– Dette er en regjering som ikke bryr seg om å sikre at de viktigste skogene blir verna

– Jeg kjenner meg ikke igjen i kritikken fra Elvestuen om at jeg skaper forvirring. Forslaget fra Venstre gjelder både gammelskog og naturskog, og ikke bare gammelskog slik Elvestuen nå gir inntrykk av i media, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til Vårt Land.

Han svarer på kritikk fra Ola Elvestuen (V), som nylig sa til Vårt Land at klima- og miljøministeren gir «et kaossvar» på Venstres stortingsforslag om hogstforbud og vern av all gammelskog og naturskog. Det vil si å verne naturskog og gammelskog i Norge som fortsatt ikke er hogd, og som ikke allerede ligger i vernede områder.

Tretti eller to prosent

Bjelland Eriksen mener at opp mot 30 prosent av den produktive skogen som er naturskog, og at det vil ha større konsekvenser for skognæringen enn om det er noen få prosent.

– Hvis forslaget avgrenses til kun gammelskog, slik Elvestuen nå sier var meningen, er konsekvensene for eksempel for skognæring og tømmertilgang vesentlig mindre enn om det skal gjelde all naturskog, skriver Bjelland Eriksen.

Foreslår hogstforbud og vern – som i EU

Elvestuen gjentar at forslaget gjelder både naturskog og gammelskog, og at det til sammen ikke er snakk om 30 prosent av skogarealene i Norge, men to-tre prosent slik det er i naboland som Sverige og Finland etter EUs definisjon.

Forslaget fra Venstre legger vekt på at EU i 2021 vedtok et hogstforbud i «old growth forest» og «primary forest», som i Norge kalles gammelskog og naturskog. Den type skog skal i EU kartlegges innen 2025 og vernes innen 2030. Det ligger også inne i EUs vedtak at om en skogeier hogger slik skog før den er vernet, vil skogområdet likevel bli vernet, for å forebygge at skogen blir hogd før vern er på plass.

– Jeg sier gammelskog og naturskog, og ja, det er ulike definisjoner på det, sier Elvestuen.

Han viser til Store norske leksikons artikkel om naturskog. Den omtaler flere ulike vurderinger av omfanget:

• Den ene opererer med 208.000 hektar naturskog. Det vil si 2,4 prosent av produktiv skog og 1,7 prosent av all skog (Landsskogtakseringen 2018). Norge har 8,6 millioner hektar produktiv skog og totalt 12 millioner hektar skog, ifølge NIBIO.
• En annen vurdering sier 195.000 hektar naturskog. Det vil si 2,3 prosent av produktiv skog og 1,6 prosent av all skog (NINA-rapporten Evaluering av norsk skogvern i 2016)
• NIBIO-rapporten fra 2020 som altså lander på 2,1 millioner hektar, det vil si 30 prosent av produktiv skog og 17 prosent av all skog.

– Da velger departementene, for jeg vil tro at også Landbruksdepartementet er i inne i dettet, den mest ekstensive definisjonen, 30 prosent. I stedet for å gå inn i forslaget som bygger på hvordan dette er definert ellers i Europa, velger statsråden å lage forvirring og si at vårt forslag ikke er presist nok sier Elvestuen.

– Må slutte å hogge de viktigste skogene vi har igjen

– Legger regjeringen større vekt på hensynet til skognæringen enn behovet for å ta vare på naturmangfoldet?

– Det er vel helt tydelig at dette er en regjering som ikke bryr seg om å verne natur og sikre at de viktigste skogsområdene blir verna, sier Elvestuen.

– Hva sier du til skogeiere som frykter «tvangsvern» av sin skog, hvis den er gammelskog eller naturskog?

– Vi må slutte å hogge de viktigste skogene som vi har igjen. Dette er to-tre prosent av skogen som vi har igjen, og den trenger vi å ta vare på. Det er der mer enn halvparten av de trua artene er, og da trenger vi å gjøre flere ting samtidig: Sørge for at de viktigste områdene omfattes av vern, at vi har frivillig skogvern, og stopper avskoging, sier Elvestuen.

Forslaget ligger nå hos Stortingets energi- og miljøkomité.

Forsker: Skog kan ha mer og mindre preg av naturskog

Seniorforsker Ken Olaf Storaunet som bidro til NIBIO-rapporten som anslår 30 prosent naturskog, er klar over at andre vurderinger konkluderer med mindre skogareal som naturskog.

– Det er ikke sånn at skogen er enten er naturskog eller ikke naturskog. Det er der ting ofte går litt i ball, fordi det te er en gradvis overgang fra mer til mindre naturskogspreg, sier Storaunet.

Han understreker at noe av bakgrunnen for rapporten fra 2020 var å se på forskjeller mellom ulike arealkategorier, og da er det mindre hensiktsmessig å ha en veldig streng definisjon. Han mener at Landskogtakseringen bruker en nokså teknisk definisjon der en rekke kriterier må være oppfylt samtidig.

– Da ender du til slutt med ganske lite areal. Til en viss grad kan du velge hvor du vil sette kravet ditt, og så blir omfanget deretter, sier Storaunet.

Han ønsker ikke å gi noe svar på hva som er riktig anslag eller definisjon hvis målet er å verne den mest verdifulle skogen i Norge i tråd med EUs vedtak.