Forskning peker mot at kjønnsrollene kan ha blitt forsterket under pandemien

– Dette er ikke overraskende, mange mødre har nok følt at de ikke strekker til, sier forfatter Therese G. Eide, skaperen bak Intet nytt fra hjemmefronten, en selvbiografisk tegneserie om livet som småbarnsmor.

Eide kjenner seg igjen i mye av funnene i rapportene.

– Kjønnsrollene blir nok mye tydeligere når man er mye hjemme, sier hun.

Dette tror forskere kan ha bidratt til at unge mødre har følt på mer angst og depresjon.

Gallup-rapporten for 2020 viser at globalt har kvinner med unge barn hjemme opplevd å måtte bære mye byrdene når det gjaldt stress, bekymringer, sinne og tristhet. Også i Norge har man funnet lignende tendenser.

Miriam Sinkerud Johnson, førsteamanuensis i psykologi ved OsloMet, har gjennomført en studie på foreldrestress, utbrenthet og symptomer på angst og depresjon hos foreldre under den første nedstengningen i mars og april 2020. Hun forteller at et av funnene var at mødre opplevde mer stress i rollen som forelder. Funnene fra studien er en del av et større forskningsprosjekt som har kartlagt psykisk helse under covid-19 pandemien i Norge.

[ FN advarer om psykisk koronakrise. I Norge er angst og depresjon nær tredoblet ]

– Man mistet mange av de faste holdepunktene

Forfatter og tegneserieskaper Therese G. Eide sier at den første nedstengningen opplevdes som spesiell tung. I fjor kom hun ut med en bok, Koronadagbøkene, en samling tegninger som skildrer hennes opplevelse med å være mor under den første nedstengningen i mars 2020.

– Jeg merket det ikke før det var over, fordi det var så intenst, sier hun.

Hun forteller om mange situasjoner som var vanskelige å takle som forelder.

– Man mistet mange av de faste holdepunktene. Systemene man var avhengig av forsvant, sier hun.

Med dette mener hun blant annet skolen og barnehager, men også besteforeldre, familie og venner.

– Det var mye man måtte finne ut av på egen hånd, når man tidligere for eksempel kunne høre med andre foreldre som man møtte i garderobene på skolen. Alt dette forsvant.

---

Stress og angst under pandemien

• En norsk studie har forsket på stress, utbrenthet og symptomer på angst og depresjon blant 2868 foreldre på to måletidspunkt: under den første nedstengningen i mars og april 2020, og tre måneder etter at distanseringstiltakene var opphevet. 23 prosent av foreldrene i studien svarte at de opplevde vesentlige nivåer av angst og depressive symptomer. 34 prosent av de yngste foreldrene, som var mellom 21 og 30 år, svarte det samme.
• Ifølge Gallups rapport, svarte 40 prosent av dem at de hadde opplevd mye stress «den siste dagen.» Det er det høyeste tallet på 15 år.
• Gallup-rapporten viser at totalt 80 prosent av de som deltok i undersøkelsen svarte at COVID-19 hadde påvirket dem på en eller annen måte.
• Den amerikanske sosiologen Arlie Hochschild har definert begrepet «det tredje skiftet», som viser til kjønnsforskjellene som kommer fram gjennom administrering av hverdagen. Det handler om at kvinnen ofte får ansvar for å fordele oppgaver, og som står for tankearbeid, koordinering, planlegging og organisering. Dette innebærer en praktisk, emosjonell, sosial og moralsk dimensjon.

---

– Mødre har båret den største arbeidsbyrden i hjemmet

Psykologen Miriam Sinkerud Johnson sier at det har blitt spekulert i at funnene om at mødre opplever mer stress kan indikerer at de kan ha båret den største arbeidsbyrden i hjemmet under nedstengningen. Det kan antyde at mødre har hatt mer ansvar når det gjelder å drive hjemmeskole, å ta seg av små barn og samtidig være i arbeid. Dette kan ha bidratt til mer stress, angst og depresjon hos mødre i Norge.

– Ansvaret for det administrative i hjemmet ligger ofte hos kvinnen, opplever Therese G. Eide.

Hun sier at kvinner ofte føler mer ansvar for at alt i hjemmet skal fungere som det skal, selv i tilfeller der man vanligvis har god arbeidsfordeling.

– Man blir gjerne den som minner om at «nå må du vaske, nå må du ta klesvasken.»

– Man glemmer seg selv

Ifølge Sinkerud Johnson er det flere grunner til at foreldre har opplevd mer stress og angst.

– Det er viktig å ta hensyn til alle faktorene som har bidratt til at nedstengningen var krevende for foreldre. Det kan for eksempel være sosial isolasjon, tap av egentid og sosial støtte, dårlig søvn, bekymring, frustrasjon, frykt for at en selv og andre familiemedlemmer skal bli smittet og tap av viktige sosiale arenaer for foreldre og barn.

Dette er noe Eide også har merket som mor.

– Jeg opplevde at det var vanskeligere å koble av. Når man prioriterer sine barn og arbeid, så glemmer man seg selv. På dagtid var jeg med barna, og kveldene gikk til jobb. Jeg følte at jeg nedprioriterte min egentid, sier hun.

[ Likestillingens julemysterium ]

– Sa at det ville gå bra

Samtidig sier forfatteren at hun opplevde det som positivt å måtte holde moralen oppe for barna sine.

– Jeg kunne lett gått mer inn i dommedagstenkning hvis jeg ikke hadde barn.

Hun sier at det var viktig for henne å forsikre barna sine om at det ville gå bra, at det ville komme vaksiner og at man forsket på sykdommen.

– Dette var noe jeg gjentok mye, og jeg tenker at det hjalp meg med å ikke gå helt i kjelleren.

Mer sinte på egne barn

Martine Sinkerud Johnson sier at en tredjedel av foreldrene i undersøkelsen deres oppga at de hadde vært mer sinte på egne barn under den første nedstengningen. Denne tendensen var ikke tilsvarende høy etter at distanseringstiltakene ble opphevet.

«Vi fant at grad av foreldrestress og symptomer på angst og depresjon sank betraktelig etter at distanseringstiltakene var opphevet sammenlignet med under nedstengningen, som indikerer at det kan være en sammenheng mellom foreldrenes opplevde stressnivå og nedstengningen,» skriver hun.

Yngre foreldre opplever mest stress og angst

Den norske rapporten viser også at nesten en fjerdedel av foreldrene rapporterte om angst og depressive symptomer, og enda flere blant yngre foreldre. I tillegg viser rapporten at å være yngre forelder også var knyttet til mest utbrenthet.

[ Volden mot kvinner øker under koronapandemien ]

Dette mener forskerne bak rapporten kan henge sammen med at yngre foreldre ikke er like vant til foreldrerollen og at de ofte har yngre barn som krevde mer tilsyn. Foreldre uten jobb og foreldre med tidligere psykiske lidelser var også blant de som rapporterte om flere psykiske plager.

Til slutt sier Sinkerud Johnson at man vet foreløpig lite om langtidskonsekvensene av pandemien for foreldres psykiske helse.

– Dette bildet får vi først når pandemien er over og vi kan kartlegge eventuelle langtidskonsekvenser sett over tid.