Dinosaurens tale til FN: – Ikke velg utryddelse, det er en dårlig idé

Å fase ut subsidier til fossil energi er en nøkkel for å få ned klimagassutslipp og begrense global oppvarming.

Pengestøtten til fossil energi på verdensplan er fortsatt på 3.500 milliarder kroner i året (rundt 423 milliarder dollar). Det viser nye beregninger fra FNs utviklingsprogram (UNDP). Også Norge støtter fossil energi med store pengesummer hvert år.

Men hvordan skal man egentlig få flere til å bry seg om klimaet?

– Jeg vet en del om utryddelse

Torsdag lanserte UNDP kampanjen «Ikke velg utryddelse». Den frontes i en kortfilm av dinosauren Frankie, som tramper inn i FNs generalforsamling for å holde tale.

– Dere er på vei mot en klimakatastrofe, men samtidig bruker dere hundrevis av milliarder hvert år på å subsidiere fossil energi, sier han.

Dinosauren understreker at han vet et og annet om å bli utryddet, og at det å betale for sin egen undergang er den dårligste ideen han har hørt på 70 millioner år.

– Tenk på alt dere kunne gjort med disse pengene. Folk rundt omkring i verden lever i fattigdom. Ville det ikke vært bedre å hjelpe dem enn å betale for deres egen utryddelse? spør dinosauren.

Her er videoen av Frankie:

Bedre helse, flere jobber

– Denne kampanjen er et vannskille i FNs involvering i et veldig kontroversielt spørsmål, sier Arvinn Gadgil, leder for FNs utviklingsprograms Governance Center i Oslo.

UNDP har vurdert over lang tid om det er riktig å gå tungt inn i støtten til fossil energi, og samtidig koble spørsmålet så direkte til fattigdom og utvikling.

Mange regjeringer har vegret seg for å kutte i subsidier til bensin og diesel, fordi det så raskt merkes og ofte har ført til protester og økonomiske problemer. Nå har FN-programmet innhentet mye kunnskap som viser at det er svært nødvendig å fase ut fossile subsidier, og at det ikke er umulig å gjøre det uten å få uro og trøbbel på kjøpet. Det kommer an på hvordan det gjøres. Derfor har UNDP utviklet et reformforslag som skal gi regjeringene analyser og virkemidler til å gjøre en slik utfasing lettere, og slik at den ikke kaster mange mennesker ut i dyp krise.

– Når FN-systemet virkelig går inn for denne typen ting, er det en enorm kraft i det, og det holdes nå hundrevis av møter om denne tematikken. Dette er ikke bare en kul film med en dinosaur, men et taktskifte og en endring i måten UNDP tenker at det er sammenheng mellom utslippslippsreduksjoner og fattigdom, sier Gadgil.

Sju millioner mennesker dør en for tidlig død hvert år på grunn av luftforurensning, ifølge kampanjen. Å reformere fossilsubsidiene vil også fremme både helse og velvære for mange mennesker.

Mange frykter at det å bremse fossil energi, får jobber til å fordufte, men UNDP viser til at Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO har anslått at en omstilling som begrenser global oppvarming kan skape 24 millioner jobber fram mot 2030. Det vil skje samtidig som seks millioner jobber forsvinner i de karbonintensive bransjene. Det kan bety så mye som 18 millioner flere jobber.

[ Forlanger at Norge gir mer «klimapenger» ]

Klimapenger til fattige land

Foran klimatoppmøtet i Glasgow, som starter lørdag, har norske sivilsamfunnsorganisasjoner etterlyst at rike land holder løftene fra Parisavtalen om at de fra 2020 skal gi 100 milliarder dollar årlig i pengestøtte til utviklingsland. Disse pengene skal gjøre fattige land bedre rustet til å kutte utslipp, bygge ut ren energi og tilpasse seg følgene av klimaendringer slik at de kan begrense skadene mest mulig.

Til nå har rike land kommet opp med 79 milliarder dollar, ifølge OECD, men halvparten av dette er lån. Norges posisjon foran klimatoppmøtet i Glasgow, er at det skal presiseres at dette skal være pengestøtte, ikke lån.

Flere norske sivilsamfunnsorganisasjoner understreker også at det er viktig at midlene balanseres mellom utslippskutt, tilpasning og allerede påførte skader og tap. Det siste har det vært vanskelig å få rike land til å bidra med penger til. Forum for utvikling og miljø er paraply for 50 norske organisasjoner og understreker at klimafinansiering er svært viktig for å bygge tillit til å få fattige land med på nødvendige internasjonale avtaler for å begrense klimaendringene.

Norges andel

Beløpet på 100 milliarder dollar i klimafinansiering tilsvarer rundt 800 milliarder norske kroner. Kirkens Nødhjelp fikk sammen med flere organisasjoner laget en rapport i 2018 som beregnet at Norge ut fra sitt historiske ansvar som oljeproduserende land, bør bidra med 65 av de 800 milliarder kronene årlig.

Under et seminar onsdag morgen sa Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, at han forstår at det ikke er lett å finne 65 milliarder kroner som kan tas fra andre poster på statsbudsjettet, men at et slikt beløp kan finansieres på andre måter. Kirkens Nødhjelp fått laget en analyse som viser flere måter dette kan gjøres på.

– Ikke send regningen til de fattige, sa Høybråten.

---

Subsidier til fossil energi

• En stortingsutredning i 2016 slo fast at Norge ifølge OECD og IMF (Det internasjonale pengefondet) har relativt betydelige subsidier av fossil energi.
• Norge har ikke direkte prissubsidiering av fossil energi, men lavere særavgifter på enkelte drivstoff som diesel, og gunstige avskrivnings- og fradragsregler for virksomhetene på norsk sokkel som de største postene som kan fungere som subsidiering.
• Utredningen konkluderer med at det er grunnlag for å anta at deler av oljeskattesystemet har subsidieelementer, men at det er komplisert å anslå hvor stor denne subsidieringen faktisk er. Flere regjeringsdokumenter fastslår at skatteordningene er gunstige.
• Kilde: Stortingets utredningsseksjon, januar 2016

---

Norske oljesubsidier

I 2020 beregnet journalistsamarbeidet Investigate Europe at Norges subsidier til fossil energi i 2019 var på minst 31 milliarder kroner. Finansdepartementet har i et svar til SV angående Revidert nasjonalbudsjett 2021 svart at kostnaden ved det midlertidige oljeskatteregimet er 10 milliarder 2020-kroner. Rystad Energi har for WWF Verdens naturfond beregnet at oljeskattepakken vil gi skattelettelser på 30 milliarder 2021-kroner.

Før den gikk av i høst, la regjeringen Solberg fram endringer i oljeskatteregimet, men disse endringene skal ikke gjelde oljefeltene som blir omfattet av oljeskattepakken. WWF har gjort beregninger av hva det ville gitt staten i skatteinntekter hvis disse oljefeltene også ble omfattet av innstrammingen som Solberg-regjeringen la fram i høst og lot den gjelde fra nyttår 2022. Ifølge WWF ville det gitt 34 milliarder kroner inn i statskassen.

– Det er absurd at staten skal subsidiere oljeselskapene helt fram til 2028 basert på et midlertidig prisfall i 2020, sa WWFs generalsekretær Karoline Andaur i en pressemelding da WWFs beregninger ble offentliggjort i slutten av september.

[ Etterlyser stortingsmelding om klimafinans ]