Kvinner bærer størst byrde i pandemien

Et år inn i pandemien er det klart at det er kvinner som globalt tar de tyngste løftene under pandemien. Med skoler og barnehager stengt over store deler av verden, og stort press på helsevesenet, er det kvinner som tar de tyngste løftene og bærer omsorgsbyrden. FNs egen kvinneorganisasjon, UN Woman, overvåker kvinners situasjon under pandemien. Dette er noe av det de har funnet så langt

Flest helsepersonell er kvinner

Helsepersonell står i frontlinjen under en pandemi, og svært mange av dem som smittes, står aller fremst. FN anslår at rundt 70 prosent av alt helsepersonell er kvinner. Tall fra Italia og Spania fra tidlig i pandemien viser at et stort flertall av dem som ble smittet på jobb i første bølge, var kvinner.

I Italia var 69 prosent av helsepersonellet som ble smittet på jobb, kvinner. I Spania var hele 75 prosent kvinner.

I områder der pandemien har overveldet helsevesenet er det ofte kvinner som står de doble skiftene, og tar de ekstra vaktene. Flere steder det siste året har kvinnelige helsearbeidere protestert, mot blant annet lange skift og manglende smittevernutstyr.

Vold i hjemmet

I så forskjellige land som Filippinene og Frankrike ble det tidlig meldt om rundt tretti prosents økning i rapporterte tilfeller av vold i hjemmet. Før pandemien opplevde kanskje så mye som en av tre kvinner verden over fysisk eller psykisk mishandling, ofte fra noen som sto dem nær.

Stress og strenge restriksjoner på bevegelse utenfor hjemmet kan ha bidratt til at dette nå er enda mer vanlig.

Det er også forventet at mørketallene kan være større enn normalt, ettersom det kan være vanskelig å rapportere om vold når man jo er innestengt. FN kaller vold mot kvinner og barn, i hjemmet, en «skyggepandemi» av selve pandemien. De er også bekymret for at en del land har brukt midler som var avsatt til å bekjempe vold mot kvinner, på covid-19-tiltak.

Mødrehelse

Før pandemien døde rundt 810 kvinner hver dag av forbindelse med graviditet og fødsel, av årsaker som kunne vært unngått. De aller fleste i fattige land. I løpet av året er det meldt at færre fødende tar seg til sykehus eller klinikker, av frykt for smitte. Det kan ha ført til flere unødige dødsfall, både hos mor og barn.

Når kvinner holder seg unna klinikker og helsesentre, kan både mor og barn utvikle helseproblemer som vanligvis ville vært behandlet tidlig.

WHO har også vært bekymret for barnevaksinasjonsprogrammer under pandemien. I fjor, da USA trakk seg fra organisasjonen, ble det advart om at det kunne gå ut over programmer for vaksinering mot blant annet polio. Det har siden lyktes organisasjonen å finne alternativ finansiering.

Ekstrem fattigdom

Flere er ventet å havne i ekstrem fattigdom i løpet av pandemien. I Asia, Afrika og Latin-Amerika har uformell sektor blitt hardt rammet av koronatiltak, og her jobber folk uten sikkerhetsnett. Spesielt gjelder dette kvinnene.

I forkant av kvinnedagen har derfor FNs utviklingsprogram (UNDP) sluppet en rapport der de råder land til å sette inn målrettede tiltak mot kvinnefattigdom.

Blant annet foreslår de at kvinner skal få en slags «kontantstøtte» for å berge familiene gjennom pandemien. (Se artikkel side 7)

Tapt skolegang

Før pandemien var det allerede 130 millioner jenter som ikke gikk på skolen, og ifølge FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (Unesco) risikerer nå ytterligere 11 millioner å falle fra. Allerede før pandemien ble det investert mindre i jenters skolegang enn gutters. Jenter har også mer omsorg for yngre søsken.

Ved hjemmeskole, og behov for tekniske hjelpemidler, vil derfor jentenes skolegang komme i andre rekke i mange familier. Hjemmeskole legger også mer av undervisningen på foreldrene, og da spesielt mødrene. Trolig vil noen jenter også få ansvar for å undervise yngre søsken.