Sterke reaksjoner på LHBT-rapport

– Det har vært en del episoder som jeg bare ristet av meg og tenkte «jaja, sånn er det», kanskje spesielt fra årene jeg satt i Kirkemøtet og Kirkerådet. Jeg har ikke definert disse som diskriminering, men nå som jeg leser rapporten lurer jeg på om dette ikke stemmer, sier Petter Dille, kapellan i Ullern menighet

Fredag ble rapporten «Å være en sak – LHBT+: holdninger og arbeidsmiljø i kirken» presentert i Jakob kirke i Oslo. LHBT er en samlebetegnelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

Rapporten kartlegger blant annet arbeidsforholdene for ansatte i Den norske kirke (DNK) med LHBT+-identitet. Der kommer det frem at én av fem av respondentene med LHBT-identitet har opplevd diskriminering i Dnk. Rapporten er utarbeidet i samarbeid mellom Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (Kifo) og Forskningsstiftelsen Fafo.

LES MER: Ny LHBT-rapport: Forteller om brudd på arbeidsmiljøloven 

Samfunnet har et stykke å gå

Dille understreker at han er glad for å være prest i Ullern menighet i Oslo, og at han opplever det som et trygt sted å være.

– Hvilke grep bør DNK ta for å motvirke diskriminering?

– Jeg er glad for at det denne gangen ikke bare synsing, meninger og politikk, men faktisk kunnskap som man kan bruke.

Han håper at DNK finner ut mer om hvor og hvordan diskrimineringen foregår. Dille synes det er interessant at man finner en høyere andel av diskriminering i møte med brukere og frivillige enn ansatte.

– Det viser at samfunnet også har et stykke vei å gå, sier han.

Ifølge Dille er det mange som har tatt kontakt med ham som enda ikke tørr å «komme ut» med sin LHBT-identitet til familie og menighet.

– Jeg kunne tenkt meg et ressurssenter som kunne jobbet med dette. Det er såpass mange funn i denne undersøkelsen at vi som kirke må opprettholde et fokus på dette. Kirka skal være et sted det er trygt å være skeiv.

Helt klart belastende å være et diskusjonstema

– Det er helt klart belastende å hele tiden være et diskusjonstema, sier Kristine Sandmæl, prost i Lofoten og leder av LHBT-utvalget i DNK.

Sandmæl understreker at det ikke skal være toleranse for diskriminering av personer med LHBT-identitet i Dnk. Hun sier at DNK nå må jobbe for å forhindre at diskrimineringen fortsetter i fremtiden.

– Vi har en plikt til å ta tak i dette, og vi må forsikre oss om at rutinene ikke gir noen som helst rom til diskriminering.

Én av ti av LHBT-respondentene sier de har opplevd tilsidesettelse ved ansettelser.

– Vi trenger kompetanseheving om diskrimineringsvern og lovgiving. Kompetanseheving og bevisstgjøring kan gjøre mye, sier hun.

Kjenner seg igjen i opplevelsen

Anne Lise Ådnøy, biskop i Stavanger bispedømme, sier at hun forstår «veldig godt» ubehaget med å være en sak i egen person.

– Det er en opplevelse jeg kan kjenne meg igjen i, sier hun.

Hun stadfester at som arbeidsgivere må DNK aktivt arbeide for å motvirke diskriminering.

– Vi kan ikke leve med at arbeidsmiljøet fører til at noen velger å holde sin identitet skjult.

I den kvalitative delen av undersøkelsen svarer nesten halvparten at den offentlige debatten om LHBT+ i DNK er anstrengende å forholde seg til. Dette kan føre til at også personer som ikke har opplevd direkte diskriminering, kan sitte med en opplevelse av utenforskap, ifølge forskerne.

Ådnøy sier at at det er utfordrende at DNK har vedtatt å leve med to syn i spørsmålet om likekjønnet ekteskap.

– Det krever at vi legger vekt på å skape et arbeidsmiljøet med trygghet og gjensidig respekt, sier hun.

– Vi kan ikke leve med at arbeidsmiljøet fører til at noen velger å holde sin identitet skjult, sier biskop Anne Lise Ådnøy i Stavanger bispedømme. Foto: Joakim S. Enger

Synliggjøring og rom for samtaler

Kari Veiteberg, biskop i Oslo bispedømme, mener at DNK må oppfordre til varsling og følge med etter trakassering.

– I rapporten kommer det fram at det ofte er i møte med menighetsmedlemmer at LHBT-respondenter opplever vanskelige situasjoner. Hvordan kan man ta tak i det?

– Ofte handler det om at man enda ikke har gitt seg selv muligheten til å bli kjent med personer med LHBT-identitet. Synliggjøring og rom for samtaler og menneskemøter er viktig.

– Kan det bli aktuelt at kirken organiserer slike møtepunkter?

– Ja. Vi som er biskoper er med på å legge til rette for at vi ikke snakker om «kirken og de skeive», i ett «oss» og «de» språk. Vi har så mange personer med en LHBT-identitet i kirken også som er ansatte. Vi må være bevisste på språket vårt.

Må høyne bevisstheten om hvordan man snakker om LHBT

Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin bispedømme, mener at situasjonen til LHBT-personer minner om den kvinnelige prester har erfart i mange år.

– «Saken» er ikke bare et temafelt men mennesker. Det er vanskelig å unngå at de dette gjelder vil oppleve enhver samtale om dette som belastende, om enn i ulik grad.

Nordhaug mener at man i DNK må høyne bevisstheten om hvordan man snakker om LHBT, slik at belastningen blir minst mulig.

– Det handler først og fremst om å oppøve evnen til empati og respekt, samt alminnelig høflighet. Det er et lederansvar å bidra til å høyne denne bevisstheten.

Må bruke ordningen til å melde inn avvik

I rapporten går det også fram at bare halvparten av ansatte i Den norske kirke har fortalt om sin LHBT-identitet. Én av fire opplever ikke at det er naturlig å ta med partneren sin i jobbsammenheng. I tillegg kan det se ut til at personer med LHBT-identitet søker seg til mer liberale bispedømmer, sannsynligvis for å bevisst unngå mulig forskjellsbehandling, mener forskerne.

– Hvilke grep kan kirken ta for å bedre arbeidsmiljøet for LHBT-personer i DNK?

– I tillegg til det jeg har nevnt ovenfor, kan vi oppfordre til å bruke ordningen med å melde inn avvik dersom man opplever overtramp som skader arbeidsmiljøet. Slike henvendelser vil bli fulgt opp på en skikkelig måte, svarer Nordhaug.

– Drøfte veien videre

Leder i Kirkerådet, Kristin Gunnleiksrud Raaum, er klar på at dette er noe DNK tar på alvor.

– Det gjør vondt å lese fortellinger fra respondenter ikke minst om hvor sliten man blir av igjen og igjen erfare at ens liv blir kirkens sak, sa Rauum fra talerstolen i Jakob kirke tidligere i dag, og la til:

– Nå som vi vet mer om hvor skoen trykker, går det an å gjøre noe med det.

Også preses er klar på at rapporten gir viktig kunnskap å ta med seg i det videre arbeidet mot diskriminering i DNK:

– Biskopene vil lese rapporten med stort alvor og drøfte videre hvordan den delen av vårt ansvar blir bedre ivaretatt.

– Flere utsatte

Leder av Bønnelista, Jo Hedberg ønsker søkelys også på arbeidsforholdene til konservative kristne i kirken.

– Når skal de undersøke hvor mange som opplever trakassering og diskriminering fordi de vil holde fast på kirkens trosgrunnlag Bibelen? Ferske eksempler er behandlingen av sokneprest Bjarne Gustad i Kautokeino og sokneprest Mikael Bruun og de som står sammen med ham. Biskopenes uttaelse om Israels kristne venner ligger også i samme gaye fordi den er så unyansert, mener han.

Les mer om rapporten:

• Likestillingsombudet: – Uakseptabelt hvis mange ikke kjenner seg trygge på jobb i kirken

• Ny LHBT-rapport: Forteller om brudd på arbeidsmiljøloven

• Rauum: – Det gjør vondt å lese rapporten

---

«Å være en sak»

• Det fulle navnet på rapporter er: «Å være en sak – LHBT+: holdninger og arbeidsmiljø i kirken».
• Rapporten kartlegger blant annet arbeidsforholdene for ansatte i kirken med LHBT+-identitet.
• Det er 1801 respondenter i undersøkelsen. 120 av dem anser seg selv som LHBT+.
• Rapporten er utarbeidet i samarbeid mellom Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (Kifo) og Forskningsstiftelsen Fafo.

---