BOR, SØR-SUDAN: Atem Deng Dut jobber ved ernæringsenheten ved sykehuset i Bor. Hit kommer de minste barna, og mødrene deres. Når befolkningen i området ikke har nok å spise, øker antallet.
– Mødrene har kanskje ikke melk, for de spiser ikke nok, så blir barna syke, de er alt underernært, og så får de malaria eller diare, og klarer ikke ta til seg noe. Og da kommer de her, da er de akutt underernært, forteller Deng Dut.
På Deng Duts enhet, som støttes av Unicef og Redd Barna, får ungene en proteinrik blanding basert på peanøttsmør, tilsatt salter og vitaminer. Barna følges opp i flere uker.
– For tiden har vi ett sted mellom seksti og nitti pasienter, dette er økende. I fjor på denne tiden fikk vi inn seks til sju tilfeller i uka, nå er antallet nye pasienter minst det dobbelte i uka. Og vi tror det vil fortsette å øke, sier Deng Dut.
Den evige krisen
I hele Sør-Sudan er det anslått at 8,9 millioner mennesker vil trenge humanitær assistanse i år. Ifølge Verdens matvareprogram er 7,7 av disse i akutt fare for å få for lite mat. Organisasjonen har imidlertid bare kapasitet til å hjelpe seks av disse millionene, og må nå kutte rasjoner. Det kan sende flere barn i Bor, og særlig i delstaten Jonglei som byen er en del av, inn på et ernæringssenter slik det Deng Dut jobber ved.
Det er en kombinasjon av fortsatt uro og konflikter, og flom som gjør befolkningen i Bor sårbar når det blir knepent med mat. Svært mange av Bors innbyggere er internflyktninger fra området rundt, og har ikke mulighet til å dyrke mat. For tiden er Bor farget oransje på matvareprogrammets sultkart, men alle framskrivninger viser en stadig rødere farge i hele delstaten Jonglei de neste tre månedene. I noen områder er det anslått at det vil bli slått full katastrofealarm. I mellomtiden overvåkes situasjonen nøye.
Blir svake av malaria
Litt utenfor Bor møter vi Rachel Yau Deng. Da vi besøker henne passer hun på tre av barnebarna, to er hjemme fra skolen i nærheten fordi de har malaria. Mens eldstebror i flokken ser pigg ut, ligger lillebror under en presenning midt i feberen. Begge har «armbånd» fra en klinikk i nærheten, hvor medisinen er satt intravenøst. Malariaen er ofte den utløsende årsak til at småbarna blir akutt underernærte og havner på sykehuset hos Deng Dut. Men på grunn av lite mat, og kummerlige forhold i provisoriske hytter i en sump, er motstandskraften hos ungene liten.
– Dette er ikke mitt sted, vi bodde i en landsby, men det er ikke trygt der nå, så kom vi hit, og her er det flom. Om vi planter her vil det råtne. Derfor må vi få hjelp av FN, det er den eneste måten å overleve på, sier Yau Deng.
[ India skulle komme verden til unnsetning - må trå på bremsen etter hetebølge ]
Plyndrer landsbyer
Men Verdens matvarefond (WFP), som distribuerer mat i området, har måttet kutte i rasjoner og antallet som mottar mat. Det er ikke sikkert Yau Deng og hennes familie vil være blant de som fortsatt vil få noe når prisen på mat fortsetter oppover, og det humanitære samfunnet prioriterer opp Ukraina over andre kriseområder.
Abraham Achuot Dau jobber ved en ernæringsenhet som også passer på ungeflokken til bestemor Yau Deng
– Vi har et økende antall her nå, og de har både diare og malaria. Folk her har ikke kunnet kultivere fordi kvegtjuver plyndrer landsbyer. De flykter hit, hvor det er tryggere, men her blir alt satt under vann når det regner.
Dau forteller at denne delen av Bor har internflyktninger både fra kamphandlinger i byen i 2013, fra kamphandlinger i 2019, og fra flommen de siste tre årene.
– De er helt avhengig av hjelpen fra FN, tidligere hadde de både kveg og kjøkkenhage, nå har de ingenting, sier han.
Kutter matrasjoner
Tilbake på sykehuset viser Deng Dut oss lagrene med matpakker gjort klar for de underernærte barna alle forventer at snart vil komme inn.
– Det er mindre penger nå, på grunn av Ukraina, men om det kuttes mer fra Verdens matvareprogram og andre FN-organisasjoner, må vi bare forsøke hardere å finne andre midler. Matrasjoner har blitt redusert her nå, da kommer flere av barna hit, og da er det vi som må trå til. Jeg må jo bare tro at det går, sier Deng Dut.
---
Sør-Sudan
- Det er anslått at 8,9 millioner sørsudanere trenger humanitær assistanse i løpet av året. Dette er mer enn tre fjerdedeler av befolkningen. I tillegg trenger 2,3 millioner flyktninger fra Sør-Sudan i nabolandene assistanse.
- I slutten av april varslet Verdens matvareprogram partnerorganisasjoner om at de måtte kutte i rasjoner og målgruppe grunnet høye priser som følge av krigen i Ukraina. I stedet følges det nå nøye med på befolkningen i utsatte områder, for å forhindre at krise utvikler seg til katastrofe.
- Borgerkrigen i Sør-Sudan pågikk mellom 2013 og 2018, da det ble inngått en maktfordelingsavtale mellom noen av partene. Det er allikevel flere lokale konflikter på gang, og i Jonglei er det særlig kvegtjuveri og hevnaksjoner som skaper problemer.
- I regionen, som også omfatter Etiopia, Kenya og Somalia, anslås det at rundt 20 millioner mennesker i år står i fare for å sulte. Årsakene er blant annet krig, dårlig styresett, flom (Sør-Sudan) og tørke (Etiopia, Kenya og Somalia)
Kilder: WFP, Redd Barna
---
