Kirken taper plass i partiprogrammer - her er guiden til livssynspolitikken neste fire år

Stortinget banket i fjor igjennom historiske endringer: En tros- og livssynslov med likhet i støttekroner og et mål om «livssynsåpent» samfunn. Likevel er det duket for kamp om livssynspolitikken etter valget:

• De tre rødgrønne vil ha nye krav til trossamfunn.
• Venstre, Miljøpartiet De Grønne (MDG), SV og Rødt utfordrer dagens livssynsfag og vil slanke andelen kristendom.
• Frp vil gjøre skolegudstjenester obligatoriske.

Vårt Land har gjennomgått utkastene til nye programmer fra stortingspartiene. Flere har skiftet karakter. Forkjemperne for et mer livssynsnøytralt Norge – SV og Venstre – har tonet ned flere spisse forslag. Bare KrF og Sp løfter frem Den norske kirkes særlige posisjon i en ny tid.

[ Det kan bli ungdoms-boom på Stortinget. Her er de nye fjesene ]

Før: Innbitt Sp-kamp for mer statskirke

Utenom KrF var Høyre og Senterpartiet tydelige tradisjonsvoktere over tiår. Nå er livssynspolitikk modernisert.

For Sp er endringen størst. Spoles det tilbake til 2008, drev Sp innbitt kamp for å beholde statskirken. Eksempelvis var dagens partileder blant dem som helst ønsket å velte det historiske stortingsforliket som satte kirken mer fri.

---

VELGERMENY

• Alle stortingspartier skal vedta nye programmer for perioden 2021-25 på sine landsmøter.
• Vårt Land har gjennomgått partienes førsteutkast. Retning omtales – og sentrale eksempler fra punktlistene gjengis.
• De fleste partiene lanserer bearbeidede utgaver utpå vinteren, men hovedretningen blir sjelden endret.
• Når valgvinnere forhandler regjeringsplattform, er de vedtatte programmene noe av det viktigste som ligger i bunn for kravene til partnere.

---

Dagens Sp: Likere de røde

I det nye programmet omtaler Sp fortsatt Den norske kirke som «viktig tradisjons- og kulturbærer», men inntar hovedstrømmen: Fastslår at det «i et mangfoldig samfunn som vårt» er nødvendig med en stat som likebehandler for å gjøre retten til tros- og livssynsutøvelse «reell».

I tillegg er Sp blitt likere andre rødgrønne partier. Partiet fremmer krav om representasjon av begge kjønn i styringsorganer til tros- og livssynssamfunn for å få offentlig støtte. I tillegg lover Sp:

• Prestetjeneste i hvert sogn, kirkeøkonomi som i dag og kirkevalg samtidig med offentlige valg.
• Fortsatt adgang til skolegudstjenester – frivillig deltakelse.
• Forbud mot konverteringsterapi/homoterapi.
• Restriksjoner på finansiering av trossamfunn fra utlandet.

Høyre: Kirkens særstilling er borte

Så sent som i 2013 lovet Høyre Den norske kirke «en særstilling» i det norske samfunnet - til tross for kirkeforlik og løsere bånd til staten. Og i 2017 var honnørord om at «Kirken er skilt fra staten, men ikke fra norsk kultur og tradisjon» på plass i programmet.

De ordene er nå fjernet. Høyre forsikrer at Norge har en «klar, historisk tilknytning til den evangelisk-lutherske kristne tradisjon». Men i nytt program omtales Norge som «mer sekulært».

Om kirkens kulturelle rolle heter det den «kan ikke underdrives», også for ikke-troende. Høyre påpeker at ritualer som bryllup, gravferder, konfirmasjon og dåp er noe som «praktiseres av mange». Fra Høyres meny:

• «Sikre retten til å tro, eller ikke tro, på det man vil».
• Forbud mot utenlandsk finansiering av trossamfunn.
• Retningslinjer for «en etisk og verdig» gravferdspolitikk.

Ap: Klar for kontroll og kontrakt

I utkastet er det nå «på tide» for Ap at trossamfunn møter krav til demokrati og åpenhet som ellers gjelder i samfunnet. Utøvelse av religion er «ikke bare en privatsak men også et offentlig anliggende». Derfor er «finansiering», «kontroll over» og «innsyn» viktige offentlige oppgaver. Partiet lover:

• En «samfunnskontrakt» med trossamfunn som får offentlig støtte.
• Organer som får offentlig støtte må være demokratisk valgt og ha minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn.
• Utrede om utenlandsk finansiering kan forbys.

Som i forrige program omtales ikke Den norske kirke, men Ap forsikrer at Norge har «en kristen og humanistisk arv» som skal være med i møtet med et mer mangfoldig samfunn.

Frp: Null trosstøtte - og obligatorisk gudstjeneste

Frps tradisjon er å fristille alle sine representanter i tros- og livssynssaker som ikke inngår i programmet. Også i neste stortingsperiode vil Frp skrote hele ordningen med pengestøtte til trossamfunn, bortsett fra midlene til kirkebygg med historisk verdi.

Men partiet skjerper kampen for kristne verdier i skolen:

• Kristendom skal ha en sentral plass i KRLE-fag og formålsparagraf.
• Skoleeiere skal ha frihet til å trekke kristen kulturarv inn i skolehverdagen.
• Det skal være obligatorisk å arrangere skolegudstjenester, men mulig for elever å søke fritak.

SV: Toner ned spisse forslag

SV er Frps klare motsetning: Partiet lover «mangfoldig og sekulært» livssynsfag i skolen. Men SV har droppet dagens punkt om å endre formålsparagrafer for barnehager og skoler.

Som andre rødgrønne vil SV stille støttekrav til tros- og livssynssamfunn om blant annet likestilling. Men partiet er mykere i kantene: SV vil nå bare redusere - ikke lenger fjerne - støttekroner dersom trossamfunn benytter sin unntaksadgang de har i likestillingsloven.

Fortsatt kjemper SV for en sekulær stat. Grunnlovs-paragrafer som viser til spesiell religion eller livssyn skal fjernes. Men samfunnet skal være livssynsåpent: «Både religiøse og sekulære syn» skal ha synlighet.

Venstre: Slanket livssynspunktene

Venstre har delt regjeringsbord med KrF - og krympet programpunkter på livssynsfeltet. Flere av dagens grep for en mer sekulær stat er ute. Det gjelder løftet om å gjøre vigsel borgerlig og formålsparagrafer livssynsnøytrale.

Men målet er tydelig: «Staten skal ikke favorisere noen livssyn foran andre». Partiet vil kjempe for at trossamfunn i større grad finansieres av medlemmene og «fullføre» skillet mellom kirke og stat.

Miljøpartiet: Drøm om FRED-faget

Å skrote tros- og livssynssamfunns vigselsrett er derimot et tydelig løfte fra MDG. Programmet byr på flere grep mot diskriminering. Hovedtråd er likebehandling, uansett livssyn. Fra menyen:

• Eldre og syke i institusjoner skal få sjelesørgere fra den tros- eller livssynsretningen de måtte ønske. Deltakelse i forkynnende aktiviteter skal være frivillig.
• KRLE skal erstattes med faget FRED: Filosofi, religion, etikk og dialog.

Rødt: Trosstøtte - som til organisasjoner flest

Rødts meny på tros- og livssynsfeltet er politikkens minst omfangsrike. Staten skal være atskilt fra alle trossamfunn. De skal behandles på lik linje med alle andre frivillige organisasjoner. Partiet vil ha religionsfrie formålsparagrafer i barnehager og skole. Samt et livssynsfag som ikke favoriserer trosretninger.

KrF: Advokat for tradisjon

KrF sikrer at programmet ikke skaper tvil om rollen som advokat for tradisjon: KrF vil «hegne om» den kristne og humanistiske arven i samfunnets verdigrunnlag, «formulert i Grunnlovens paragraf 2».

Den norske kirkes «særlige stilling» skal sikres - forutsigbare ressurser likeså. Å love midler til trosopplæring for Den norske kirke og andre trossamfunn er nå KrF helt alene om. I en lang meny loves blant annet:

• Å bygge et livssynsåpent samfunn med rom for menneskers tro.
• Beskytte livssynssamfunnenes egenart og rett til selvbestemmelse.
• Rett til å uttrykke tro gjennom bruk av religiøse symboler, smykker og plagg i det offentlige så lenge dette ikke er til hinder for læring, deltakelse og utførelse av arbeidsoppgaver.

[ Valgvinner: Strengere innvandringspolitikk. Slik kan fire store partier stramme inn ]