Pratepilotene

En flokk unge voksne sitter i en hestesko i et klasserom på Det teologiske fakultet i Oslo. Det er mye lyd til å være første skoledag, men sånn må det kanskje være når dialogpiloter setter 
seg på skolebenken.

– Dette har jeg gledet meg så mye til at jeg nesten ikke har ­sovet i natt, sier Claudia M. ­Lorentzen Waage, som kaller seg flygeleder på kurset.

Hun er en av flere som skal lære 20-30-åringene foran seg å fly ut i Norge og legge til rette for at ungdommer kan snakke om tro og livssyn. Målet er å nå 5.000 ungdommer i løpet av de tre første årene.

– Vi ønsker ikke å leve i et samfunn der vi ikke våger eller kan snakke om religion og livssyn. Men for å snakke om det, må vi først forstå det, sier hun.

LES OGSÅ: Deler ut millioner til dialog

Verktøykasse

De framtidige dialogpilotene kommer fra seks forskjellige livssynssamfunn, og er kristne, muslimer, jøder, ­humanetikere og én som kaller seg uavhengig. I løpet av fem samlinger det neste året skal de få en verktøykasse som de kan ta med seg ut i hverdagen og på arbeidsplassen.

Utdanningen avrundes med flere måneder lang praksis på skoler i Østlandsområdet.

– Vi trenger engasjerte voksne med kunnskap om religion, kultur og samfunn som kan få ungdommene til å snakke sammen om likheter og ulikheter. Vi har stor tro på at det å snakke sammen forebygger utenforskap, sier Waage.

Ideen er hentet fra lignende prosjekter i Sverige og Danmark, som Salaams vänner som ble eid og drevet av «Svenska Muslimer för Fred och Rättvisa» og «Kristna Fredsrörelsen».

Dialog er noe vi virkelig er for. Det er viktig å snakke om et oss, selv om vi ikke er enige i alt.

SPALTIST: Den beste religionskritikken kommer fra religiøse selv

Kristen og ateist

Marte Solbakken Leberg (24) er student ved Menighetsfakultetet og bruker helgene på å bli dialogpilot. Hun er allerede litt flyvedyktig fra oppveksten i kirken på Høybråten i Groruddalen.

– I kirken var vi veldig opptatt av å bli kjent med naboen. Jeg merker at jeg er blitt tryggere i min identitet som kristen ved å møte mennesker fra andre religioner. Jeg gleder meg til å dra ut på skoler og snakke med folk som tenker annerledes, sier hun.

Elise Benedicte Jensen (26) har lignende erfaringer. Hun er lektor ved Nøklevann skole i Oslo og kaller seg ateist. I oppveksten gikk hun likevel på en adventistskole.

– Jeg har erfaring med å møte mennesker med et annet livssyn enn meg og synes det er spennende å arbeide med. I tillegg synes jeg det er viktig å være med å motvirke ekstremistiske holdninger, sier hun.

Læreren har også en tredje grunn for at hun vil bli dialogpilot. Det er å få nye verktøy å bruke i KRLE-undervisningen på ungdomsskolen der hun jobber.

– Av og til er det utfordrende å undervise i det faget. Jeg har lyst til å lære meg mer om hvordan vi skal formidle at vi er mer like enn forskjellige, sier hun.

LES OGSÅ: Religionsdialog skjer mellom mennesker. Det er ikke en forhandling­ mellom trossamfunn.

Ikke imot alt

Kirkelig Dia­logsenter Oslo er initiativ-
taker til utdanningen. Men flere ­organisasjoner er med på eier­siden, som Tauheed Islamic Centre Oslo, Minhaj Konfliktråd, ­Islamic Cultural Centre Norway og Human-Etisk Forbund Oslo.

Styremedlem Einar Morten Lassesen fra Human-Etisk Forbund sier at dialogpilotene er viktige, siden organisasjonen hans ofte blir oppfattet som om de er mot alt.

– Dialog er noe vi virkelig er for. Det er viktig å snakke om et oss, selv om vi ikke er enige i alt, sier han.

En av hans oppgaver i Human-Etisk Forbund er å koordinere konfirmasjonsarbeidet. Han ser ikke bort fra at noen kristne og muslimske dialogpiloter vil dukke opp i humanistisk konfirmasjonsundervisning neste år.

– Det er viktig å snakke sammen for å unngå et negativt inntrykk. Det er mye vi tror om hverandre, men som vi ikke vet, sier han.

Utdanningen er støttet av Oslo kommune, Kulturdepartementet og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.