Dette er Norges rolle i Sikkerhetsrådet

Sikkerhetsrådet møtes denne uken for blant annet å diskutere pandemien med vekt på rettferdig tilgang til vaksiner, spesielt i konfliktrammede områder.

– Pandemien har virkelig vært en stresstest for nasjonale og globale helsetjenester, og for våre myndigheter, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) under onsdagens møte i Sikkerhetsrådet.

Mange av Sikkerhetsrådets femten medlemmer stilte på ministernivå når de møttes for å diskutere koronapandemien i konfliktområder og fordeling av vaksiner.

[ KrF vil sette forfulgte kristne på dagsordenen i FNs sikkerhetsråd ]

Bekymret for skjevdeling av vaksiner

– Angrep på helsestasjoner er uakseptabelt, og pasienter og medisinsk personell må beskyttes. Kvinner er uforholdsmessig påvirket av dette, ettersom de utgjør 70 prosent av sosialarbeidere og i front av informasjonsformidlingen til lokalbefolkningen. Dette setter kvinner i hjertet av covid-19-håndteringen, spesielt i konfliktfylte områder, sa Søreide.

Den norske utenriksminister hadde tre hovedpoeng i sitt innlegg: Å jobbe for rettferdig tilgang til vaksinen i hele verden, beskyttelse av sårbart helsepersonell – særlig kvinner, og at steile fronter på opphøre for at et godt samarbeid skal kunne fungere.

I januar advarte generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO), Tedros Adhanom Ghebreyesus, om at «løftet om rettferdig tilgang til vaksiner er i alvorlig risiko».

Bakgrunnen for uttalelsen var at det på daværende tidspunkt hadde blitt tildelt 39 millioner doser i 49 land med høy inntekt, mens ett land med lav inntekt hadde mottatt kun 25 doser.

– Noen land og selskaper prioriterer bilaterale avtaler ved å gå rundt COVAX. De øker dermed prisene i forsøket på å komme først i køen, uttalte Ghebreyesus.

COVAX skal sikre felles innkjøp og fordeling av vaksiner til alle land. Ideen bak er at alle land skal få vaksinedoser samtidig, slik at de kan dele ut til de hardest rammede befolkningsgruppene. Initiativet ble lansert i april 2020, og ledes av Verdens helseorganisasjon (WHO) sammen med vaksinealliansene CEPI og GAVI.

– Hastigheten på hvordan effektive vaksiner er utviklet, er en historisk prestasjon for menneskeheten, men vi har også sett en farlig unnlatelse av å iverksette tilstrekkelige tiltak for å hjelpe verdens mest sårbare land. De neste seks månedene vil være avgjørende. Dagens avgjørelser vil avgjøre kursen vår i årene som kommer, sa Mark Lowcock fra FN, i et brev til Sikkerhetsrådet.

Han leder FNs kontor for koordinering av humanitær innsats, og mener flere land bør øke sin støtte til COVAX, og at samtidig som myndighetene har hovedansvaret for å vaksinere sine egne borgere, bør de også vurdere å kanalisere overskuddsdoser gjennom COVAX.

[ Advarer mot Norge i FNs sikkerhetsråd: – Norsk oljepolitikk er en sikkerhetstrussel ]

Slik jobber UD

Statssekretær Audun Halvorsen (H) sier UD har jevne møter med ulike frivillige organisasjoner og forskningsmiljø for tilegne seg bedre informasjon og kunnskap de kan ta med i Sikkerhetsrådet.

– De ulike miljøene har verdifull kunnskap om mange av landene og temaene som står på Sikkerhetsrådets dagsorden. De bidrar også til en viktig offentlig debatt i Norge om vår innsats i Sikkerhetsrådet. Vi er også i ferd med å etablere en strukturert dialog med akademiske miljøer, hvor formålet er å få innspill og diskutere temaer som er særlig relevante for det norske medlemskapet, sier han.

Gjennom uken skal Sikkerhetsrådet blant annet ha møter angående forlengelse av FN-mandat i Irak, og om krigen i Jemen.

– Hva kan du si om Norges rolle i de ulike møtene denne uken, og hvor viktig er vårt bidrag i rådet?

– Norges posisjoner bygger på lange linjer i norsk utenrikspolitikk og er tydelige og gjenkjennelige. Folkeretten, inkludert humanitærretten og menneskerettighetene, ligger til grunn for arbeidet vårt. Vi bruker erfaringene vi har gjennom tiår med fredsdiplomati, sier statssekretæren.

[ USA med harde anklager mot FNs sikkerhetsråd ]

Viktig for gjennomslag

– Valgte medlemmer som Norge spiller en viktig rolle, særlig på områder der de fem faste vetomaktene er splittet. Det siste tiåret har flere valgte medlemmer vist at det er mulig å få gjennomslag, sier Halvorsen.

Sverige satt i Sikkerhetsrådet i perioden 2017-2018. Da videreførte de blant annet arbeidet som ble startet av Luxembourg og Australia i 2013, og spilte en sentral rolle med å sikre gjennomslag for viktige resolusjoner om grensekryssende humanitær bistand til Syria.

Norge ble valgt inn i FNs sikkerhetsråd i fjor sommer.

Perioden varer i to år, og startet ved inngangen av året. Hver uke legger Utenriksdepartementet (UD) ut ukebrev fra Sikkerhetsrådet hvor de oppdaterer om hvilke saker de har diskutert.

---

Norges prioriteringer i sikkerhetsrådet

• Bruke fredsdiplomati: Bruke innsikten fra Norges fredsengasjementet til å styrke rådets arbeid for konfliktløsning og konfliktforebygging.
• Inkludere kvinner: Bidra til å sikre at kvinners rettigheter og deltakelse ivaretas i FNs freds- og sikkerhetsinnsats.
• Beskytte sivile: Spesielt prioritere forebygging og bekjempelse av seksualisert vold i konflikt.
• Klima og sikkerhet: Arbeide for at klimarelaterte sikkerhetstrusler drøftes i Sikkerhetsrådet, og at rådet løpende vurderer hvordan klimaendringer påvirker saker som står på Sikkerhetsrådets dagsorden.

Kilde: regjeringen.no

---

Bestemte arbeidsområder

Alle medlemmer har faste oppgaver i Sikkerhetsrådet. Norge leder blant annet arbeidsgruppen for barn og væpnet konflikt, er med-pennefører for Syria og Afghanistan og leder to sanksjonskomitéer.

– Dette gir oss muligheten til å løfte opp temaer og saker på dagsorden, men også påvirke språket i resolusjonene, sier Ellen Sporstøl i FN-sambandet.

Som med-pennefører er man med på å lede arbeidet til Sikkerhetsrådet for en land-konfliktsituasjon eller et tema som står på rådets dagsorden. Da er man med på å lage utkast til og lede forhandlinger om resolusjoner, uttalelser og andre skriftlige produkter i Sikkerhetsrådet. Man tar også initiativ til hastemøter, debatter og eventuelle besøk til land.

– Hvordan har Norge påvirkningskraft i Sikkerhetsrådet?

Sporstøl peker også på de fire prioriteringene (se faktaboks) regjeringen la til grunn da Norge ble valgt inn i rådet i fjor sommer som viktige grunnprinsipper i norsk utenrikspolitikk, og derfor for hvilke saker Norge tar opp i rådsmøter.

– Ved å løfte disse temaene opp på dagsorden gjennom debatter og utkast til resolusjonstekster, kan Norge påvirke forhandlingene i Sikkerhetsrådet, forteller hun.

[ Speiderbevegelsen nominert til Nobels fredspris ]