Flere i «feil kropp» forsøker selvmord

– Vi som jobber med det vet at mange som er «født i feil kropp» sliter med angst og depresjon, sier Tone Maria Hansen, leder for Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) i Oslo.

Ikke leve

Hun viser til undersøkelser Rikshospitalet har gjort, som viser at 50 til 70 prosent av dem som søker behandling for å skifte kjønn har store psykiske problemer.

Å ikke kunne leve ut sin identitet er for enkelte så alvorlig at de ikke ønsker å leve. Det bekrefter rapporten «Alskens folk» som Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) sto bak i 2013. En informant forsøkte å ta sitt eget liv første gang allerede som seksåring.

LES OGSÅ: Kan snart fullt ut bli mann

1 av 5

Den første kjønnsoperasjon i Norge ble utført i 1963. Blant de 65 som de neste 25 årene fikk utført såkalt kjønnsbekreftende operasjon hadde 1 av 5 forsøkt å ta livet sitt, forteller en upublisert undersøkelse som Tone Maria Hansen nevner.

Det er ikke gjort nyere undersøkelser, og hun synes det er vanskelig å si noe om hvor store mørketallene er.

LES OGSÅ:

Jenter i guttekropp

De som sliter mer enn andre er de som er født i en guttekropp, men som opplever seg som jenter. De viser undersøkelser fra utlandet og erfaringer som HBRS har gjort.

– Hvordan vil du beskrive alvoret i det folk sliter med?

– Dette er et eksistensielt behov. Det er ikke et spørsmål om å fritt velge sitt kjønn, sier Tone Maria Hansen.

LES OGSÅ: – Meningsløst å si at kjønn ikke eksisterer

Lov hjelper

Med ny lov om juridisk kjønn kan man skifte kjønnsidentitet uten å bli kastrert. Det vil bety mye for den psykiske helsen, mener Tone Maria Hansen, men loven hindrer ikke at mennesker født i feil kropp får psykiske problem.

Å gjennomgå et fysisk kjønnsskifte gjør at man får en kropp som stemmer med kjønnsidentiteten. Men det alene løser ikke store psykiske problemer.

LES OGSÅ: – Vil endre kjønnsforståelsen radikalt

Barn

Hun slet selv med skam, angst og depresjon fra puberteten på 70-tallet. Det fantes lite informasjon om behandling, og hun var rundt 30 år før hun kom til Rikshospitalet og fikk hjelp.

I dag er gjennomsnittsalderen 20 år og den går stadig nedover, opplyser hun. Av 100 barn og unge som ble henvist til Rikshospitalet i fjor var de fleste mellom 14 og 18 år.

Hun sier at «svært, svært mange» barn ned i 4-5-årsalderen opplever at kjønnsidentitet og kropp ikke samsvarer.

– De skyhøye depresjonstallene i denne pasientgruppen kan reduseres. Jo tidligere vi møter pasientene, jo mer kan vi gjøre for å hindre at det skjer, sier psykiater Ira Haraldsen til tv2.no.

LES OGSÅ: – Vi går ikke mot et kjønnsnøytralt samfunn

Indre drama

Hun beskriver de psykiske problemene som «et indre drama som er så stort at også kroppen lider under det. Pasientene teiper vekk penis eller brystene, ofte slik at de skader seg og får sår og infeksjoner.»

Kan personer som opplever å være «født i feil kropp» leve trygt uten å bli mobbet eller møte fordommer – og i tillegg bli akseptert av sine nærmeste – betyr det mye for psykisk helse.

LES OGSÅ: Åpner for et tredje kjønn

KrF-støtte

Tone Maria Hansen sier at hun har møtt mange mennesker i det kristne miljøet som er støttende overfor mennesker som ønsker å skifte kjønn, men også noen som kritiserer – som ellers i samfunnet.

– Vi har alltid hatt stor støtte fra KrF. Ikke minst fra Dagfinn Høybråten da han var helseminister og ledet KrF. Det setter vi veldig stor pris på, sier hun.

KrF var enig med HBRS, som mente at loven burde konsekvensutredes før den ble vedtatt. Partiet stemte mot loven.