Skrekktall for KrF – Rødt gjør storfangst hos blå

På Norstats februar-gallup for Vårt Land noterer Rødt høye 10,5 prosent i oppslutning. Bare KrF unngår å miste velgere til Rødt. Til gjengjeld er situasjonen for Olaug Bollestads parti kritisk, viser tallmaterialet.

Bare én gang tidligere har Norstat målt KrF så lavt som 2,4 prosent: I mars 2019, etter retningsstriden.

– Tallmaterialet tyder på at KrFs egne velgere begynner å tvile på om partiet er liv laga i norsk politikk, sier valgforsker Jonas Stein ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Ap gallupvinner – KrF har kurs nedover

Med fremgang på to prosentpoeng til 22,8 er Ap månedens gallupvinner, men makker Sp lander midt på syvtallet.

Alle endringer på februarmålingen er innenfor feilmarginene. Men KrFs kurs peker altså nedover etter at partiet røk under sperregrensen i fjor høst. Tilbakegangen her er på 0,7 prosentpoeng fra forrige måned.

• En tredjedel av fjorårsvelgerne ville ikke stemt KrF på nytt.

• En stor gruppe – 10.000 velgere – søker tilflukt i Høyre.

Snittet av medienes målinger hittil i februar viser 3,2 prosent for KrF. Bare én gang på ett år har partiet vært over sperregrensen hos Vårt Land.

KrF vinner ikke én ny velger

Vårt Lands gjennomgang av målingene etter valget tyder på at KrFs appell har skrumpet inn: I motsetning til rett etter valget foregår det i 2022 knapt trafikk av velgere mellom KrF og andre partier.

– Miseren understrekes av at KrF i februar ikke vinner én eneste ny velger. Den sterke lojaliteten fra kjernevelgere har historisk vært et merke for KrF. Nå er den ekstremt lav, sier Stein, som er førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT.

Det gir partiet en krevende «dobbeltjobb» om det skal reise seg over sperregrensen:

– Da må de først må overbevise egne velgere om eksistensgrunnlaget til KrF. Og etterpå hente nye velgere til partiet, påpeker Stein.

Ulstein: – Vi tar situasjonen KrF står i på alvor

Etter å ha fått mistrøstige 3,8 prosent av stemmene ved høstens valg, har KrF både omorganisert seg og valgt Olaug Bollestad til ny partileder.

Men uttellingen har uteblitt. KrF har havnet i skyggen av pandemi og strømkrise.

– Situasjonen KrF står i nå tar vi på alvor. Vi har en jobb å gjøre for å gjenreise partiet, erkjenner nestleder Dag Inge Ulstein i en SMS fra reise i USA.

Vårt Lands måling gir en indikasjon på hvor KrF står, men «bildet er sammensatt», mener Ulstein.

– Vi arbeider nå med evaluering og politikkutvikling i alle ledd av partiet. Det er naturlig gitt valgresultatet. KrF-ere vi møter rundt om i landet, tror vi kan løfte oss igjen i kommende valg, skriver han.

Rødt har overtatt Sps rolle som velgertyv – også fra blå partier

Rødt rykker prosentpoenget frem fra forrige måling hos Vårt Land. Med sifre på 10,5 prosent måles Rødt igjen rekordhøyt.

Bakgrunnstallene viser et rollebytte i norsk politikk: Da Sp løftet seg til 20-tallet i fjor på denne tiden, forsynte partiet seg grovt fra «alle». Den rollen er det nå Rødt som har overtatt.

• Partiet tapper Ap for 30.000 – Sp for nær 40.000. MDG og SV avgir samlet også 40.000.
• Noen kommer «langveisfra»: I sum henter Rødt nær 40.000 velgere som stemte Høyre og Frp i fjor høst.

– Et kjennetegn på et parti i fremgang er nettopp det å vinne velgere fra «alle» partier. Det kan dreie seg om klassiske protestvelgere – og folk som velger «vinnerlaget». Det trekket så vi også ved Sp for en tid tilbake, påpeker Stein.

Verste for Sp siden 2016 – nå er borgerlig side større

For Senterpartiet markerer februar-landingen på 7,5 prosent et nytt bunnivå etter valget. Ikke siden desember 2016 har oppslutningen vært så lav.

Bare halvparten ville stemt Sp på nytt. «Reserven» som kan snu bildet er nær 100.000 Sp-velgere som etter valget er blitt usikre.

Samlet ligger partiene i Støre-regjeringen 9,5 prosentpoeng under valgresultatet. Med et SV «i ro» på 8,3 prosent ville ikke en rødgrønn trio nå fått mer enn 73 stortingsmandater. De borgerlige fire ville hentet 76.

På blå side faller Høyre 1,7 prosentpoeng, etter et sterkt 27-tall sist. Venstre er igjen over sperregrensen med oppslutning på 4,6.

Fortsatt trenger Erna Solberg støtte fra Frp om borgerlige skal vinne makten tilbake. Og Frp står i praksis bom stille.

[ – Putins tale er trolig hans program for de neste 15 årene ]

Frp limt til 11-tallet: – Nå frister Rødt protestvelgere

Frp har med ett unntak vært klistret til 11-tallet på Vårt Lands målinger siden august. Nå får de 11,3 prosent. Bare 0,8 prosentpoeng skiller nå Frp fra Rødt.

Slik forklarer Frp-ekspert Jan Arild Snoen at det er Rødt og ikke Frp som tjener på å være i opposisjon mot en Ap-ledet regjering:

– Frps viktigste sak, innvandring, er ikke på dagsorden, sier forfatter og spaltisten.

– Hvorfor går nesten 40.000 velgere fra Høyre og Frp til Rødt?

– Jeg tror de er rene protestvelgere, svarer Snoen.

Han tegner et bilde av en kronisk misfornøyd velger, som er allergisk mot regjering og evig på jakt etter gratis goder.

– Frp har tradisjonelt fanget opp sånne velgere. Siden har Sp fått slike velgere og erfart at deres høye forhåpninger ikke kunne innfris i regjering. Nå frister Rødt, som aldri har vært i regjering eller i noe samarbeid, sier Snoen.

[ Jussprofessor: – Straff mot rusmisbrukere bryter Grunnloven ]