Sp-Lundteigen: – Ap sviktet folket

– «Landet skal for framtida styres av menn og kvinner som står tidlig opp om morran.», sa du i 1993. Nå er vi på kontoret ditt på Stortinget klokka sju om morgenen i 2022. Senterpartiet styrer landet og i går ble Viken vedtatt oppløst. Du feiret ikke altså?

– Nei, jeg er forsiktig med store feiringer. Jeg vet av erfaring at det kommer en krevende arbeidsdag etterpå for å utvikle det vi har oppnådd.

– Sps håp om å dele Innlandet endte jo også i bakrus denne uka. Det sørget Ap for. Og i januar sa styret i Akershus Ap, med stemmene til to statsråder, nei til å splitte opp Viken, men ble stanset av grasrota. Hva betyr det for forholdet mellom Sp og Ap?

– Det blir dårligere samarbeidsklima. For saken har vist at tre sentrale Ap-statsråder er for Høyres plan om å sentralisere fylkene. Det er Tonje Brenna, Anniken Huitfeldt og Anette Trettebergstuen. Det var stemmen til Trettebergstuen som vippet møtet i Innlandet Ap, som gjorde at man beholdt Innlandet. Der var det 52 mot 50 stemmer. Hadde én delegat stemt annerledes, så ville fylkeslederen fått en dobbeltstemme. Hun var for oppsplitting.

– Sviktet Ap folket ved ikke å følge rådet fra flertallet i folkeavstemningen i Innlandet?

– Ja. Men Ap ønsket ingen folkeavstemning, de var redde for det. Det var hedersmannen Erik Winther, Aps tidligere ordfører i Ringebu, som brøt ut og sørget for folkeavstemning.

– Bør Sp legge kampen mot storfylker som Innlandet og Vestland død?

– Nei, det er ikke mulig. Befolkningen og et stort flertall av kommunene i Hedmark og Oppland ønsker endring. Sogn og Fjordane ønsker sitt eget fylke.

– Minn oss på det: Hva mener du er fordelen med de gamle fylkene?

– Å slå sammen fylker henger logisk sammen med å slå sammen kommuner. Det er høyrekreftene sin plan. Det betyr å sentralisere makt, arbeidsplasser og bosetting. Jeg har representert Buskerud på Stortinget i over 20 år. Å forstå det pulserende livet i ulike deler av fylket er krevende. Og jeg gjør dette på heltid. I Viken fylkesting sitter det folk på deltid. Du skal jobbe som journalist og sitte i undervisningsutvalget samtidig. Da har du ansvar for 58 videregående skoler. Og så skal du gjøre en god jobb? Nei, du blir bare en papirtiger – administrasjonen styrer.

– Nå som antall fylker synes avklart for nå: Vil dere flytte statlige oppgaver til dem?

– Historisk har det vært to forståelser av fylkeskommunens rolle. Kommunistpartiet og Arbeiderpartiet mente den skulle gjennomføre statens politikk i fylkene. Bondepartiet og Høyre mente derimot at den skulle ta seg av det kommunene mente var mest hensiktsmessig å utføre på fylkesnivå. Dette må videreutvikles nå, eksempelvis i forbindelse med barnevernsreformen. Samtidig må vi se på hva fylkene kan overta fra staten.

– Du har tidligere kritisert elite-trekk ved Ap. Under Stoltenberg-regjeringen gjaldt det Ap-miljøer i regjeringsapparatet, personifisert av Jens Stoltenberg selv og hans høyre hånd, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Er det noe bedre nå, slik du ser det?

– Nei, det er ikke stor forskjell, bare at ledelsen i Ap har mye mindre autoritet enn før. Det er jo åpen strid om sentrale spørsmål, som fylker og utenlandskabler.

– Hva tenkte du da Stoltenberg ble utnevnt til sentralbanksjef?

– Jeg frarådet å utnevnte Stoltenberg. Det sa jeg ifra om internt. Det er heller ikke klokt for Ap at deres tidligere statsminister blir representanten for renteøkningene vi står overfor.

– Anti-elitisme omtales ofte som polariserende og skadelig. Er du enig?

– Det er mer komplisert. Enhver ledelse må arbeide for tillit mellom seg og de som gjør jobben. Jeg er elev av Nei til EU-leder Kristen Nygaard, som vant folkeavstemningen om norsk medlemskap i EU i 1994. Han var fantastisk i samspillet mellom grunnplan og ledelse. Dette er også en av dagens største utfordringer i offentlig forvaltning. Man må gjøre jobben i tråd med sin overordnede intensjon. Men mer tillit og ansvar må gis til de som er i førstelinja, enten det gjelder politiet eller Nav.

– Apropos ledelse og grasrot: Det var småampert på årsmøtet til Buskerud Sp nylig. Hva er det som rører seg i fylkeslaget ditt?

– Det ble ikke småampert. Vi praktiserte slagordet vårt: nær folk. Vi greide å skape en kultur i det møtet hvor folk sa det de mente. Som ledere må vi ta opp i oss det som rører seg blant folk, og så må vi utøve lederskap.

– Men det var misnøye med egen regjering og ledelse som kom til uttrykk?

– Ja. Det er viktig at folk sier det de mener, for alternativet er mye verre.

---

Per Olaf Lundteigen (f. 1953)

• Stortingsrepresentant for Sp fra Vestfossen i Øvre Eiker i Buskerud. Har sittet elleve år på rad i arbeids- og sosialkomiteen.
• Har markert seg i kampen for å løse opp de sammenslåtte fylkene Viken og Innlandet.
• Sp har stupt på målingene etter valget. På Vårt Lands februarmåling fikk partiet 7,5 prosent oppslutning.

---

– Aftenposten var på møtet og forteller at Sp-veteran Dag Fossen kritiserte eget parti for å ha bygget suksessen sin for tungt på én person: Trygve Slagsvold Vedum, og at det nå straffer seg. Hvordan står det seg mot snakket ditt om tillitsbasert ledelse?

– Det har godt samsvar. Ledelsen må etablere en felles virkelighetsforståelse i flokken som heter Sp, og være nær folk. Den må ta opp i seg det som rører seg på grasrota i gode og vanskelige tider.

– Og nå er det vanskelige tider?

– Nå er det vanskelige tider. Det er ikke tvil om det. Ap og Sp har tradisjon for å bruke folkestyrets makt til å trygge dem som trenger det mest. Nå erfarer folk at regjeringen ikke evner det nok med strømprisene. Da vokser en større tvil: Er nå denne regjeringen bedre på trygghet enn den forrige?

– Dag Fossen sa ifølge Aftenposten at folk ikke liker «lureri» og at Sp har gjort valgløftene sine til tapersaker. Gikk dere for høyt ut i opposisjon?

– Vi gikk ikke for hardt ut mot sentralisering, økende sosiale og geografiske forskjeller. Jobben nå er å vise at vi får resultater i samsvar med det vi sa i opposisjon. Det er krevende. Da er vi tilbake ved eksempelet Viken. Der risikerte vi å tape, men fikk heldigvis Aps leder i Buskerud, Martin Kolberg, med på laget.

– Tidligere partisekretær Kolberg sa nylig til i Dag og Tid at SV må inn i regjering. Er du enig?

– Jeg sa før regjeringsskiftet at det var en fordel med en flertallsregjering med SV. Det har vist seg å være riktig. For SV står nå på utsiden og kritiserer, og slipper å ta ansvar for helheten.

– Hadde Sp fått det bedre da?

– Vi ville stått sterkere i EU-spørsmål, men jeg kan ikke understreke nok det problemet som har oppstått mellom Sp og SV siste tiår, nemlig forskjellen i synet på bruk av natur. Der må begge parter gå i seg selv og bli enige om at det skal være økonomisk lønnsomt å bruke naturen, men at måten å bruke den må endre seg med tidens krav. For oss i Sp som har stått opp for den økologiske siden i forvaltningen av naturen, er det uvirkelig at SV vil båndlegge stadig større landarealer.

– Du er en tradisjonsvokter og stemte i sin tid mot å løse opp statskirken. Hvor vil du ha Sp i verdispørsmål som abortlov og juridisk tredje kjønn?

– Dagens abortlov er et godt kompromiss. I spørsmålet om et juridisk tredje kjønn, vil jeg ha respekt og anerkjennelse for forskjellighetene. Men hvor langt en skal legge til rette for at et tredje kjønn skal bli en egen kategori i for eksempel dusjen, det trenger jeg nok mer tid på. For mye og for lite forderver alt. Det gjelder å finne en balanse.

– Nylig våknet vi til nyheten om at Russland invaderer Ukraina. Hvilke tanker gjør du deg?

– Vi fryktet dette, men trodde innerst inne ikke det kunne skje.

– Bør Norge ta imot flyktninger fra Ukraina?

– Vi gjorde det i krigen i Jugoslavia. Sp sa den gang at vi måtte vise internasjonal solidaritet. Det taklet vi bra.

– Vil svaret være det samme fra Sp i regjering i dag?

– Jeg håper det.

[ Skrekktall for KrF – Rødt gjør storfangst hos blå ]