Ingenting om tro og livssyn i koronarapport

– Vi har måttet gjøre en del avgrensinger, og i det ligger ikke nødvendigvis en avveining av hva vi mener er viktig og ikke, sier kommisjonsleder Egil Matsen til Vårt Land.

– Hvorfor er ikke spørsmål om trosliv viktig nok for å påkalle kommisjonens oppmerksomhet?

– Vi har måttet avgrense først og fremst med tanke på hvor det er mulighet til å hente læringspunkter for krisehåndtering i samfunnet. Det er flere tema som vi antakelig kunne sett på, sier Matsen.

Vitner om manglende forståelse

Da koronakommisjonen la fram sin første rapport i april i fjor, ble tros- og livssyn levnet tre setninger i det 450 sider lange dokumentet. Det var derfor knytta spenning til om kommisjonen denne gangen kom til å undersøke hvordan nordmenns trosutøvelse har blitt påvirka av myndighetenes pandemihåndtering.

I år ble ikke trosliv nevnt.

Siden pandemiens utbrudd i mars 2020 har norske tros- og livssynssamfunn i flere omganger vært underlagt strenge restriksjoner. I flere perioder har også restriksjonene på antall deltagere vært strengere for trossamfunn enn hva de har vært i kultursektoren.

Dette mener Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunns generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys vitner om en manglende forståelse blant norske myndigheter for den særlige vernet trosfriheten har ifølge menneskerettighetene. Sammen med representanter for flere trossamfunn formulerte hun kritikken i en kronikk, som sto på trykk i Vårt Land i november:

«Et sentralt ankepunkt fra tros- og livssynssamfunnenes side gjennom pandemien er det vi forstår som en manglende forståelse og etterlevelse fra myndighetenes side av det rettslige vernet religionsfriheten har, og en manglende forståelse for denne rettigheten som en sentral og viktig verdi».

Ifølge Joys støttes dette synet av en rapport advokatselskapet Wiersholm leverte på bestilling fra flere norske tros- og livssynsorganisasjoner ifjor.

Koronakommisjonens mandat har denne gangen vært å evaluere norske myndigheters norske myndigheters håndtering av pandemien fram til 31. oktober i fjor. Av regjeringen var kommisjonen på forhånd bedt om å ha særskilt fokus på tre forhold:

• Å granske regjeringens arbeid med å sikre Norges befolkning vaksiner og strategien for utrulling av vaksiner
• Å gjøre en grundig vurdering av behovet for sengekapasitet og intensivberedskap i helseforetakene
• Å gjøre en grundig vurdering av situasjonen for kommuneoverleger og kommunale smittevernleger

Støre vil se etter lærdommer

Tros- og livssynsorganisasjonene har tidligere kritisert at religiøse arrangementer slås i hartkorn med kultur og idrett, og i mange tilfeller har blitt behandla strengere. Vårt Land har også spurt statsminister Jonas Gahr Støre om det vil være aktuelt å se spesielt på dette.

– Det er et viktig tema for mange mennesker. Men jeg vil ikke forskuttere om hvorvidt det skal være gjenstand for den gjennomgangen vi nå skal ha for den neste perioden av pandemien, sier statsminister Jonas Gahr Støre til Vårt Land.

Han mener at regjeringen bør gå i dialog med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, for å se på hvordan denne sektoren kan trekke lærdommer.

– Er trosutøvelse og religionsfrihet en blindsone i norske makt- og beslutningsorganer?

– Nei, det mener jeg det ikke er grunnlag for å si, men det er mange grupper som vil være opptatt av at de ikke får nok oppmerksomhet. Tros- og livssynssamfunn kan være blant dem. Det organiserte og frivillige Norge er en veldig viktig ressurs, og det er viktig å ikke gi dem en opplevelse av å være oversett, sier han til Vårt Land.

Samlet sett godt

Norges befolkning og myndighetene har samlet sett håndtert pandemien godt, slår koronakommisjonen fast i rapporten som ble presentert tirsdag.

– Norge er blant de landene i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet, heter det i rapporten.

Leder Egil Matsen la frem kommisjonens andre rapport på en pressekonferanse i Oslo tirsdag.

– I helsetjenesten, statsforvaltningen, kommunene og en rekke næringer er det utvist en imponerende omstillingsevne og fleksibilitet, står det i rapporten.

Samtidig slås det fast at myndighetene ikke var tilstrekkelig forberedt på å møte en pandemi av et slikt omfang. Pandemien førte til stor belastning på enkelte intensivavdelinger i perioder, og kommunelegefunksjonen var ikke godt nok rustet.

Vaksineprogrammet trekkes fram som en vellykket innsats, men en tidligere geografisk skjevdeling kunne ha bidratt til å nå målene tidligere.

– For mye detaljstyring

– Regjeringen utøvde sterk sentral styring for å sikre en helhetlig nasjonal håndtering av pandemien. Vi mener det er en styrke at regjeringen involverte seg og viste handlekraft, heter det i koronakommisjonens rapport.

– Samtidig førte det til at regjeringen drev detaljstyring og var involvert i den løpende krisehåndteringen, også i perioder der den etter vårt syn hadde bedre tid, heter det videre.

Den sterke styringen fra regjeringen og det høye tempoet var i enkelte situasjoner nødvendig og hensiktsmessig, påpeker rapporten, som også påpeker at dette hadde klare utfordringer og uheldige konsekvenser.

– Vi mener flere av svakhetene i håndteringen kunne vært begrenset eller unngått dersom bare viktige og sentrale beslutninger for videre håndtering hadde blitt løftet til regjeringens bord, og dersom myndighetene i større grad hadde greid å skille mellom saker som virkelig hastet, og saker der de kunne tatt seg litt bedre tid.

Det er forskjell på hva du går glipp av på ett år når du er 16 og når du er 45

—  Koronakommisjonens rapport

Har ikke skjermet barn og unge

– Smitteverntiltakene har rammet barn og unge hardt. Myndighetene har ikke i tilstrekkelig grad klart å skjerme barn og unge i tråd med egen målsetting, skriver kommisjonen i en av sine hovedkonklusjoner.

Solberg-regjeringen hadde som et eksplisitt mål å skjerme barn og unge gjennom pandemien, men smitteverntiltakene har lagt vesentlige begrensninger på livsutfoldelsen deres gjennom en viktig livsfase.

– Litt forenklet kan vi si at barn og unge er sterkere rammet av smitteverntiltakene enn av smitten, og at «det er forskjell på hva du går glipp av på ett år når du er 16 og når du er 45», heter det i rapporten.

Kommisjonen trekker også fram fem punkter der deres granskning har vist at det er rom for forbedring i arbeidet for å beskytte sårbare barn og unge. Dette gjelder koordineringen på statlig nivå, kompetansen i kommunene, barn og unges rett til medvirkning, elevenes læringsutbytte og kunnskapsgrunnlaget for beslutningene.