ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

– Vi går ikke mot kjønnsnøytralt samfunn

Kjønnsforsker Stine Helena Bang Svendsen synes det er helt greit at vi spør hvilket kjønn hun har.

ANNONSE
ANNONSE
Reportasje

– Hvilket kjønn har du?

Det blir en kort pause der Stine Helena Bang Svendsen ler.

– Jeg har en kvinnelig kjønnsidentitet, men for meg var det vanskelig å forsone meg med den kjønnsidentiteten jeg hadde blitt tildelt. Jeg jobbet med det hele barndommen. Men så fant jeg en måte å være kvinne på som jeg kunne leve med i tenårene.

– Er det et rart spørsmål?

– Egentlig er det et greit spørsmål nettopp fordi det gjør det mulig å si at kjønn er del av et sterkt normsystem i samfunnet, og vi krever at barn innretter seg i systemet. At det kan komme lett for noen, men vanskelig for andre, er fint å sette lys på.

– Kan det bli et mer vanlig spørsmål?

– Ja, jeg synes det er en god ting å ha et språk for kjønnsidentitet som ikke tar for gitt at du har den samme som den du ble tildelt ved fødsel, sier Stine H. Bang Svendsen som er forsker ved NTNU i Trondheim.

LES OGSÅ: Ny lov om juridisk kjønn gjør at Luca i teorien både kan bli mor og far

Komplisert spørsmål

Den viktigste konsekvensen av ny lov om juridisk kjønn er at transkjønnede får anledning til å skape samsvar mellom juridisk identitet og den identiteten de lever med, mener Bang Svendsen:

– Ut over det kan man håpe at man i mindre grad tar kjønnsidentitet for gitt, men at vi som samfunn lærer oss at det kan være et mer komplisert spørsmål enn hva vi er født som.

Ikke kjønnsnøytralt

– Går vi mot et mer kjønnsnøytralt samfunn?

– Nei, tvert i mot peker trekkene mot en et mindre kjønnsnøtralt samfunn, synes jeg. Kjønnsforskjeller som vi på 70-80-tallet som kunne diskuteres som sosiale forskjeller, blir igjen forklart som naturgitt. Det er en bekymringsfull utvikling, etter mitt syn. Det skaper ikke kjønnsfrihet for barn og unge. Spekteret av måter å være menneske blir heller mindre enn større.

LES OGSÅ: – Meningsløst å si at kjønn ikke eksisterer

Fotballkvinnemann

– Kan vi med lov om juridisk kjønn oppleve at en juridisk kvinne med mannekropp spiller på kvinnelandslaget i fotball?

– Du spør vanskelig... Jeg opplever at det er helt andre ting som står på spill. Dette handler om at en minoritet får mulighet til å ha levelige liv i samfunnet. Da blir dette et teoretisk spørsmålet som framstår som trivielt, opplever jeg.

– Vil den medisinske diagnosen som betrakter det å være transkjønnet som en psykiatrisk lidelse nå forsvinne?

– Min holdning er at det finnes ingen kjønnsidentitet og måter å gjøre kjønn på som er sykelig. Diagnosen burde være unødvendig.

LES OGSÅ: Benestad frykter han vil bli diskriminert for å se på kjønn som noe biologisk

Kjønn – et sosialt system

– Når kom ideen om at kjønn er en sosial konstruksjon?

– Vi kan også stille spørsmål om når kjønnet ble biologisk fundert. Innen vestlig kulturhistorie har vi de siste tusen år hatt ulike religiøst og vitenskapelig funderte måter å forstå kjønn på, der dagens biologiske tokjønnsmodell er av relativt ny dato. Dette tilsier at kjønnsforståelsen ikke er noe som springer ut av kroppen, men er en kunnskapskonstruksjon. Kjønn er kropp, men også et sosialt system som kan organiseres på flere måter, sier Stine Helena Bang Svendsen.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Publisert: 11. juni 2016
ANNONSE
Reportasje

– Hvilket kjønn har du?

Det blir en kort pause der Stine Helena Bang Svendsen ler.

– Jeg har en kvinnelig kjønnsidentitet, men for meg var det vanskelig å forsone meg med den kjønnsidentiteten jeg hadde blitt tildelt. Jeg jobbet med det hele barndommen. Men så fant jeg en måte å være kvinne på som jeg kunne leve med i tenårene.

– Er det et rart spørsmål?

– Egentlig er det et greit spørsmål nettopp fordi det gjør det mulig å si at kjønn er del av et sterkt normsystem i samfunnet, og vi krever at barn innretter seg i systemet. At det kan komme lett for noen, men vanskelig for andre, er fint å sette lys på.

– Kan det bli et mer vanlig spørsmål?

– Ja, jeg synes det er en god ting å ha et språk for kjønnsidentitet som ikke tar for gitt at du har den samme som den du ble tildelt ved fødsel, sier Stine H. Bang Svendsen som er forsker ved NTNU i Trondheim.

LES OGSÅ: Ny lov om juridisk kjønn gjør at Luca i teorien både kan bli mor og far

Komplisert spørsmål

Den viktigste konsekvensen av ny lov om juridisk kjønn er at transkjønnede får anledning til å skape samsvar mellom juridisk identitet og den identiteten de lever med, mener Bang Svendsen:

– Ut over det kan man håpe at man i mindre grad tar kjønnsidentitet for gitt, men at vi som samfunn lærer oss at det kan være et mer komplisert spørsmål enn hva vi er født som.

Ikke kjønnsnøytralt

– Går vi mot et mer kjønnsnøytralt samfunn?

– Nei, tvert i mot peker trekkene mot en et mindre kjønnsnøtralt samfunn, synes jeg. Kjønnsforskjeller som vi på 70-80-tallet som kunne diskuteres som sosiale forskjeller, blir igjen forklart som naturgitt. Det er en bekymringsfull utvikling, etter mitt syn. Det skaper ikke kjønnsfrihet for barn og unge. Spekteret av måter å være menneske blir heller mindre enn større.

LES OGSÅ: – Meningsløst å si at kjønn ikke eksisterer

Fotballkvinnemann

– Kan vi med lov om juridisk kjønn oppleve at en juridisk kvinne med mannekropp spiller på kvinnelandslaget i fotball?

– Du spør vanskelig... Jeg opplever at det er helt andre ting som står på spill. Dette handler om at en minoritet får mulighet til å ha levelige liv i samfunnet. Da blir dette et teoretisk spørsmålet som framstår som trivielt, opplever jeg.

– Vil den medisinske diagnosen som betrakter det å være transkjønnet som en psykiatrisk lidelse nå forsvinne?

– Min holdning er at det finnes ingen kjønnsidentitet og måter å gjøre kjønn på som er sykelig. Diagnosen burde være unødvendig.

LES OGSÅ: Benestad frykter han vil bli diskriminert for å se på kjønn som noe biologisk

Kjønn – et sosialt system

– Når kom ideen om at kjønn er en sosial konstruksjon?

– Vi kan også stille spørsmål om når kjønnet ble biologisk fundert. Innen vestlig kulturhistorie har vi de siste tusen år hatt ulike religiøst og vitenskapelig funderte måter å forstå kjønn på, der dagens biologiske tokjønnsmodell er av relativt ny dato. Dette tilsier at kjønnsforståelsen ikke er noe som springer ut av kroppen, men er en kunnskapskonstruksjon. Kjønn er kropp, men også et sosialt system som kan organiseres på flere måter, sier Stine Helena Bang Svendsen.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Publisert: 11. juni 2016
ANNONSE