Solberg frykter FN-mål kan ryke

På FN-dagen for funksjonshemmede i dag ønsker Solberg (H) å signalisere at regjeringen satser bredt for å løfte funksjonshemmedes rettigheter, både i Norge og globalt.

Til intervju med Vårt Land på statsministerens kontor har hun med seg utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) og kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V).

– Vi skal framover håndtere de store klimakrisene, og samtidig skape utvikling for folk flest. Et viktig poeng i den sammenheng er at vi ikke lar dem som befinner seg aller bakerst i køen bli stående tilbake, sier Solberg.

LES MER: De mest sårbare skal om bord

Leder FN-arbeid

FNs generalsekretær Antonio Guterres forlenget tidligere i år Erna Solbergs verv som en av to ledere av pådrivergruppen for bærekraftsmålene for 2030. Statsministeren vedgår at det kan bli vanskelig å nå flere av de 17 hovedmålene, selv om mange av undermålene ligger bedre an.

– Funksjonshemmede er ofte de som blir parkert mest på sidelinjen, som ikke får delta, som ikke får utdanning og muligheter for jobb. Mange steder er det også belagt med skam å være funksjonshemmet. Men hvis vi ikke når fram til disse aller fattigste og mest sårbare, så betyr jo det at vi ikke klarer å nå de store målene om utdanning til alle, og å utrydde fattigdom og sult, sier Solberg.

Målrettede tiltak

Anslagsvis 15 prosent av verdens befolkning lever med ulike typer av funksjonsnedsettelser, hvorav minst 80 prosent i utviklingsland. Det tilsvarer rundt 800 millioner funksjonshemmede i den fattigste delen av verden – et tall som kan bli fordoblet innen 2050.

– Skal vi nå de målene verden har satt seg for 2030, er det ekstremt viktig med målrettede tiltak for å bedre rettighetene og mulighetene til funksjonshemmede, understreker statsministeren.

LES OGSÅ: Mer religion i bistanden?

Bevilget ekstra millioner

Som fersk utviklingsminister har Dag-Inge Ulstein lansert en ekstrabevilgning på 100 millioner kroner årlig over de neste fire årene, øremerket funksjonshemmede i utviklingspolitikken.

– Behovene er enorme. Eksempelvis har minst halvparten av utviklingshemmede barn i utviklingsland ikke tilgang til skole i det hele tatt, sier Ulstein.

Totalt 400 millioner kroner over fire år skal gå til land i Afrika sør for Sahara, primært Uganda, Mosambik, Niger og Sør-Sudan. Nesten 70 prosent av beløpet skal neste år kanaliseres gjennom 15 norsk organisasjoner, koordinert av Atlas-alliansen.

Ros fra organisasjoner

– Etter at KrF og Ulstein kom i regjering har vi sett en helt annen satsing enn før på å sette rettighetene til funksjonshemmede og andre marginaliserte grupper på dagsorden. 100 millioner ekstra er imidlertid relativt beskjedent, når vi har et bistandsbudsjett som nærmer seg 40 milliarder kroner, sier daglig leder Morten Eriksen i Atlas-alliansen.

Han representerer 17 organisasjoner, fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon til Blindeforbundet og Mental Helse, og har i årevis drevet målrettet kampanje for å øke utviklingsinnsatsen for funksjonshemmede.

LES MER: I hemmelighet til Mali

Lavere andel av bistanden

Ifølge Atlas-alliansen var bare 0,4 prosent av Norges totale bistand i 2016 øremerket funksjonshemmede, ned fra 1,0 prosent ved tusenårsskiftet.

Solberg og Ulstein påpeker at bistandsbudsjettet i rene kroner er mer enn tredoblet siden 2000, og sier at regjeringen ikke har planer om noe prosentmål på hvor mye av bistanden som skal øremerkes funksjonshemmede.

– Vi må slutte å snakke om at funksjonshemmede har spesielle behov og spesielle rettigheter. De har faktisk akkurat de samme behovene og rettighetene som oss funksjonsfriske, det være seg til utdanning, helse eller å få tatt seg en dusj. Dette perspektivet prøver jeg å løfte fram i alle innlegg og taler vi har rundt om i ulike fora, sier Ulstein.

Indikasjon på samfunnskvalitet

– Måten vi behandler funksjonshemmede på ser jeg som en veldig god indikasjon på et samfunns tilstand og kvalitet. Tiltak for å bedre denne gruppens rettigheter er viktig også fordi det bidrar til å endre mentalitet og holdninger i samfunnet, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande.

Hun mener Norges arbeid for å fremme funksjonshemmedes menneskerettigheter, og ikke ensidig snakke om omsorgstilbud, også kan bidra til å endre holdninger i land, kulturer og religioner der funksjonshemming er knyttet til synd og skam.

– En som er med i min pådrivergruppe for FNs bærekraftsmål, namibiske Eddi Ndopu, har en muskelsvinnsykdom og sitter i rullestol. Hans store ambisjon er å få lov til å reise ut i verdensrommet og holde en tale derfra til verden, om at funksjonshemmede kan gjøre alt, smiler statsminister Erna Solberg.

Minst framgang i Afrika

Solberg sier at bildet av den globale fattigdomsutviklingen nå er i ferd med å endre seg. Hun påpeker at hovedgrunnen til at flere av FNs tusenårsmål ble nådd i 2015, var sterk økonomisk vekst i Kina, som fikk hundrevis av millioner ut av dyp fattigdom, samt god vekst også i India og det øvrige Asia.

– Framover er det Afrika sør for Sahara som vil utgjøre det største antallet fattige, der Nigeria om noen år vil være det landet i verden som har aller flest fattige. Det henger sammen med manglende jobbskaping, og da havner funksjonshemmede bakerst i køen, sier Erna Solberg.

LES MER:

[ Norges Handikapforbund: – Vi har kommet veldig kort i Norge ]

---

3. desember

• Ved slutten av FNs tiår for funksjonshemmede i 1992 besluttet FNs generalforsamling å etablere 3. desember som internasjonal dag for funksjonshemmede.
• Målet er å fremme funksjonshemmedes rett til å delta i alle deler av samfunnet, både politisk, sosialt, økonomisk og kulturelt.
• Over én milliard mennesker lever med en form for funksjonshemming.
• 80 prosent av funksjonshemmede bor i utviklingsland.
• 50 prosent av funksjonshemmende har ikke råd til helsetjenester. (Kilde: FN)

---