Fra avis til mediehus

Forfatteren Ronald Fangens visjoner

Under 2. verdenskrig gikk mange svangre med planer om å utgi en ny norsk dagsavis. Forfatteren Ronald Fangen (bildet) var en av dem som hadde store, og visjonære ideer. I et foredrag for en gruppe venner la han frem detaljerte planer om et «nytt, stort dagblad i Oslo». Fangen drømte om et alternativ til Aftenposten: «... et kvalitativt høytstående landsorgan med lesere i alle folkets lag og i alle landets deler.»

Ronald Fangen kom i forbindelse med ledende kretser innen Hjemmefronten, som tente på ideen. I 1944 ble det klart at de hadde gått videre med egne planer. En skuffet Ronald Fangen la til side sine avisplaner.

I september 1944 gikk den 32 år gamle teologen Einar Kvale fra sitt kontor i Karl Johansgate til posthuset og postla femti brev. De var likelydende og hadde samme advarsel øverst i venstre hjørne: «Strengt konfidensielt». Brevet var en innbydelse til et møte for å drøfte «den gamle tanken om et kristelig dagblad i Oslo.»

Det ble starten på historien om Vårt Land.

Møtet ble en suksess. Ronald Fangen var først skeptisk, men ble etter en samtale med initiativtagerne Tormod Vågen, Einar Kvale og Erik Ivarson overbevist, og lovet å støtte prosjektet.

I januar 1945 ble det nedsatt en redaksjonskomité. Og mars samme år forelå endelig grunnlag og retningslinjer for den nye avisen. På mange måter ble det et slags kompromiss mellom Fangens ambisiøse visjoner og Einar Kvales mer nøkterne utkast.

Hva skal bladet hete?

En rekke forslag til navn ble fremmet. Hvem som foreslo VÅRT LAND, vites ikke. Men navnet var ikke nytt. Dette var også navnet på en av de illegale avisene som utkom under krigen. Men styret vedtok at avisen skulle hete Vårt Land, såfremt det ikke kom innsigelser fra Hjemmefronten. Planen var også at avisen skulle utkomme med sitt første nummer senest 1. juni 1945, eller «muligens 18. mai». Slik gikk det ikke.

Klokken nærmet seg halv to fredag 31. august 1945. På det gamle trykkeriet i Morgenbladets gård sto den nyslåtte redaktøren Bjarne Høye og sjefsekretær Einar Kvale og ventet sammen med styrefolk og Solveig og Ronald Fangen. Pressen begynte å rulle. Snart sto de med første eksemplar av Vårt Land i hendene.

Fangens kortvarige aviseventyr

Ronald Fangens aviseventyr ble kortvarig. Etter en dramatisk generalforsamling en augustkveld i 1946, snakket en begeistret Fangen neste morgen med avisens disponent om gårsdagens triumf: Avstemningen som gikk i de omstridte kinoannonsenes favør.

Samme formiddag dro han til Fornebu for å ta fly til Stockholm. Flyet lettet klokken 12.50. Et par minutter senere styrtet flyet. Blant de omkomne var både Ronald Fangen og H. Grosch, en annen av Vårt Lands pionérer.

Fra helformat til tabloid

Vårt Land ble fra begynnelsen trykket i helformat. I det store nyhetsåret 1968 kom avisen første gang ut i tabloidformat. I 1971 begynte flyttingen av redaksjonen til Dagblad-gården i Akersgaten, samtidig med at man inngikk trykkerisamarbeid med denne avisen. Etter som staben vokste, ble det behov for enda større lokaler.

I 1983 tok avisen det store spranget og flyttet samtlige avdelinger til Tveita, til et nybygd industriområde i utkanten av Oslo sentrum. Der ble også data-alderen innført i Vårt Land. Avisen ble en av de første i Norge som benyttet denne teknologien redaksjonelt. I 1994 flyttet virksomheten til «Molstadgården» i Kongensgt. 22 ? midt i Oslo sentrum. I 2009 flyttet konsernet videre til Grubbegata 6 i Oslo sentrum, der er hovedsetet per idag.

Året da Vårt Land forlot skipet

Helt siden 1945 har et vikingskip fulgt Vårt Lands logo. Skipet skulle symbolisere frihet for land og folk, tro og tanke. I 2006 ble det gamle vikingskipet erstattet av et nytt, moderne symbol ? seil og kors innlemmet i en rød oval. Og symbolikken er den samme: Frihet.

Svingende opplag

Vårt Lands opplag lå på rundt 30 000 i begynnelsen av femtiårene og hadde en synkende kurve til EF-avstemningen i 1972, da abonnementstallet falt til ca. 18 500. Fra høsten 1974 har abonnementstallet vært jevnt stigende til det tangerte 30 000 på slutten av 80-tallet. De senere årene har abonnementstallet ligget i underkant av 30 000. I 2004 og 2005 fikk Vårt Land igjen en gledelig fremgang ? fra 27 800 i 2003 til 29 158 i 2005.

Vårt Lands ledelse

Bjarne Høye satt som sjefredaktør helt frem til utpå 60-tallet. Den neste redaktøren som skulle være med å prege avisen i en viktig fase var Håkon Fred. Breen. Breen inntok redaktørkrakken i 1969. 70-tallet ble en kraftig vekstperiode for avisen. Ikke minst takket være den nye ordningen: Pressestøtten. Avisen kunne ansette flere journalister og utvikle det redaksjonelle produktet. Inn kom også Thor Bjarne Bore, først som nyhetsredaktør, men fra 1974 som sjefredaktør sidestilt med Gisle Hollekim.

I 1983 var opplagstallet steget til 25 000 eksemplarer. Og Thor Bjarne Bore kunne samme år stolt motta den prestisjetunge Narvesenprisen for fremragende journalistikk sammen med resten av staben.

Midt på 80-tallet overtok et nytt tospann redaktørplassene: Hans Erik Matre og Helge Kjøllesdal. Under dette paret passerte opplagstallet 30 000 eksemplarer. Åge Petter Christiansen overtok etter Matre, men etter to år bar det til Dagbladet med ham. En ny redaktørjakt var i gang. Avisen gikk ikke langt: Avisens administrerende direktør Helge Simonnes ble ansatt som sidestilt sjefredaktør. Senere overtok Jon Magne Lund etter Kjøllesdal. Etter en tid trådte Lund tilbake, mens Simonnes fortsatte til 2016. Vårt Land fikk da sin første kvinnelige sjefredaktør: Åshild Mathisen.

På den administrative siden er bedriften blitt ledet av disponentene Arnold Wik, Kjell Wold-Hansen, Carsten Bjerch-Hansen, Knut Fossum, Trygve Michaelsen og Einar Stavenes.

I dag består ledelsen av adm.dir. og ansvarlig redaktør Bjørn Kristoffer Bore

Vårt Land har vært publisert på internett siden 1996. Vl.no fikk egen redaktør i 1999.