsen.

Hun lander på at lærere bør få gå med religiøse symboler.

– Så lenge du ikke prøver å misjonere, eller prakke det du tror på elevene dine, sier hun.

De politiske og religiøse meningene til gymlæreren og mattelæreren interesserer ikke elevene like mye.

– Det er annerledes med RLE-lærere. Samtidig blir det rart å regulere kun hva de kan gå med, sier Berge.

Økende skepsis

En undersøkelse lik KIFO-undersøkelsen ble gjennomført i 2007. Selv om spørsmålene ikke er helt identisk stilt, viser undersøkelsen til mange av de samme problemstillingene. Den gang svarte 43 prosent av elevene at politikere ikke må blande seg inn i religiøse organisasjoners virksomhet.

– Sammenligner vi tallene tyder det på at skepsisen til religion i det offentlige rom har økt, og ikke avtatt blant elever i Oslo slik man gjerne antar, sier Pål Ketil Botvar i KIFO.

– Religionsfrihet må holdes ved like

Han mener det nå trengs en skikkelig innsats for at religionsfriheten ikke skal svekkes.

– Det holder ikke bare å vedta at det skal være religionsfrihet. Den må stadig holdes ved like, sier han.

Det regjeringsoppnevnte Stålsett-utvalgets rapport fra 2013 gikk inn for at myndighetene skal legge til rette for religiøs praksis på den offentlige arena. Selv om dagens regjering har lagt rapporten i en skuff, mener Botvar det er på tide at budskapet om «Det livssynsåpne samfunn» blir tatt på alvor.

– Mer aktuelt enn før

Leder av utvalget, Sturla Stålsett, mener funnene i KIFO-undersøkelsen er urovekkende.

– Dette viser at medisinen vi foreslo i rapporten vår er mer aktuell enn før. Det er veldig viktig at det blir formidlet og lagt til rette for åpenhet og respekt for forskjeller. Det som forener oss må løftes fram, i stedet for det som skiller oss. Det er essensen i et livssynsåpent samfunn, sier Stålsett.

Han mener Den norske kirke og offentlige myndigheter nå må være tydelige på at innskrenkning av tros- og livssynsfriheten ikke er i orden.

– Vi må sørge for at den negative holdningen til andres religiøsitet ikke opprettholdes, for den er i strid med grunnleggende menneskerettigheter.