Budsjettkutt: Tidlegare fredsprisvinnar fryktar nedlegging

– Me reknar med at me får snudd på dette. Regjeringa bør levera på eigne løfte, men me skal sjølvsagt gjera vårt.

Det seier SVs Ingrid Fiskaa om regjeringas kutt i støtte til organisasjonar som jobbar mot atomvåpen.

I forslaget til statsbudsjett kuttar regjeringa arbeid med kjernefysisk nedrusting med 20 millionar og fjernar ei støtteordning til anti-atomvåpen-organisasjonar.

Det går ut over organisasjonar som ICAN Norge, Nei til Atomvåpen, Norske legar mot atomvåpen og Norges fredsråd.

Det var Nettavisen som først omtala desse kutta.

ICAN Norge: Vil måtte legga ned drifta

– Me har pengar for 2022. Men om kuttet i statsbudsjettet blir ståande, vil ICAN som nettverk i Noreg måtte legga ned drifta.

Det seier Anja Lillegraven til Vårt Land. Ho er dagleg leiar i Norske legar mot atomvåpen og talsperson for ICAN Norge, den norske greina av Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen ICAN.

I 2017 fekk ICAN Nobels fredspris for arbeidet med å påpeika dei katastrofale humanitære konsekvensane ved bruk av atomvåpen og for innsatsen for eit atomvåpenforbod.

– Ingen god politikk blir vedteken i eit vakuum

Anja Lillegraven åtvarar mot at kutta i statsbudsjettet vil kunna strupa den politiske debatten om atomvåpen.

– Ingen god politikk blir vedteken i eit vakuum. Det er viktig å ha organisasjonar som utfordrar regjeringas politikk, seier ho.

Noreg vil ikkje underteikna FN-traktaten om atomvåpenforbod, og grunngjev dette med at traktaten vil vera uforeinleg med medlemskap i Nato.

Samstundes har Hurdalsplattforma klare formuleringar på nedrusting:

Øke Norges innsats for kjernefysisk nedrusting, ta initiativ til å fokusere på de humanitære konsekvensene av atomvåpen og arbeide sammen med land i og utenfor NATO for en verden uten atomvåpen.

– Eg skjønner ikkje kvifor UD går mot politikken som Hurdalsplattformen legg opp til, seier Anja Lillegraven i ICAN Norge.

Ho festar no lit til at SV vil kunne snu kutta i statsbudsjettet.

– Me håper og trur det. Me veit at atomvåpensaka er veldig viktig for SV.

[ Bokmelding: Sympatisk og lojalt portrett av Liv Signe Navarsete ]

Støtte bidrog til engasjement og debatt

Om SV får tilbake støtta til desse organisasjonane, vil det bli ein reprise av våren.

Då fekk SV inn støtte til organisasjonar som jobbar mot atomvåpen i avtalen om revidert budsjett. Budsjettavtalen øyremerker organisasjonsstøtte på til saman 8,9 millionar kroner til Nei til Atomvåpen, Norges fredsråd, Norsk Folkehjelp og ICAN Norge.

I det ferske statsbudsjettet skriv regjeringa at denne støtta har båre frukter:

Støtten (...) bidro bl.a. til økt kunnskap i den norske befolkningen om masseødeleggelsesvåpens medisinske og humanitære konsekvenser. Videre bidro denne støtten til økt offentlig debatt gjennom kronikker, møter og rapporter om nedrusting, samt økt kunnskap om og engasjement for atomvåpensaken i befolkningen.

Samstundes fjerner no regjeringa støtta som desse organisasjonane kan søka på.

– Det burde vera totalt unødvendig

Ingrid Fiskaa legg ikkje skjul på at ho er skuffa over regjeringa.

– Det burde vera totalt unødvendig at SV må slost for å få denne støtta tilbake på budsjettet. Regjeringa har sjølv sagt i at dei vil styrka nedrustingsarbeid.

– Trur du regjeringa legg inn kutt for at SV må bruke krefter i forhandlingane for å få dei tilbake?

– Det må du spørje regjeringa om. Om det er tilfelle, er det totalt uansvarleg med tanke på den auka trusselen for atomvåpen som er no.

Vårt Land har kontakta Utanriksdepartementet for ein kommentar, men departementet viser til stort medietrykk og kjem tilbake over helga.

[ Kommentar: En hyllest til bedehuset ]

Atomkrig kan kosta fem milliardar menneskeliv

Torsdag kom USAs president Joe Biden med utsegner om at verda risikerer «armageddon» og at trusselen om atomkrig ikkje har vore så stor sidan den kalde krigen.

President Vladimir Putins ulovlege annektering av fire fylke i Ukraina inneber at desse områda frå Moskva blir sett på som ein del av Russland.

I ein tale 21. september åtvara Putin om at Russland vil bruka «alle type våpensystem som er tilgjengelege», for å forsvara Russland mot trugsmål mot landets territorielle integritet.

Ein studie som vart offentleggjort i august, anslår at ein fullskala atomkrig mellom USA og Russland vil kunne kosta fem milliardar menneskeliv.

Studien antek at 360 millionar menneske blir drepne som eit direkte resultat av krigen. Det samla dødstalet kan bli mykje høgare om angrepa blir retta mot byar og tettbygde område.

Då kan store brannar spreia seg og enorme mengder sot stiga opp i atmosfæren. Det kan gje global nedkjøling – såkalla atomvinter – der jordbruket i store deler av verda vil kollapse.

I løpet av to år vil fem milliardar menneske ha svolte i hel, anslår forskarane bak den nye studien.