Frp-konkurrent blir mangemillionær - og makker med Partiet De Kristne

Valgresultatet på 1,1 prosent ble en gullgruve for det populistiske og anti-globale partiet godt til høyre for Frp. De 34.000 stemmene kvalifiserer Demokratene til rundt tre millioner i årlig støtte, viser Vårt Lands beregning.

Nå skal millioner brukes til å utfordre konkurrenter:

– Planen er partibygging. Skal Demokratene ta stortingsplasser, nytter det ikke å ha dette som en kjøkkenbenk-geskjeft, sier partileder Geir Ugland Jacobsen.

Før kommunevalget i 2023 er den nasjonalkonservative Frp-konkurrenten åpen for lokalt listesamarbeid med Partiet De Kristne (PDK), som tidlig i desember ble en overraskende makker.

Plutselig: Et felles manifest

På en pressekonferanse la nemlig Jacobsen og PDK-leder Erik Selle frem et felles politisk manifest. Da 28 felles politiske punkter ble lansert, kom det et beskt budskap fra de to partilederne.

De refset dagens vaksine-politikk og kronahåndtering. De sparket mot tafatt forsvarspolitikk, FNs bærekraftsmål ble karakterisert som «en ulykke». Ikke minst fikk EØS og energi-avtaleverket Acer unngjelde. I kampen for billigere strøm ønsket de «et folkeopprør mot globaliseringen».

---

Ytterst på blå side

• Demokratene er et innvandringskritisk og nasjonalkonservativt parti med populistisk uttrykksform. I sosialpolitikk mer sentrumsorientert.
• Partiet ble stiftet i 2002, storparten var Frp-avhoppere. Kjerneområdet var Agder, men ved høstens valg også sterke enkeltresultater i Finnmark og Innlandet.
• Ved forrige lokalvalg ledet profilen Vidar Kleppe partiet til hele 13,4 prosent i Kristiansand.
• Partiet De Kristne ble stiftet i 2011, grunnleggere mente KrF hadde sviktet. Regner seg som et «verdikonservativt parti» og vil beskytte Norge som «fri og selvstendig nasjon».

---

Sammenslåing? «Vi skynder oss sakte»

Som Partiet De Kristne har beitet på kristenkonservative utmarker av KrF, har Demokratene yppet til konkurranse med Frp om høyrepopulistiske velgerne. Ugland Jacobsen uttaler at det «ikke er skissert» noen sammenslåing av Demokratene og PDK.

– Det vil være å foregripe noe. Vi skynder oss sakte. Og det er ikke sikkert samarbeidet går lenger enn der vi er nå, sier Ugland Jacobsen.

– Men på en rekke saksområder er det overlapp oss imellom og vi tenker nokså likt, legger han til.

Snuser på lokale valglister sammen

Men foran neste års lokalvalg åpnes det for at de to ytterpartiene kan stå sammen.

– Er det aktuelt å samarbeide om lokale valglister?

– Ingen av oss utelukker det, særlig der vi er like i lokale saker. Der kan det godt hende at vi fremstår som én front. Da må det være i form av et listesamarbeid, svarer Ugland Jacobsen.

Kompaniskap om lokale valglister er også partileder Erik Selle i PDK åpen for:

– Å stille felleslister med andre partier er et grep vi må vurdere og som sentralstyret vårt i så fall må ta stilling til. Selvfølgelig er det en mulighet.

Serverer også invitt til KrF – om «radikal kjønnsideologi»

Da kan også flere partier enn Demokratene ifølge Selle være aktuelle. PDK-lederen nevner blant annet KrF, Pensjonistpartiet og Kystpartiet.

– En sammenslåing med Demokratene ligger ikke på bordet. Pressekonferansen var et initiativ for å få kommet ut med et knippe saker som er viktig for nasjonen – som strømpriser, forsvar, Acer og covid-håndtering. Disse sakene aktualiseres dag for dag og er større enn partiene, sier Selle.

Han påpeker at PDK gjerne går i sakssamarbeid med andre partier også:

– Jeg inviterer her og nå KrF og Olaug Bollestad til å komme med en fellesuttalelse med oss om radikal kjønnsideologi og Rosa kompetanse i skolen, sier han.

Kaller stortingsfolk for «stortingsglobalistene»

Men med sakssamarbeidet dem imellom forener altså partier på ytre blå kant i norsk politikk krefter inn i 2022. Både Demokratene og PDK markerer seg stadig oftere i sosiale medier som sterkt anti-globale.

Begge serverer blant annet kvasse utfall mot andre partiers klimakamp. Og Demokratene omtaler på nettsidene dagens stortingsrepresentanter som «stortingsglobalistene».

Ugland Jacobsen overtok som leder av Demokratene etter at han før jul 2020 ble kastet som leder av Oslo Frp. Han ble samtidig ekskludert. Daværende Frp-leder Siv Jensen og etterfølger Sylvi Listhaug hadde fått nok, fordi Ugland Jacobsen presset på for å gjøre Frp til et «nasjonalkonservativt» parti.

[ «Selvmordsmaskin» godkjent i Sveits. – Dette er uendelig trist, sier biskop ]

Nå kommer valgpremien – millionene

Men på enkeltgalluper før valget fikk Demokratene stort tilsig nettopp fra Frp og lå tidvis nær sperregrensen. Partiet landet likevel på 1,1 prosent – forøvrig et resultat partiet Rødt fikk to stortingsvalg tilbake (2013).

Demokratene er det første av dagens minipartier som runder prosenten i oppslutning. Det gjør partiet til mangemillionær i statsstøtte. I 2021 var støtten 95 kroner per stemme. For neste år krympes riktignok den totale stemmestøtten. Men Demokratene kan ha utsikter til rundt tre millioner kroner – mot de 380.000 partiet hittil har fått.

– Med slike midler kan vil legge opp penger til valgkamper fremover, sier partileder Ugland Jacobsen.

Valgforskeren: Det kan briste

PDK fikk lave 0,4 prosent ved stortingsvalget. Men lokalvalget i 2019 ga partiet et gjennombrudd med et knippe lokale representanter.

Valgforsker Bernt Aardal fastslår at det ikke er automatikk i at minipartier i valgsamarbeid oppnår antallet stemmer de før hadde hver for seg.

– Utfordringen for minipartier er at partilojaliteten ikke er stor. Når folk slutter seg til dem fra ulike kanter, skal det ikke mye til for at det brister, sier han.

Men hvordan svarer Frp? Det kan avgjøre

Ifølge valgforskeren er måten større politiske partier møter Demokratene på mer avgjørende enn at partiet styrker sine pengeressurser.

– Eksempelvis står et Frp i opposisjon mye friere til å vise at de deler mange av bekymringene som Demokratenes velgere har, påpeker Aardal.

Der kampsaker inkluderer det Aardal kaller «elementer av internasjonal høyrepopulisme», tror han at mulighetene til velgerjakt begrenser seg:

– Her inngår det også klassiske sentrum/periferi-konflikter. I det norske landskapet plukker gjerne etablerte partier opp disse. Dette gjør det tøffere for småpartier, sier Aardal.

[ Abid Raja: – Faren min sa at du kommer ikke til å bli noen ting. Da hadde jeg Rannveig på biblioteket ]