«Munkene er tilbake»

I 2009 ankom det fire franske munker til Munkebygrenda utenfor Levanger i Trøndelag for å starte et nytt kloster: Munkeby Mariakloster. De fire «brødrene» reiste fra Cîteaux-klosteret i Burgund i Frankrike, moderklosteret til Cistercienserordenen – en katolsk munkeorden med opprinnelse i 1098. De fire munkene tilhører Trappistordenen, en gren av Cistercienserordenen.

Valget av Munkeby som sted for et nytt kloster skyldtes et stykke Norgeshistorie fra tiden før reformasjonen: På Munkeby ligger nemlig ruinene til det som en gang i tiden utgjorde verdens nordligste katolske kloster (se faktaboks).

Siden 2009 har brødrene drevet klosteret i et lite kapell i nærheten av ruinene, i påvente av et større bygg. I fjor stod det nye bygget klart, og det ble anledning til å feire da klosteret ble vigslet 5. desember. Da dukket det blant annet opp nonner og munker fra ulike katolske ordener, geistlige og nysgjerrige naboer.

– Det var en fantastisk dag med snø og kulde og sol. Alle som var der, katolikker, men også protestanter var berørt, sier pater Joël Regnard.

Regnard er en av de fire «brødrene» som driver klosteret. Han var tidligere prior - klosterets leder - i Cîteaux-klosteret. Han leder også Mariaklosterets mye omtalte produksjon av osten Munkeby, som regnes blant Norges aller beste. Franskmannen, som kan fortelle at de siden påske har hatt både nattverd og tidebønn i bygget, er strålende fornøyd med at det nå endelig er vigslet.

– Vigslingen gjør at klosteret er mer preget av Guds nærvær og at det knyttes mer til hele Den katolske kirke, forklarer pateren.

«Munkene er tilbake», skrev det katolske nyhetsstedet National Catholic Register i forbindelse med vigslingen. Munkene selv, ifølge Regnard, bruker starten av det nye året på å heller trekke seg litt tilbake.

Historisk

De rundt 80 menneskene som var tilstede på vigslingen ble vitner til en historisk hendelse. Det er det første klosterbygget som har blitt opprettet av moderklosteret til Cistercienserordenen på 500 år. Det er også den første vigslingen utført av Trondheim-biskopen Erik Varden.

– Det var en sterk opplevelse. Det er jo en uhyre symboltung seremoni hvor liturgien taler på sitt aller sterkeste. For alle som var en del av det, så var det en skjellsettende opplevelse, sier Varden.

– Som biskop i Trondheim, hvor godt er det å se at klosteret på Munkeby endelig er blitt vigslet, og at bygget er klart til bruk?

– Det er ikke bare som biskop, men også som medbror, vi tilhører jo samme ordenen. Så dette er noe jeg synes er veldig gledelig rent personlig, og av den grunn føler jeg en særlig delaktighet i det, sier Varden, som i likhet med de ovennevnte munkene, tilhører Trappistordenen.

Vigslingen gjør at klosteret er mer preget av Guds nærvær og at det knyttes mer til hele Den katolske kirke.

—  Pater Jöel Regnard

Fra byggverk til Guds hus

– Ved en vigsling går klosteret fra å være et byggverk til et Guds hus. Det er en reell symbolsk forbindelse mellom vigslingen av en kirke og dåpen av en person, med et kategorisk skille: Et kirkebygg er ikke et levende vesen, men likevel er det et åpenbart før og etter som definerer alt som kommer derpå, forklarer biskopen.

Selve vigslingen er en omfattende prosess. Man skal blant annet stenke kirken med vievann (et tegn på dåp), salve alteret og kirkeveggene (vitner om nytt liv i Jesus og etterlivet), tenne fem bål (etter Jesu fem sår) på alteret, der Jesu nærvær blir korporlig tilstede under nattverd, proklamere at skrømt må vike, påkalle Den hellige ånd, og be vigslingsbønnen.

I tillegg skal man også mure inn relikvier i alterstenen.

– Det er en konkret bekreftelse av forbindelsen gjennom de hellige samfunn som gjør at kirken er én gjennom historien, forklarer Varden.

Besøkes av unge menn

Etter et fartsfylt 2023 som toppet seg med vigsling, feiring, og, kan det legges til, en gullmedalje i oste-VM i Trondheim, sier Regnard at munkene har forsøkt å bruke starten av 2024 på roe litt ned. Det stopper imidlertid ikke det som har blitt flere og hyppigere besøk.

– Bygget har gjort oss mer tilgjengelige folk og byggets størrelse gjør dessuten at vi kan ta imot flere personer enn tidligere. Da vi holdt til i kapellet, var folk litt beskjedne på å komme inn. Nå virker det som at inngangen til klosteret gjør at flere personer tør å gå inn i kirken, sier Regnard.

---

Munkeby Mariakloster

• Startet i 2009, og ble drevet i et lite kapell rett utenfor Levanger i Trøndelag.
• Ble besluttet opprettet av Cîteaux-klosteret i Frankrike, som er moderklosteret til Cistercienserordenen – en katolsk munkeorden med opprinnelse i 1098.
• På Munkeby lå det et kloster som trolig ble bygget på 1100-tallet, men det ble nedlagt allerede på 1200-tallet. Det var på den tiden verdens nordligste katolske kloster.
• Ruinene fra datidens kloster er fortsatt synlige, halvannen kilometer fra dagens kloster.
• I 2023 stod et nytt klosterbygg ferdig og det ble vigslet av biskop Erik Varden 5. desember samme år.
• Munkeby Mariakloster har fått pengestøtte av Den katolske kirke i Tyskland, i tillegg til private donasjoner fra givere i Tyskland, Frankrike og Norge.

---

Blant nye besøkende er flere unge menn, enkelte av dem volontører med spørsmål om tro, men også andre som har spørsmål om kall. Det nye byggverket er bygget slik at det kan romme ytterligere ni nye munker.

– Kan det være at dere kan bli flere munker i snarlig framtid?

– Ja, vi kan i alle fall ta imot noen som vil prøve å bli novise. Jeg tror det kan skje, men det er en lang prosess fram mot at du avgir løfter hos oss.

En novise er en mann eller kvinne som forbereder seg på å tre varig inn i et kloster og som i prosessen får prøvet sitt kall.

Regnard forteller at alderen på mennene som har kommet med spørsmål om kall, har overrasket.

– Alle er rundt 20 til 25 år. Det er ganske ungt, men det er bra, sier Regnard, som legger til at klosteret også er åpen de som er eldre.

Jeg husker jeg møtte et eldre ektepar der som var ekstremt bevisste på den monastiske fortiden til stedet. Uttrykket de brukte var at «nå er munkene endelig tilbake igjen». Det er interessant hvordan et historisk minne kan overleve gjennom lokalbefolkningen og at en pause på 4-500 år fremstår som et slags uhell som nå er reparert igjen.

—  Biskop Erik Varden

Diskret i «trøndermiljøer»

Ifølge både Regnard og Varden, har det utviklet seg et godt forhold mellom munkene og lokalmiljøet.

– I trøndermiljøer tror jeg det hjelper hvis man er diskret. Og det er klart at i klosterlivet, lever vi ganske tilbaketrukket. Vi liker ikke å forstyrre. Når det skjer noe, når noe skal feires, så kan vi være til stede på vår måte, sier Regnard.

Varden beskriver forholdet mellom kommuniteten og resten av bygda som «et nært og symbiotisk forhold».

– Jeg husker jeg møtte et eldre ektepar der som var ekstremt bevisste på den monastiske fortiden til stedet. Uttrykket de brukte var at «nå er munkene endelig tilbake igjen». Det er interessant hvordan et historisk minne kan overleve gjennom lokalbefolkningen og at en pause på 4-500 år fremstår som et slags uhell som nå er reparert igjen.